Vil han komme til meg???

[misspippi]

Jeg har i et år hatt et forhold til en gift mann, hvor vi begge ble veldig forelsket i hverandre da vi møttes, og hvor følelsene utviklet seg til sterke bånd mellom oss etterhvert. Jeg gjorde det tidlig klart for ham at jeg ikke ønsket noe elsker-elskerinneforhold, men at jeg ønsket et permanent forhold til ham. Han gav uttrykk for det samme etter en tid, og sa ting som gjorde at jeg trodde på ham. Han gjorde forsøk hjemme på å avslutte ekteskapet, men kona ville ikke akseptere at han gikk fra henne. Det endte med at hun ble syk, hvorpå han ikke greide å fullføre........likevel. Nå sitter jeg ganske knust igjen, og lurer på hvordan det er mulig. En ting er å tilgi et sidesprang, men her er det sterke følelser i sving. Han har sagt at han ikke elsker henne lenger, men at han kan ofre sin egen "lykke". Det skal nevnes at jeg er enslig, og ikke må "ofre" noe. Jeg bare forstår rett og slett ikke at det er mulig. Det skal også nevnes at han ikke har barn med henne, har ingen tidligere "sidesprang", og at hun ikke lenger er syk. Han har brutt med meg for å la tiden jobbe....................

[jentepus]

Hei, det virker ikke som han har tenkt til det..Han var sikkert veldig glad i deg, men det ser ut som han har valgt å bli hos kona.

Hadde det vært seriøst(ikke vondt ment) så hadde han vært hos deg med en gang alt var ordnet opp hjemme. Jeg håper du ikke løper rett til han hvis han plutselig kommer tilbake..da ville jeg i værtfall krevd beviser, at han har flyttet ut, sep.papirer. Jeg håper det ordner seg til det beste for deg, for det er nok du som sitter igjen og har det helt for jævlig.. Det beste hadde nok vært å stille et ultimatum, og stå ved det.. klem fra meg

[Gjest maria]

Unnskyld meg, men tenkte du ikke overhodet på at dette kunne bli utfallet når du gikk inn i et forhold med en mann som allerede var gift?? Det er virkelig synd på deg siden du har fått det vondt pga av dette, men jeg har faktisk vært i den situasjonen som den "bedratte hustru". Og tro meg; det er like ille for den andre parten. Heller ikke min mann reiste fra meg og vi er fortsatt sammen. Men det har kostet mere enn du aner. Vi skal nå til familierådgivning for å prøve å ordne opp i alt. Det er ofte en grunn til at vi er utro og den største grunnen er kommunikasjonsproblemer på hjemmebane. Og når alt ikke er greit hjemme og komplimentene til hverandre blir sjeldnere så er det lett å flørte med andre, når så denne flørten blir besvart er det igjen lettere å "dra`n" litt lengere en planlagt.

Sorry,,,,, men han har nok tatt valget. Tenk deg om neste gang du kommer i en slik situasjon. Tenk på at det sitter en hjemme og venter, og at sjansene dine er faktisk minimale så lenge han kjører "dobbelt". Det finnes nok av mannfolk som sikkert vil ha deg og som er ærlige mot deg.

Legen min sa til meg; Utroskap skjer i 40% av alle parforhold. Som oftes er ikke dette nok til at man forlater hverandre.

Og det jeg har funnet ut;

Det er lett å tilgi en man elsker, så lenge man føler seg elskeL

ykke til!

[Gjest maria]

Unnskyld meg, men tenkte du ikke overhodet på at dette kunne bli utfallet når du gikk inn i et forhold med en mann som allerede var gift?? Det er virkelig synd på deg siden du har fått det vondt pga av dette, men jeg har faktisk vært i den situasjonen som den "bedratte hustru". Og tro meg; det er like ille for den andre parten. Heller ikke min mann reiste fra meg og vi er fortsatt sammen. Men det har kostet mere enn du aner. Vi skal nå til familierådgivning for å prøve å ordne opp i alt. Det er ofte en grunn til at vi er utro og den største grunnen er kommunikasjonsproblemer på hjemmebane. Og når alt ikke er greit hjemme og komplimentene til hverandre blir sjeldnere så er det lett å flørte med andre, når så denne flørten blir besvart er det igjen lettere å "dra`n" litt lengere en planlagt.

