Går det an å være for snill??

[Gjest Niceguy]

Det var det som var grunnen til at min elskede samboer gjennom et år dumpet meg.

Selvfølgelig hadde vi våre krangler og diskusjoner vi også, men jeg prøvde å unngå det hvis det gikk.

Jeg mener at et forhold skal være slik at partene skal kunne føye seg etter hverandre.

Liker ikke damer snille menn?

Hun sa at jeg var for snill og rolig og kjedelig for henne.

Hun trengte mer action...

Vi hadde ofte sex og begge elsket å ha sex med hverandre.

Livet er meningsløst.

[Gjest Miletta]

Det går nok an å bli for snill, men tror ikke jeg ville dumpet en type for det...

Jeg er selv vant til å føye meg for typer for å unngå krangler, og jeg var sammen med en som gjorde det samme med meg. Det var utrolig deilig at vi aldri kranglet skikkelig, bare noen korte diskusjoner en sjelden gang. Det var ikke pga. kjedsomhet at det ble slutt....

Men det er jo litt lettere å komme over et brudd når man kan kalle eksen en STOR JÆVLA DRITTSEKK enn hvis han egentlig var snill....

Dette var vel ikke svar på spørsmålet ditt, men....

[Tonette]

Jeg har funnet meg en snill og god mann og er fornøyd med det

Jeg forstår heller ikke hvorfor det går så mange snille menn rundt og er ledige på markedet, mens drittsekkene får damer i fleng.

[dick of fury]

Det går nok an å bli for snill, men tror ikke jeg ville dumpet en type for det...

Jeg er selv vant til å føye meg for typer for å unngå krangler, og jeg var sammen med en som gjorde det samme med meg. Det var utrolig deilig at vi aldri kranglet skikkelig, bare noen korte diskusjoner en sjelden gang. Det var ikke pga. kjedsomhet at det ble slutt....

Men det er jo litt lettere å komme over et brudd når man kan kalle eksen en STOR JÆVLA DRITTSEKK enn hvis han egentlig var snill....

Dette var vel ikke svar på spørsmålet ditt, men....

Det går absolutt an å være for snill!

Samboeren min er av og til så dum-snill at det grenser til det å være naiv!

Og det er ikke tiltrekkende........

Man skal ikke la vær å krangle fordi man ikke liker det, av og til trengs det litt krangling!

[Gjest kjedelig]

Menn som kan smøres på brødskiva er ikke så veldig tiltrekkende. De som aldri har egne meninger men overlater alle avgjørelser til partneren er kjedelig. De som aldri finner på noe selv, alt som skal skje avhenger av partneren.

Kjedelig!

[avil]

Jenter skryter ofte av hvor mooodne de er, mens menn er så uuuumodne (hørt i det uendelige av folk i tjueåra). Men selv om jenter kanskje er gode til å rydde etter seg, lage mat og føre dype samtaler (eller hva de nå mener med moden), så foretar de fleste UMODNE valg når de finner menn. Først senere i livet, for noen aldri, går det et lys opp for dem. Snille menn er bedre enn drittsekker!

Fra at én umoden jente har forlatt deg for å søke lykken hos nærmeste landeveisrøver, og til å si at livet er meningsløst.....vel, det fins en middelvei.

I mellomtiden får du drikke en halv flaske vodka, være spydig mot noen svartkledde damer, bomme røyk av dem og si at du er anarkist. Så får du ihvertfall noen one-night-stands.

[Gjest Niceguy]

Det går absolutt an å være for snill!

Samboeren min er av og til så dum-snill at det grenser til det å være naiv!

Og det er ikke tiltrekkende........

Man skal ikke la vær å krangle fordi man ikke liker det, av og til trengs det litt krangling!

Jaja..

