Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Situasjonen er: Jomfru, mann, hetro, over 22 år under 25 år, høy, pen (baserer dette på 2 håndssnakk fra upartiske og internettsider der andre gir poeng til deg på hvor vakre de synes du er).

Gikk da ned for noen måneder siden "alt" over 30 kg på "veldigt" kort tid. Første gang tynn siden 10 år gammel.

Så var alt snudd på hodet, en dør som jeg fornektet eksisterte, åpnet seg. Begynte da for første gang å snakke med jenter å gå ut på byen for første gang.

Månedene har gått og to små dater har det vært. Valgte å avsluttet dette da jeg ble i tvil om jeg var nok glad i dem, og mente en ikke skal henge rundt noen bare for forhåpning til sex, når den personen er ganske sikkert intressert i forhold, som jeg mener 99.9% av jentene er.

Poenget mitt er hvordan kan det ha seg at jeg har kommet i kontakt med så få jenter på ca 8 mnd nå. Ja jeg tar kanskje ikke å gjør annet en å "være der" (sjenert), men jeg har gått ut ca "alle" helger til nå. Det virker for meg døtt der ute. Øyekontakt med jenter er jo en myte. De virker opptatt med venngjengen sin. Likestilling eksistere jo ikke, jenter tar jo sjelden kontakt.

Jeg har da et avsluttene spørsmål, er dette kulturelt sett spesielt for Norge? Og bør jeg flytte til f.eks England? :))

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Man treffer ikke jenter ved å 'gjøre ingen ting'. Sjekking på byen er ikke noe jeg kan gjøre heller. Jeg treffer mennesker gjennom de tingene jeg intereserer meg for, og blandt disse menneskene finnes jenter som jeg får god kontakt med på ene og andre måten.

Min greie er altså, vær en aktiv person så blir du en interesant person og du vil treffe damer.

Andre kan sikkert gi råd om hva man gjør på byen.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-256911
Del på andre sider

Man treffer ikke jenter ved å 'gjøre ingen ting'. Sjekking på byen er ikke noe jeg kan gjøre heller. Jeg treffer mennesker gjennom de tingene jeg intereserer meg for, og blandt disse menneskene finnes jenter som jeg får god kontakt med på ene og andre måten.

Min greie er altså, vær en aktiv person så blir du en interesant person og du vil treffe damer.

Andre kan sikkert gi råd om hva man gjør på byen.

Btw: Det er ikke noe galt i å prøve deg på forhold selv om du ikke er sikker på om dama er den rette. Ingen forventer at du skal love deg bort første kvelden alikevel. Lev og lær, kanskje tar du til og med feil i forhold til hva du tror du vil ha slik at når du endelig treffer drømmejenta, så viser det seg at det var ikke ei slik jente du ville ha alikevel. Da har du kasta bort mye tid og moro.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-256912
Del på andre sider

dakkaj, dakkaj dej

Noen tilleggsopplysninger: Nei jeg er ikke intressert i trøst eller medlidenhet. Bare gode råd og empati. Ikke nedrakking.

Ja problemet mitt er lite i forhold til mange andre, men dog et problem.

Jeg er ikke istand til å være kladete og frekk. Jeg er tilbakeholden "en tenker", sjenert, snill og rolig i oppførsel. Ikke noe jenter setter pris på skjønner jeg.

Etter 12 år med mobbing setter jeg lite pris på frekke mennesker. Og ønsker ikke å være slik selv. Dette er problemet mitt, Er du frekk og har spisse albuer får du jenta og kongeriket. Er du ikke sliter du. Tenker my over konsekvensene jeg, og hører fra andre at jeg tar for mye hensyn. Mener en ikke skal gå rett opp til ei jente på bar/clubb og ta seg til rette, ønsker å spørre eller se tegn på at jeg er velkomen nærmere først.

Men da er jeg vel bare ei pyse da?

Spar meg for "generaliseringer".

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-257300
Del på andre sider

Noen tilleggsopplysninger: Nei jeg er ikke intressert i trøst eller medlidenhet. Bare gode råd og empati. Ikke nedrakking.

Ja problemet mitt er lite i forhold til mange andre, men dog et problem.

