Er det håp i det hele tatt?

[Gjest lambertine]

Er gravid i 6 uke (Eller det er jeg vel sannsynligvis ikke lenger)

Har hatt ordentlige blødninger i 4 dager. Da mener jeg menstruasjonslignende blødninger med friskt blod - uten smerter.

Jeg lurer på om det noengang hender at et svangerskap kan gå bra med så kraftige blødninger.

Har nok gitt opp håpet, men er nyskjerrrig likevel.

(Skal til ultralyd i neste uke)

Håper noen kan svare

Med hilsen

[Trine Endsjø, jordmor]

Når du har blødd såpass kraftig som det du forteller, høres det desverre ut som om du har gjennomgått en abort. Når du skal til ultralyd i neste uke, vil du uansett få avklart dette, men jeg tror du gjør rett i å ikke ha så mange forhåpninger.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

[Gjest malli]

Hei Lambertine.

Jeg er ikke jordmor og er enig i at du nok ikke bør ha noen forhåpninger, men siden du spør om det i det hele tatt kan gå bra, så vil jeg bare si at det er faktisk mulig.

Jeg er klar over at jeg sikkert tilhører noen få prosent, og t.o.m. legene på sykehuset har blitt overrasket.

Jeg har 2 barn, og har hatt 2 spontanaborter (i uke 11 og 12).

Denne gangen begynte jeg å blø i uke 7, klart rødt blod, og det vare MASSE. Jeg brukte en barnebleie, og ble kjørt opp på sykehuset. Hadde gitt opp alt håp, og både jeg og legen ble kjempeoverrasket da vi så et bittelite hjerte slå på ultralyden. Etter det fulgte 10 nervepirrende uker, med kroniske blødninger (NB. jeg har ikke hatt smerter). Masse turer på sykehuset, og en innleggelse. Hver gang trodde jeg at det hadde gått galt, jeg blødde til tider masse! (blødde utover undersøkelsesbenken, gulvet etc.). Blødningene stoppet som sagt etter 10 uker (morkaken lå visstnok for langt nede, men har "kommet seg på riktig plass nå"), og nå er jeg 27 uker på vei.

Jeg vil selvsagt ikke gi noen falske forhåpninger, og de to gangene jeg har abortert har det begynt på samme måten, men poenget er at det faktisk er en bitteliten mulighet for at det kan gå bra. Jeg ville ikke ventet til neste uke med å gå til legen, jeg ville prøvd å få en undersøkelse/ultralyd så fort som mulig.

Uansett så må du ha lykke til kjære deg.

Klem fra: