Desperat?

[Gjest Gunnar]

Det er nå tre mnd. siden samboeren min forlot meg.

Jeg har det ikke noe bedre nå enn da hun slo opp.

Jeg går ut på utesteder i helgene, men føler at det lyser desperasjon av meg etter å finne meg en ny dame selv om jeg ikke er så veldig interressert i det akkurat nå.

Jeg har kun øynene åpne for eksdama, men likevel virker det som om andre damer skyr meg som pesten. (Jeg er ikke full).

Jeg har fått høre fra flere at jeg er en attraktiv gutt og er søt og snill, men selvtilliten er ikke på topp nå etter bruddet, for jeg fikk ikke noe svar på hvorfor hun forlot meg.

Det var selvsagt en annen inne bildet.

Jeg er 27 år og føler at jeg aldri vil få oppleve kjærligheten mer.

Jeg er klar for å slå meg til ro og orker ikke dette kjøret lenger.

Jeg hadde slått meg til ro sammen med henne, men jeg tok henne vel for gitt...

Jeg elsker henne enda. Hun var alt for meg.

[pipestilk]

hmm... skulle ønske du var min gunnar som ville ha meg tilbake....

men nok om det.

det er noe dritt å ikke komme videre etter forhold. er der selv. han er det flotteste jeg vet, men vet ikke om jeg kanskje fortjener noen som liker meg også...

at damer skyr deg på byen når du kun har øyne for henne er vel ikke så rart... time heals. kanskje. høy musikk er også bra. har ingen svar til deg, men du spurte da heller ikke om noe. men nå kommer sommeren, kanskje den fører noe med seg?

[Gjest Gunnar]

hmm... skulle ønske du var min gunnar som ville ha meg tilbake....

men nok om det.

det er noe dritt å ikke komme videre etter forhold. er der selv. han er det flotteste jeg vet, men vet ikke om jeg kanskje fortjener noen som liker meg også...

at damer skyr deg på byen når du kun har øyne for henne er vel ikke så rart... time heals. kanskje. høy musikk er også bra. har ingen svar til deg, men du spurte da heller ikke om noe. men nå kommer sommeren, kanskje den fører noe med seg?

Heisann.

...Nei, det var vel egentlig ikke noe å spørre om i en slik sammenheng egentlig..

Måtte bare få det ut. Det er tungt å bære på.

Det er utrolig hvor lite verdt man føler seg når man har blitt dumpet til fordel for en annen. Bare helt sånn uten noe forvarsel.

Det er vanskelig å komme seg videre.

Klarer liksom ikke å gi slipp på følelsen av at jeg kanskje vil vinne henne tilbake igjen selv om det ser veldig mørkt ut nå.

Måtte bare vite om der er flere slike arme sjeler som meg ute i verden. Jeg føler meg ganske så alene og forferdelig ensom selv om vennene mine støtter meg så godt de kan.

De sier at hun ikke var noe å samle på o.l.

Det er det dummeste jeg hører. Hvordan kan de vite det?

Det var den herligeste dama jeg har kjent.

Derfor er det veldig vanskelig å tenke noe annet enn at jeg vil ha henne tilbake.

Det kan vel umulig være så lett å hoppe fra et forhold og rett over i et annet..?

Er det noen som har erfaring med dette?

Jeg hadde iallfall aldri klart å tilpasset og forholdt meg til en annen person så fort.

Jeg trenger iallfall tid, men akkurat nå føler jeg meg som verdens gamleste 27 åring.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Siden ingen andre har gjort det, kommer jeg med de klassiske rådene:)

Plei deg selv! Tren, vær med kompiser, reis bort og opplev noe nytt! Jovisst virker det meningsløst uten henne, men før du vet ordet av det tar du deg selv i å ikke ha tenkt på henne på mange timer! Etter hvert blir spriket mellom hver gang du tenker på henne større og større.

Utested er ikke akkurat det beste stedet å finne noen ny, spør du meg. Hvorfor ikke få noen fler jentevenner (og guttevenner for den saks skyld), f.eks. gjennom fritidsaktiviteter av forskjellige slag. Fotoklubb, golfklubb, rideklubb, treningsstudio, hundeklubb... osv... Finn noe du interesserer deg for, og tenk litt i nye baner!

Utvikle deg selv, så vil du bli mer "tiltrekkende"! Dette er særlig viktig nå som selvtilliten er på bånn. Kanskje gjør du som meg, nemlig finner ut at du har det så bra singel at du vil vente enda litt for å "finne dame"... (og da finner du typisk nok noen med en gang)

Hvorfor ikke bare drit i å dra ut på byen? Reis bort i helgene med kamerater, fettere, brødre og familie istedet!

[Nemesis]

Heisann.

...Nei, det var vel egentlig ikke noe å spørre om i en slik sammenheng egentlig..

Måtte bare få det ut. Det er tungt å bære på.

Det er utrolig hvor lite verdt man føler seg når man har blitt dumpet til fordel for en annen. Bare helt sånn uten noe forvarsel.

Det er vanskelig å komme seg videre.

Klarer liksom ikke å gi slipp på følelsen av at jeg kanskje vil vinne henne tilbake igjen selv om det ser veldig mørkt ut nå.

Måtte bare vite om der er flere slike arme sjeler som meg ute i verden. Jeg føler meg ganske så alene og forferdelig ensom selv om vennene mine støtter meg så godt de kan.

De sier at hun ikke var noe å samle på o.l.

Det er det dummeste jeg hører. Hvordan kan de vite det?

Det var den herligeste dama jeg har kjent.

Derfor er det veldig vanskelig å tenke noe annet enn at jeg vil ha henne tilbake.

Det kan vel umulig være så lett å hoppe fra et forhold og rett over i et annet..?

Er det noen som har erfaring med dette?

Jeg hadde iallfall aldri klart å tilpasset og forholdt meg til en annen person så fort.

Jeg trenger iallfall tid, men akkurat nå føler jeg meg som verdens gamleste 27 åring.

Tiden leger alle sår, selv om det er vondt å bli dumpet til fordel for en annen. Dårlig gjort å hoppe rett inn i et nytt forhold... Hvis hun er den herligste jenta du har kjent kan du ikke være så verst selv! Ta tiden til hjelp og nyt livet! Nå har du bare deg selv å ta hensyn til, det må vel være litt deilig det også?