Jeg er ikke istand til å være kladete og frekk. Jeg er tilbakeholden "en tenker", sjenert, snill og rolig i oppførsel. Ikke noe jenter setter pris på skjønner jeg.

Etter 12 år med mobbing setter jeg lite pris på frekke mennesker. Og ønsker ikke å være slik selv. Dette er problemet mitt, Er du frekk og har spisse albuer får du jenta og kongeriket. Er du ikke sliter du. Tenker my over konsekvensene jeg, og hører fra andre at jeg tar for mye hensyn. Mener en ikke skal gå rett opp til ei jente på bar/clubb og ta seg til rette, ønsker å spørre eller se tegn på at jeg er velkomen nærmere først.

Men da er jeg vel bare ei pyse da?

Spar meg for "generaliseringer".

Fakta er at jenter sjekker opp de de finner interessante, kan det faktisk tenkes du ikke er så veldig interessant selv om du tydeligvis har veldig høye tanker om deg selv?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-257912
Del på andre sider

Annonse

Fakta er at jenter sjekker opp de de finner interessante, kan det faktisk tenkes du ikke er så veldig interessant selv om du tydeligvis har veldig høye tanker om deg selv?

Skjønner ikke helt motivet ditt for å svare slik når "dullboy" ber om å slippe nedrakking.

Selvfølgelig er du interessant "dullboy" - du bør bytte nick umiddelbart. Det gjelder bare å finne noen som har de samme interessene og hvor kjemien stemmer. Og da kom det et godt råd her i et tidligere innlegg - finn jenter ved å engasjere deg i en hobby, treff folk i en vanlig, hyggelig, sosial setting. Men det er klart - du må "synes", gi jentene en mulighet for å oppdage deg. Og du må gi av deg selv - ikke sitte som en østers som ingen vet hvor de har hen.

Ta mot til deg og snakk med jenter - hvis du ikke tør det, så begynn med å smile til folk. Kanskje du har truffet på jenter som har vært interessert, men som har trodd du ikke var det?

Lykke til!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-258395
Del på andre sider

Gjest Intressan

Fakta er at jenter sjekker opp de de finner interessante, kan det faktisk tenkes du ikke er så veldig interessant selv om du tydeligvis har veldig høye tanker om deg selv?

Jeg har en forsvarsmur, jeg holder på med å bygge ned. Jeg har vært litt skadet i tiliten, og hatt vanskeligt med å stole på folk. Jeg er ikke hoven, bare dårlig til å reklamere hvem jeg er. Kan virke avvisene. .. Jeg er snill gutt som går ut over min vei for å hjelpe andre. De ser det ytre, ikke hva jeg tenker. Folk er ikke tankelesere, bare dårlige til å lese andre. Jeg gir altid andre mange sjanser. En persons førsteutrykk kan være dårli, og overhodet ikke stemme med personligheten, hvem de virkelig er. Det ser ikke jenter, de tar førsteutrykket. Jeg har vært på byen 1/2 år nå, og mange jenter tar ikke kontakt for de jeg er klumsete. De har ikke fantasi til å forstå hvorfor jeg er så klumsete (Første halve året "ever" på byen).

Høye tanker ja,,, vet om noen jeg som får jenter i fleng,, han pleier å si "lurtu å ...... hu".

Jeg tenker altid på å ikke trokke noen på tærne. Kanskje jeg skulle gi blaffen i det å bli drittsek. De har det jo så sjekt

Og ja ja ja jeg er intressan,, jeg er kompleks rar og orginal

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-258419
Del på andre sider

Jeg har en forsvarsmur, jeg holder på med å bygge ned. Jeg har vært litt skadet i tiliten, og hatt vanskeligt med å stole på folk. Jeg er ikke hoven, bare dårlig til å reklamere hvem jeg er. Kan virke avvisene. .. Jeg er snill gutt som går ut over min vei for å hjelpe andre. De ser det ytre, ikke hva jeg tenker. Folk er ikke tankelesere, bare dårlige til å lese andre. Jeg gir altid andre mange sjanser. En persons førsteutrykk kan være dårli, og overhodet ikke stemme med personligheten, hvem de virkelig er. Det ser ikke jenter, de tar førsteutrykket. Jeg har vært på byen 1/2 år nå, og mange jenter tar ikke kontakt for de jeg er klumsete. De har ikke fantasi til å forstå hvorfor jeg er så klumsete (Første halve året "ever" på byen).