Det spørs om jeg skal bli en drittsekk da som skal krangle om alt.. :-)

[Gjest pirrka]

Jenter skryter ofte av hvor mooodne de er, mens menn er så uuuumodne (hørt i det uendelige av folk i tjueåra). Men selv om jenter kanskje er gode til å rydde etter seg, lage mat og føre dype samtaler (eller hva de nå mener med moden), så foretar de fleste UMODNE valg når de finner menn. Først senere i livet, for noen aldri, går det et lys opp for dem. Snille menn er bedre enn drittsekker!

Fra at én umoden jente har forlatt deg for å søke lykken hos nærmeste landeveisrøver, og til å si at livet er meningsløst.....vel, det fins en middelvei.

I mellomtiden får du drikke en halv flaske vodka, være spydig mot noen svartkledde damer, bomme røyk av dem og si at du er anarkist. Så får du ihvertfall noen one-night-stands.

[Suna]

Jaja..

Det spørs om jeg skal bli en drittsekk da som skal krangle om alt.. :-)

Hva med å ha en mening? Det er direkte kjedelig når noen bare jatter med for å få "slutt på kranglingen". Kanskje der er en grunn for at den ene starter en diskusjon, og om h*n ikke får noen svar tilbake så står saken på stedet hvil.

Kverulanter er ikke spesielt spennende det heller, mener nå jeg. Tror ikke at det går an å være for snill, men det går an å være fòr meningsløs, fòr svak, fòr initiativløs eller fòr uselvstendig..

Mener nå

[Gjest Niceguy]

Hva med å ha en mening? Det er direkte kjedelig når noen bare jatter med for å få "slutt på kranglingen". Kanskje der er en grunn for at den ene starter en diskusjon, og om h*n ikke får noen svar tilbake så står saken på stedet hvil.

Kverulanter er ikke spesielt spennende det heller, mener nå jeg. Tror ikke at det går an å være for snill, men det går an å være fòr meningsløs, fòr svak, fòr initiativløs eller fòr uselvstendig..

Mener nå

I mitt tilfelle så sa jeg mine meninger til henne hvis det var uoverenstemmelser.

Jeg var vel litt for rolig for henne når vi var ute på livet.

Jeg liker å sitte å prate med venner og bekjente mens hun var vel den som fløy rundt og danset og flørtet.

Jeg hadde forsåvidt ikke noe imot det.

Vi hadde våre regler om hvor langt vi kunne gå.

Det var vel det som til syvende og sist skar seg.

Hun fant en annen som hun hadde lyst til å bli kjent med etter denne flørtingen.

Hun er nå sammen med denne karen.

Han var vel litt villere enn meg...

Jeg gjorde min del av husarbeid og andre daglige gjøremål, så hvis det er det hun mener med at jeg var for snill så vet ikke jeg.

Jeg liker å ha det ryddig rundt meg.

Det er vel normalt, eller skal ikke menn være slik?

[Suna]

I mitt tilfelle så sa jeg mine meninger til henne hvis det var uoverenstemmelser.

Jeg var vel litt for rolig for henne når vi var ute på livet.

Jeg liker å sitte å prate med venner og bekjente mens hun var vel den som fløy rundt og danset og flørtet.

Jeg hadde forsåvidt ikke noe imot det.

Vi hadde våre regler om hvor langt vi kunne gå.

Det var vel det som til syvende og sist skar seg.

Hun fant en annen som hun hadde lyst til å bli kjent med etter denne flørtingen.

Hun er nå sammen med denne karen.

Han var vel litt villere enn meg...

Jeg gjorde min del av husarbeid og andre daglige gjøremål, så hvis det er det hun mener med at jeg var for snill så vet ikke jeg.

Jeg liker å ha det ryddig rundt meg.

Det er vel normalt, eller skal ikke menn være slik?

Tror at det kommer an på hvor man er i livet. I perioder kan festing og flørting være det store, og det kan være kjekt at man er sammen med noen som er livlige. Andre tider vil verdier som du synes å ha, være viktig. Men vi ser jo hele tiden at folk velger både livsstil og partnere som ikke er så bra for dem. Og likeså at "gode" partnere vrakes fordi man ikke vet å sette pris på det gode man møter i livet.

