Underkastelse - lydighet

[Gjest Fanget]

Jeg tenner vanvittig på å bli dominert. Mannen min liker det ikke.

Jeg har prøvd å fortrenge lystene mine, Men tror ikke jeg kan leve uten den delen av meg selv.

Det har vokst fram i meg i det siste.

Jeg vil ikke være utro, men jeg vil leve det ut.

Noen som har råd? Å bryte opp familien pga. mine lyster, virker heller ikke forlokkende.

Jeg har funnet en chattekanel, som pirrer. Jeg er der litt for mye.

Det føles likevel riktig.

[Gjest Shallow_Hal]

Kanskje du burde snakke med ham om hvorfor han ikke liker det, om du ikke allerede har gjort det.

Det er MANGE feilforestillinger om hva det hele handler om. Det kan jo hende at han ikke ser leken i det?

[Gjest Gro Isachsen, Sexpert]

Jeg tror det er mange som deg, som etter å ha etablert familie har oppdaget at de har andre lyster enn partneren. Du antyder selv dilemmaet ditt siden du skriver at mannen din ikke liker at du inntar en underkastende rolle under seksuell aktivitet. Det betyr antageligvis at han selv ikke ser seg i rollen som dominant. Tror det er nesten umulig å lære ham en slik rolle om den ikke er den del av fantasilivet hans.

Jeg vil anta de fleste som deler dine lyster vil vedkjennes seg dem dersom partneren leter etter gjenklang for en slik orientering. enten så treffer slike forslag i mellomgulvet eller så gjør de det ikke.

Så å prøve å overtale ham er neppe mulig. Kanskje du kan få ham med på en lightversjon av dine lyster, men om han ikke setter pris på dem er det lite trolig en slik seanse vil gi deg noen tilfredstillelse heller.

Siden du verken vil være utro eller kan leve uten den delen av deg selv har du det ikke enkelt. Det er ditt valg og det er uansett vansekelig for deg. Beklager at jeg ikke kan gjøre valget ditt enklere.

[slavinnen]

Jeg er også aktiv på mange chattekanaler, og du har kanskje truffet på meg der *s*. Du ser ut av nicket mitt hva jeg, men jeg har et annet nick jeg bruker på kanaler. Jeg lever i et BDSM-forhold. Jeg traff mannen min for 6 år siden, gjennom en kontaktannonse der han søkte etter en slavinne, formålet med denne annonsen var vel for oss begge og få en sexpartner.

Ting utviklet seg derimot annerledes. Jeg turte ikke helt å akseptere mine lyster og derfor la vi det på hyllen. Jeg var hele tiden klar over at han var Dominant, men klarte ikke helt og kombinere meg selv i en slavinne-rolle. Jeg kan vel takke BDSM-miljøet på nettet for at jeg har turt å komme ut av skapet. Det hjelper og finne folk der ute i samme situasjon. Nå er vi aktive i miljøet i RL også, og det føles godt.

Derimot har jeg truffet maaaange ute på kanalene som lurer på det samme som du gjør. I vårt tilfelle er det kjærlighet som har holdt oss sammen; han undertrykte jo bevisst sine lyster fordi han elsket meg så høyt at han ikke ønsket å leve ut sin legning med andre (jeg ga ham lov til dette). Han har levd undertrykt i et 5-års langt ekteskap fordi at kjærligheten var sterkere.

Snakk med din mann; si at dette er et behov du har - det er noe du er. Kanskje han lar deg få leve ut dine fantasier med andre om han ikke kan oppfylle dem selv? Før du evt. bryter ut - så tenk over om kjærligheten er så sterk at du klarer og undertrykke din legning. Er den ikke så sterk - så ville jeg ha brutt ut. For min egen del: Dersom min mann hadde kommet til meg og sagt at han ikke var Dominant likevel, så hadde jeg nok klart meg uten. Kjærligheten er sterkest hos oss - og den setter vi helt klart foran seksualiteten.