Høye tanker ja,,, vet om noen jeg som får jenter i fleng,, han pleier å si "lurtu å ...... hu".

Jeg tenker altid på å ikke trokke noen på tærne. Kanskje jeg skulle gi blaffen i det å bli drittsek. De har det jo så sjekt

Og ja ja ja jeg er intressan,, jeg er kompleks rar og orginal

Kansjke ikke jenter vil ha komplekse og orginale gutter da? Og jeg står fortsatt ved det jeg sa før. Du later som å ha særdeles høye tanker om deg selv til å være en som påstår og ha dårlig selvtillit...

Det å være klumsete kan forresten være sjarmerende, men ikke hvis "resten" virker mindre interessant..

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-259390
Del på andre sider

Gjest Intressan

Kansjke ikke jenter vil ha komplekse og orginale gutter da? Og jeg står fortsatt ved det jeg sa før. Du later som å ha særdeles høye tanker om deg selv til å være en som påstår og ha dårlig selvtillit...

Det å være klumsete kan forresten være sjarmerende, men ikke hvis "resten" virker mindre interessant..

Jeg er ikke det naturlige midtpunkt, men ikke helt blåst heller. Grunnen til at jeg er på denne siden er for å lufte irritasjonen over at det er så vanskeligt. Vanskeligt nå kanskje, men jeg er ny i faget skjønner du. JEG begynte for et halvt år siden. Og jeg blir bedre, men kunne ønsket det var lettere. Hørt at det er kulturellt og at i andre land har ikke jentene så spesiele høye krav.

Jenter ser ikke på det intressane i gutter mener jeg. De velger gutt ut i fra hvilken type de ønsker å bli kjent med. "Tøff morsom jævel" er den mest populære typen mener jeg.

Det intressane er det som holder dem igjen, gjør at de ønsker å bli.

Var for en stund siden med ei jente som sa ingenting. Jeg måtte stå for snakkingen. Hun var kanskje ikke intresan som du sier, men jeg falt for at hun var snill, grei og vært igjennom mye ondt. Jeg valgte å bryte dette fordi jeg mente jeg ikke burde gå videre når jeg ikke gjengjelte følelsene hennes like mye som hun.

Jeg tenker å legge opp en regel med at jeg tvinger meg til å minst ta kontakt med ei jente. Mitt problem ligger altså i å bryte isen. Jeg liker ikke nederlag, jeg nedvurderer meg ofte. Og etter en tur på byen depper jeg hvis det ikke har skjedd noe. Dette forstår jeg er et alment problem blandt de fleste gutter, hos de vakre og. Regelen er at en kan gå ut på byen 10 ganger før en treffer ei.

Forstår ikke hvorfor "dfds" har imot at jeg sier jeg er pen. Da jeg i 12 år mente jeg var like mye verd som oppvaskvann. Jeg isolerte meg fra andre, og hørte de mente jeg var arrogant og trudde jeg var noe. Det viser bare hvor feil folk kan ta.

Når du er pen så kvalifiserer du hos noen jenter. Men det hjelper lite hvis du ikke tar kontakt. Eller tar opp hintet. Jenter hinter dårligt.

"Pen" er ikke en egenvurdering, det er hva jeg har hørt, og uannsett er det irrellvant. Det er ikke det som til sist betyr noe. Heller ikke er jeg på byen å ser etter de peneste. De har som oftest høye tanker om seg selv og nei..... De er like varierte som andre, og tror jeg kunne ønsket flere tok kontakt og ikke ble skremt vekk av det vakre utseenet.

Det første jeg ser etter i ei jente er om de er sure eller glade. Jeg kan sette opp en maske "muren" som kan få meg til å virke sur. Som jeg ikke er.

Jeg synes at din mening er intresan jeg "dfds". Men jeg tror jeg vil kunne være intresann nok, å holde på ei jente. Når jeg først klarer å bryte isen. "Alle" er intresanne dfds men ikke "Alle" passer sammen for det.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-259557
Del på andre sider

Jeg er ikke det naturlige midtpunkt, men ikke helt blåst heller. Grunnen til at jeg er på denne siden er for å lufte irritasjonen over at det er så vanskeligt. Vanskeligt nå kanskje, men jeg er ny i faget skjønner du. JEG begynte for et halvt år siden. Og jeg blir bedre, men kunne ønsket det var lettere. Hørt at det er kulturellt og at i andre land har ikke jentene så spesiele høye krav.