Jeg synes at en mann som ser på sin partner som like mye verd, er en mann som også tar sin tørn i hjemmet. Det være matlaging eller rengjøring. At det kan for noen damer være så uvant at de tolker det som mindre mann, får vel stå på oppvekst-miljøet sin regning? Er selv vant med en far som arbeidet hardt og gjorde ingenting hjemme. Kjenner dermed at jeg er veldig takknemlig for en mann som lager mye mat og kan ta et tak i huset. Han er snill.

Likevel, synes jeg ofte at han er kjedelig og initiativløs. Skal HAN noe, kan han planlegge og ordne. Skal VI noe er det meg som skal foreslå, ordne og pakke. Enten det er VI - som partnere (hahhh! skjer så godt som aldri) eller familien på 3. DETTE irriterer meg av og til - ikke biten om å være snill.

Skulle jeg gjøre det slutt, ville jeg kanskje finne på å si noe sånt som: "tror at du er for rolig og for snill for meg. Du fortjener nok en dame som er like snill, for det er dessverre ikke jeg". Ble du no' smartere, eller gjør jeg vondt verre?

mvh.

[Gjest Solstrålen]

Skulle ønske jeg kunne forelske meg i en sånn som deg (som er snill), men jeg faller desverre bare for de store drittsekkene...

Det er jo ikke de som burde trekke damer, men sånn er det nok desverre.... desverre, desverre....

Jeg kan ikke huske å ha vært sammen med en fyr som noen gang har ryddet i leiligheten eller å vaske opp mer enn en eller to ganger i uka... enda verre er det at jeg sørger sånn over dem når det blir slutt, selv om jeg hele tiden har gått og ventet på at de skulle dumpe meg...

[Gjest Solstrålen]

Skulle ønske jeg kunne forelske meg i en sånn som deg (som er snill), men jeg faller desverre bare for de store drittsekkene...

Det er jo ikke de som burde trekke damer, men sånn er det nok desverre.... desverre, desverre....

Jeg kan ikke huske å ha vært sammen med en fyr som noen gang har ryddet i leiligheten eller å vaske opp mer enn en eller to ganger i uka... enda verre er det at jeg sørger sånn over dem når det blir slutt, selv om jeg hele tiden har gått og ventet på at de skulle dumpe meg...

[Gjest Niceguy]

Tror at det kommer an på hvor man er i livet. I perioder kan festing og flørting være det store, og det kan være kjekt at man er sammen med noen som er livlige. Andre tider vil verdier som du synes å ha, være viktig. Men vi ser jo hele tiden at folk velger både livsstil og partnere som ikke er så bra for dem. Og likeså at "gode" partnere vrakes fordi man ikke vet å sette pris på det gode man møter i livet.

Jeg synes at en mann som ser på sin partner som like mye verd, er en mann som også tar sin tørn i hjemmet. Det være matlaging eller rengjøring. At det kan for noen damer være så uvant at de tolker det som mindre mann, får vel stå på oppvekst-miljøet sin regning? Er selv vant med en far som arbeidet hardt og gjorde ingenting hjemme. Kjenner dermed at jeg er veldig takknemlig for en mann som lager mye mat og kan ta et tak i huset. Han er snill.

Likevel, synes jeg ofte at han er kjedelig og initiativløs. Skal HAN noe, kan han planlegge og ordne. Skal VI noe er det meg som skal foreslå, ordne og pakke. Enten det er VI - som partnere (hahhh! skjer så godt som aldri) eller familien på 3. DETTE irriterer meg av og til - ikke biten om å være snill.

Skulle jeg gjøre det slutt, ville jeg kanskje finne på å si noe sånt som: "tror at du er for rolig og for snill for meg. Du fortjener nok en dame som er like snill, for det er dessverre ikke jeg". Ble du no' smartere, eller gjør jeg vondt verre?

mvh.