Trenger du mer råd og hjelp om emnet, så kan vi godt mailes.

[knappologen]

Å forvente at han skal være dominerende mot deg, er å forvente for mye. For når man snakker om dominans /underkastelse er det svært mye av det som minner om overgrep og voldtekt.

Om han er oppriktig glad i deg, vil der være vanskelig for ham å gjøre noe så motbydelig. Selv om det bare skulle få form av lek eller rollespill, vil assosiasjonen til å gjøre noe veldig galt mot deg likevel være der.

Være heller glad for at han er som han er og kutt utt den der cahttekanalen du har vært på. Det frister deg bare altfor mye.

[Gjest Fanget]

Jeg er også aktiv på mange chattekanaler, og du har kanskje truffet på meg der *s*. Du ser ut av nicket mitt hva jeg, men jeg har et annet nick jeg bruker på kanaler. Jeg lever i et BDSM-forhold. Jeg traff mannen min for 6 år siden, gjennom en kontaktannonse der han søkte etter en slavinne, formålet med denne annonsen var vel for oss begge og få en sexpartner.

Ting utviklet seg derimot annerledes. Jeg turte ikke helt å akseptere mine lyster og derfor la vi det på hyllen. Jeg var hele tiden klar over at han var Dominant, men klarte ikke helt og kombinere meg selv i en slavinne-rolle. Jeg kan vel takke BDSM-miljøet på nettet for at jeg har turt å komme ut av skapet. Det hjelper og finne folk der ute i samme situasjon. Nå er vi aktive i miljøet i RL også, og det føles godt.

Derimot har jeg truffet maaaange ute på kanalene som lurer på det samme som du gjør. I vårt tilfelle er det kjærlighet som har holdt oss sammen; han undertrykte jo bevisst sine lyster fordi han elsket meg så høyt at han ikke ønsket å leve ut sin legning med andre (jeg ga ham lov til dette). Han har levd undertrykt i et 5-års langt ekteskap fordi at kjærligheten var sterkere.

Snakk med din mann; si at dette er et behov du har - det er noe du er. Kanskje han lar deg få leve ut dine fantasier med andre om han ikke kan oppfylle dem selv? Før du evt. bryter ut - så tenk over om kjærligheten er så sterk at du klarer og undertrykke din legning. Er den ikke så sterk - så ville jeg ha brutt ut. For min egen del: Dersom min mann hadde kommet til meg og sagt at han ikke var Dominant likevel, så hadde jeg nok klart meg uten. Kjærligheten er sterkest hos oss - og den setter vi helt klart foran seksualiteten.

Trenger du mer råd og hjelp om emnet, så kan vi godt mailes.

Tusen takk for svar. Det gjorde godt, selv om jeg ble trist.

Nei, min mann vil ikke la meg leve meg ut slik, han mener det er perverst, og jeg har bare ytret frampå om å prøve litt...Sexleketøy osv. er også et tabuområde i vårt samliv.

Gjennom chattekanaler har jeg nå funnet en mann, som jeg snakker endel med. Vi mailer, og vi samtaler på telefonen.

Mange følelser har stormet gjennom meg. Noe som førte til innleget mitt.

Kvinner jeg har snakket med på ulike kanaler, har ønsket meg velkommen som sub. Uten noe om og men, de vet hva jeg vil, kjenner seg igjen i alt jeg har fortalt.

Det skremte meg litt, men jeg har funnet en ro i erkjennelsen.

Jeg vet ikke om jeg bryter ut, han fortjener det vel. Kjærligheten er ikke så sterk, fordi vi er så ulike i også andre ting.

Jeg vet jeg blir å dra for å treffe denne mannen, så får tiden vise.

Jeg lever ikke uten dette, selv om jeg må leve et dobbeltliv.

Takk igjen for svar.

[Montecristo]

Hei Fanget

Innleggene ditt traff.

Er i akkurat samme situasjon, borsett fra at jeg savner en lydig.

Hva gjør en ?