Jenter ser ikke på det intressane i gutter mener jeg. De velger gutt ut i fra hvilken type de ønsker å bli kjent med. "Tøff morsom jævel" er den mest populære typen mener jeg.

Det intressane er det som holder dem igjen, gjør at de ønsker å bli.

Var for en stund siden med ei jente som sa ingenting. Jeg måtte stå for snakkingen. Hun var kanskje ikke intresan som du sier, men jeg falt for at hun var snill, grei og vært igjennom mye ondt. Jeg valgte å bryte dette fordi jeg mente jeg ikke burde gå videre når jeg ikke gjengjelte følelsene hennes like mye som hun.

Jeg tenker å legge opp en regel med at jeg tvinger meg til å minst ta kontakt med ei jente. Mitt problem ligger altså i å bryte isen. Jeg liker ikke nederlag, jeg nedvurderer meg ofte. Og etter en tur på byen depper jeg hvis det ikke har skjedd noe. Dette forstår jeg er et alment problem blandt de fleste gutter, hos de vakre og. Regelen er at en kan gå ut på byen 10 ganger før en treffer ei.

Forstår ikke hvorfor "dfds" har imot at jeg sier jeg er pen. Da jeg i 12 år mente jeg var like mye verd som oppvaskvann. Jeg isolerte meg fra andre, og hørte de mente jeg var arrogant og trudde jeg var noe. Det viser bare hvor feil folk kan ta.

Når du er pen så kvalifiserer du hos noen jenter. Men det hjelper lite hvis du ikke tar kontakt. Eller tar opp hintet. Jenter hinter dårligt.

"Pen" er ikke en egenvurdering, det er hva jeg har hørt, og uannsett er det irrellvant. Det er ikke det som til sist betyr noe. Heller ikke er jeg på byen å ser etter de peneste. De har som oftest høye tanker om seg selv og nei..... De er like varierte som andre, og tror jeg kunne ønsket flere tok kontakt og ikke ble skremt vekk av det vakre utseenet.

Det første jeg ser etter i ei jente er om de er sure eller glade. Jeg kan sette opp en maske "muren" som kan få meg til å virke sur. Som jeg ikke er.

Jeg synes at din mening er intresan jeg "dfds". Men jeg tror jeg vil kunne være intresann nok, å holde på ei jente. Når jeg først klarer å bryte isen. "Alle" er intresanne dfds men ikke "Alle" passer sammen for det.

Når jeg mener interessant så mener jeg jo ikke bare utseende messig da, tror det er personligheten din som er ditt største problem. Utseendemessig varierer det jo mye hva folk synes er "fint" så der er det håp for de fleste. Har man derimot en kjedelig eller "fæl" personlighet ligger man litt dårligere ann hvis man ikke er villig til å innse at man kanskje kunne prøve å endre seg noe...

Har du utenlands opprinnelse forresten (mange skrivefeil) og hvor gammel er du ?(sto kanskje et sted men)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-259599
Del på andre sider

Gjest Intressan

Når jeg mener interessant så mener jeg jo ikke bare utseende messig da, tror det er personligheten din som er ditt største problem. Utseendemessig varierer det jo mye hva folk synes er "fint" så der er det håp for de fleste. Har man derimot en kjedelig eller "fæl" personlighet ligger man litt dårligere ann hvis man ikke er villig til å innse at man kanskje kunne prøve å endre seg noe...

Har du utenlands opprinnelse forresten (mange skrivefeil) og hvor gammel er du ?(sto kanskje et sted men)

Nei ikke utenlands opprinnelse. 23. Og ja det er personligheten som er det største hinderet, men alle kan forandre seg. Iallefall jeg, som har levd i "Limbo" så lenge.Med personligheten så mener jeg hva folk ser (førsteinntrykket). Det med at jeg ser sur ut har noe med arv å gjøre. Far min ser sur ut. Farfaren min enda værre, det var ukomfertabelt å være i samme rommet. Jeg ser sur ut når jeg grubler, mener jeg. Jeg må passe på når jeg på byen at jeg ikke lar masken "muren" falle på plass.