Sorry,,,,, men han har nok tatt valget. Tenk deg om neste gang du kommer i en slik situasjon. Tenk på at det sitter en hjemme og venter, og at sjansene dine er faktisk minimale så lenge han kjører "dobbelt". Det finnes nok av mannfolk som sikkert vil ha deg og som er ærlige mot deg.

Legen min sa til meg; Utroskap skjer i 40% av alle parforhold. Som oftes er ikke dette nok til at man forlater hverandre.

Og det jeg har funnet ut;

Det er lett å tilgi en man elsker, så lenge man føler seg elskeL

ykke til!

[misspippi]

Unnskyld meg, men tenkte du ikke overhodet på at dette kunne bli utfallet når du gikk inn i et forhold med en mann som allerede var gift?? Det er virkelig synd på deg siden du har fått det vondt pga av dette, men jeg har faktisk vært i den situasjonen som den "bedratte hustru". Og tro meg; det er like ille for den andre parten. Heller ikke min mann reiste fra meg og vi er fortsatt sammen. Men det har kostet mere enn du aner. Vi skal nå til familierådgivning for å prøve å ordne opp i alt. Det er ofte en grunn til at vi er utro og den største grunnen er kommunikasjonsproblemer på hjemmebane. Og når alt ikke er greit hjemme og komplimentene til hverandre blir sjeldnere så er det lett å flørte med andre, når så denne flørten blir besvart er det igjen lettere å "dra`n" litt lengere en planlagt.

Sorry,,,,, men han har nok tatt valget. Tenk deg om neste gang du kommer i en slik situasjon. Tenk på at det sitter en hjemme og venter, og at sjansene dine er faktisk minimale så lenge han kjører "dobbelt". Det finnes nok av mannfolk som sikkert vil ha deg og som er ærlige mot deg.

Legen min sa til meg; Utroskap skjer i 40% av alle parforhold. Som oftes er ikke dette nok til at man forlater hverandre.

Og det jeg har funnet ut;

Det er lett å tilgi en man elsker, så lenge man føler seg elskeL

ykke til!

Takk for svar. Det er faktisk ganske godt å få svar fra ei som ser det fra den andre siden. Som svar på at dette burde jeg selvsagt tenkt på da jeg gikk inn i det, blir svaret "ja - og det gjorde jeg", men det blir ikke noe mindre vondt av den grunn. Greia ble at jeg trodde så innmari på at vi skulle få det til, og at hans kjærlighet til meg skulle "overvinne" alle hindringer. Min samvittighet overfor kona hans har ikke vært god, og jeg har følt meg som et skikkelig elendig menneske som har gått inn i et forhold til en gift mann. Mange vil mene at dette er rett og slett moralsk forkastelig, og i utgangspunktet er jeg av samme oppfatning, MEN så greide jeg ikke å la vær.......et og et ideal gikk på båten. Jeg sitter igjen med en skamfølelse, men fortsatt med et håp om at han vil dukke opp igjen.....da for å bli. Jeg har vond av kona hans som har blitt bedratt, som jeg har vært med å bedra. Jeg håper at han kan greie å gjøre et valg for seg selv som er "riktig", og som han vil kunne leve med. Hvis valget er å leve med henne håper jeg at de kan finne ut av det på beste måte, men det er der tvilen min blir så stor.......hvordan er det mulig å leve videre sammen med dette imellom???? Jeg fatter ikke hvordan jeg selv skulle greid det. Og på seg selv kjenner en andre, som det så floskelig heter.

Jeg tror nok at jeg en dag vil kunne møte en mann som jeg vil kunne leve godt sammen med, uten en start som dette. Lykke til videre........jeg håper at dere får det til. Jeg har sikkert lært noe av dette - må bare ha litt tid på å finne ut hva.