Hei igjen.

Jeg ble vel litt klokere.

Hadde hun bare merket det før.

Men, en annen problemstilling....

Hvorfor kan ikke damer gi beskjed i klartekst om at det er noe galt i et forhold før det er for sent å gjøre noe med det.

Det var jo bare dette som tilsynelatende var problemet mellom oss som gjorde at hun valgte å bryte.

Selvfølgelig har jeg en mistanke om at den andre fyren spilte en større rolle i bruddet enn hun vil innrømme, men uansett så burde det kunne gå an å gi litt hint om at ting ikke er som det skal være.

Jeg har hørt og lest mange plasser at menn ikke tolker signalene fra kvinner om ting som ikke er som de skal være før det er for sent og hun har valgt å bryte forholdet.

Jeg mener at kvinner må kunne gi klar beskjed før det er for sent i stedet for å pakke det inn i en uforståelig setning.

Ja, jeg er vel litt bitter, men ikke så mye som det ser ut som...

Det verste er begynnt å gå over.

Uansett.. Takk for gode svar.

[Gjest Mina]

Hei igjen.

Jeg ble vel litt klokere.

Hadde hun bare merket det før.

Men, en annen problemstilling....

Hvorfor kan ikke damer gi beskjed i klartekst om at det er noe galt i et forhold før det er for sent å gjøre noe med det.

Det var jo bare dette som tilsynelatende var problemet mellom oss som gjorde at hun valgte å bryte.

Selvfølgelig har jeg en mistanke om at den andre fyren spilte en større rolle i bruddet enn hun vil innrømme, men uansett så burde det kunne gå an å gi litt hint om at ting ikke er som det skal være.

Jeg har hørt og lest mange plasser at menn ikke tolker signalene fra kvinner om ting som ikke er som de skal være før det er for sent og hun har valgt å bryte forholdet.

Jeg mener at kvinner må kunne gi klar beskjed før det er for sent i stedet for å pakke det inn i en uforståelig setning.

Ja, jeg er vel litt bitter, men ikke så mye som det ser ut som...

Det verste er begynnt å gå over.

Uansett.. Takk for gode svar.

Spør du meg er det gutter som ikke gir beskjed om hva som er galt før de stikker halen mellom beina og stikker....

[Suna]

Hei igjen.

Jeg ble vel litt klokere.

Hadde hun bare merket det før.

Men, en annen problemstilling....

Hvorfor kan ikke damer gi beskjed i klartekst om at det er noe galt i et forhold før det er for sent å gjøre noe med det.

Det var jo bare dette som tilsynelatende var problemet mellom oss som gjorde at hun valgte å bryte.

Selvfølgelig har jeg en mistanke om at den andre fyren spilte en større rolle i bruddet enn hun vil innrømme, men uansett så burde det kunne gå an å gi litt hint om at ting ikke er som det skal være.

Jeg har hørt og lest mange plasser at menn ikke tolker signalene fra kvinner om ting som ikke er som de skal være før det er for sent og hun har valgt å bryte forholdet.

Jeg mener at kvinner må kunne gi klar beskjed før det er for sent i stedet for å pakke det inn i en uforståelig setning.

Ja, jeg er vel litt bitter, men ikke så mye som det ser ut som...

Det verste er begynnt å gå over.

Uansett.. Takk for gode svar.

Kvinner er selvsagt ulike, liksom menn er. Men skal jeg tenke ut fra meg kan det være at man noen ganger synes selv at ting blir sagt klart, helst uten å såre. Og det er vel denne såre-biten som tas veldig alvorlig? Hun kan ikke forvente at du skal slutte å være rolig (for henne: kjedelig)? Skal man si at nå begynner vi å nærme oss en faresone, fordi jeg begynner å bli litt trøtt av at du er den samme hele tiden?

Jeg for min del har sagt i fra så godt jeg greier, og har sikkert såret mannen også. Så kryper han inn i skallet sitt og blir bare ENDA mer rolig enn før. Og når alt ser ut for å ha roet seg, så er ingenting forrandret.

Synes selv at jeg har ropt "ulv, ulv" så mange ganger at jeg ikke lenger vet hvordan jeg kan nå frem slikt at vi i alle fall forstår hverandre. Tror at jeg er i en løsrivningsfase. Vi har det som vi alltid har hatt det, og du skal ikke se bort i fra at når jeg endelig bryter, vil han føle at dette kom som "lyn fra klar himmel".

Selv om han er flink hjemme og med vårt barn, tar jeg ikke dette som hans måte å fortelle meg at han er glad i meg. Her får det komme litt klar tale av og til, og når det ikke gjør det, blir jeg uttafor og synes hverdagen blir veldig ensformig.

Konklusjon: Faren med å være niceguy, er at man kan havne i daglig tralt med å aldri overraske, bli kjedelig og traust.

Spørsmålet jeg vil stille er derfor: Må man være så kjedelig selv om man er snill??

mvh.

[Gjest Niceguy]

Kvinner er selvsagt ulike, liksom menn er. Men skal jeg tenke ut fra meg kan det være at man noen ganger synes selv at ting blir sagt klart, helst uten å såre. Og det er vel denne såre-biten som tas veldig alvorlig? Hun kan ikke forvente at du skal slutte å være rolig (for henne: kjedelig)? Skal man si at nå begynner vi å nærme oss en faresone, fordi jeg begynner å bli litt trøtt av at du er den samme hele tiden?

Jeg for min del har sagt i fra så godt jeg greier, og har sikkert såret mannen også. Så kryper han inn i skallet sitt og blir bare ENDA mer rolig enn før. Og når alt ser ut for å ha roet seg, så er ingenting forrandret.

Synes selv at jeg har ropt "ulv, ulv" så mange ganger at jeg ikke lenger vet hvordan jeg kan nå frem slikt at vi i alle fall forstår hverandre. Tror at jeg er i en løsrivningsfase. Vi har det som vi alltid har hatt det, og du skal ikke se bort i fra at når jeg endelig bryter, vil han føle at dette kom som "lyn fra klar himmel".

Selv om han er flink hjemme og med vårt barn, tar jeg ikke dette som hans måte å fortelle meg at han er glad i meg. Her får det komme litt klar tale av og til, og når det ikke gjør det, blir jeg uttafor og synes hverdagen blir veldig ensformig.

Konklusjon: Faren med å være niceguy, er at man kan havne i daglig tralt med å aldri overraske, bli kjedelig og traust.

Spørsmålet jeg vil stille er derfor: Må man være så kjedelig selv om man er snill??

mvh.

Man trenger ikke å være kjedelig for å være snill. Det kommer vel an på hva h*n mener med å være kjedelig. Alle er ulike og har ulike oppfatninger om hva som er kjedelig.

Dette er vel egentlig noe som hvert enkelt par bør klare å snakke med hverandre om og må kunne klare å tilpasse seg hverandre hvis de virkelig elsker hverandre.

Det kalles å føye seg.

I mitt tilfelle (det var jo derfor jeg skrev inn et innlegg her) ble det slutt mellom henne og ekstypen hennes før ,meg p.g.a. at han ble for vill for henne.

Det tok jeg til etterretning når jeg ble sammen med henne og var ikke så mye "aktiv" som jeg pleide å være.

Jeg hadde forøvrig ikke noe imot det for akkurat nå føler jeg at jeg er inne i en periode at jeg har lyst til å slå meg til ro og har rast ifra meg. Derfor passet dette meg egentlig utmerket. Jeg elsket jo henne.

Jeg ble jo ikke akkurat så rolig at jeg satt hjemme hele tiden, men jeg ble mer huslig enn jeg pleide å være før.

Jeg ryddet, vasket opp, vasket klær, laget mat o.s.v.

Jeg var aktiv nok som det var likevel med å gå ut blant venner og øvrige famile, men mindre enn før.

Derfor skjønnte jeg absolutt ingenting når den knusende beskjeden kom om at jeg var for rolig.

(Må jo nesten se ironien i dette) :-)

Det er fem års alderforskjell på oss. Hun 22 og jeg 27. Hun er vel litt for ung ennå, men hun har en datter og burde så absolutt ta hensyn til det... (Jeg er ikke faren).

[Suna]

Man trenger ikke å være kjedelig for å være snill. Det kommer vel an på hva h*n mener med å være kjedelig. Alle er ulike og har ulike oppfatninger om hva som er kjedelig.

Dette er vel egentlig noe som hvert enkelt par bør klare å snakke med hverandre om og må kunne klare å tilpasse seg hverandre hvis de virkelig elsker hverandre.

Det kalles å føye seg.

I mitt tilfelle (det var jo derfor jeg skrev inn et innlegg her) ble det slutt mellom henne og ekstypen hennes før ,meg p.g.a. at han ble for vill for henne.

Det tok jeg til etterretning når jeg ble sammen med henne og var ikke så mye "aktiv" som jeg pleide å være.

Jeg hadde forøvrig ikke noe imot det for akkurat nå føler jeg at jeg er inne i en periode at jeg har lyst til å slå meg til ro og har rast ifra meg. Derfor passet dette meg egentlig utmerket. Jeg elsket jo henne.

Jeg ble jo ikke akkurat så rolig at jeg satt hjemme hele tiden, men jeg ble mer huslig enn jeg pleide å være før.

Jeg ryddet, vasket opp, vasket klær, laget mat o.s.v.

Jeg var aktiv nok som det var likevel med å gå ut blant venner og øvrige famile, men mindre enn før.

Derfor skjønnte jeg absolutt ingenting når den knusende beskjeden kom om at jeg var for rolig.

(Må jo nesten se ironien i dette) :-)

Det er fem års alderforskjell på oss. Hun 22 og jeg 27. Hun er vel litt for ung ennå, men hun har en datter og burde så absolutt ta hensyn til det... (Jeg er ikke faren).

Tror du er inne på noe selv i innlegget ditt, Niceguy. Man må selvsagt ikke være kjedelig fordi om man er snill, men det synes ofte å følges ad. Så kan det være skremmende om hun følte at mye av dine endringer skjedde pga henne. Hun kunne ikke helt vite at du hadde fått rast litt fra deg kanskje? Vi bør komme hverandre i møte, men ikke gi den andre inntrykk av å "legge seg flat". Det gjelder for kvinner som blir dumpet av drittsekker, fordi de finner seg i alt, like mye som menn som løfter sine damer på pidestall.

Ikke at du nødvendigvis gjorde det, men når du ble rolig og ansvarlig, kunne kanskje hun flippe litt og tenke at barnet hadde en slags stabil balanse mellom dere to. Har sett dette før, og hun er jo ung da. Sikkert skremmende å føle at hun virkelig skulle tre inn i "voksen-verden" og fikk panikk.

mvh.

[Gjest Flisa Flishaugen]

Jeg slo opp med en som var "verdens snilleste" en gang. Jeg fikk helt noia av at han hele tiden spurte hva JEG ville!! Egentlig var han en morsom fyr som spilte revy og fikk folk til å ligge langflate og le. Men å være sammen med - var han som en matte som jeg følte (og fikk lyst) til å tråkke på. Han fikk frem det verste i meg. Ikke alt man kan sette fingeren på, liksom - han skjønte sikkert heller ikke hvorfor jeg gjorde det slutt.

Jeg husker jeg tok med faren min på kino, da han kom for å be meg med - ikke DET helelr sa han noe på,......men så er jeg veldig pappajente da! *s*

[Bassisten]

Been there done that. - Men det finst faktisk nokre jenter som likar sånne som oss også. - Fortsett å leite! Lukke til!