Ja, jeg har mange skrivefeil, og nei de hører ikke skrivefeilene mine når jeg snakker. ((Igjen)) Det er bryte isen som er mitt problem, ikke snakke. Jeg er kanskje ikke den mest veltalte (verbalt), men kan kunsten å konversere. Når jeg skriver her så retter jeg aldri feilene jeg selv ser, dere forstår jo hva jeg sier. Jeg snakker bare med ei jente på nett fra Peru. Hun er elendig i engelsk, men jeg er tollmodig og hensynsfull nok til ikke å henge meg opp i det. Og det setter hun stor pris på. Har og en kamerat med en form for dysleksi. Det er ikke et problem for meg.

Navnet "dullboy" bruker jeg her for å se om et selvpåført stigma vil gjøre at andre angriper. Og vist gjorde det ikke det.

"dull boy"- intressan.

Jo jeg er selvreflekterene. Prøver hele tiden å bli bedre. Jeg går på en skole med mange jenter. Men er alene, det er umulig for meg å ta kontakt her. Da skole miljøet altid, vil for meg forbindes med smerte. De har jo tatt kontakt, men jeg har vært i et "egg". Slik har jeg vært på skolen , ikke ellers. Men på slutten av skoleåret tok jeg mot til meg å tok kontakt, med flere. Noe helt ulikt meg, og de ble overrasket.

En "starter" i denne prosessen var. At en av de peneste tok kontakt utenfor skolen å sa "Må bare komme å snakke me oss". Og jeg som trodde alle hatet meg og at det ikke var noe håp. Forstår nå at alle er ikke onde. Og at det altid vil være de som ikke liker meg. "Thats life".

Så neste år lar jeg all tvil fare å begynner å få mer venner.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-260651
Del på andre sider

Annonse

Nei ikke utenlands opprinnelse. 23. Og ja det er personligheten som er det største hinderet, men alle kan forandre seg. Iallefall jeg, som har levd i "Limbo" så lenge.Med personligheten så mener jeg hva folk ser (førsteinntrykket). Det med at jeg ser sur ut har noe med arv å gjøre. Far min ser sur ut. Farfaren min enda værre, det var ukomfertabelt å være i samme rommet. Jeg ser sur ut når jeg grubler, mener jeg. Jeg må passe på når jeg på byen at jeg ikke lar masken "muren" falle på plass.

Ja, jeg har mange skrivefeil, og nei de hører ikke skrivefeilene mine når jeg snakker. ((Igjen)) Det er bryte isen som er mitt problem, ikke snakke. Jeg er kanskje ikke den mest veltalte (verbalt), men kan kunsten å konversere. Når jeg skriver her så retter jeg aldri feilene jeg selv ser, dere forstår jo hva jeg sier. Jeg snakker bare med ei jente på nett fra Peru. Hun er elendig i engelsk, men jeg er tollmodig og hensynsfull nok til ikke å henge meg opp i det. Og det setter hun stor pris på. Har og en kamerat med en form for dysleksi. Det er ikke et problem for meg.

Navnet "dullboy" bruker jeg her for å se om et selvpåført stigma vil gjøre at andre angriper. Og vist gjorde det ikke det.

"dull boy"- intressan.

Jo jeg er selvreflekterene. Prøver hele tiden å bli bedre. Jeg går på en skole med mange jenter. Men er alene, det er umulig for meg å ta kontakt her. Da skole miljøet altid, vil for meg forbindes med smerte. De har jo tatt kontakt, men jeg har vært i et "egg". Slik har jeg vært på skolen , ikke ellers. Men på slutten av skoleåret tok jeg mot til meg å tok kontakt, med flere. Noe helt ulikt meg, og de ble overrasket.

En "starter" i denne prosessen var. At en av de peneste tok kontakt utenfor skolen å sa "Må bare komme å snakke me oss". Og jeg som trodde alle hatet meg og at det ikke var noe håp. Forstår nå at alle er ikke onde. Og at det altid vil være de som ikke liker meg. "Thats life".

Så neste år lar jeg all tvil fare å begynner å få mer venner.

Skjønner at du har problemer når du karakteriserer de som ikke umidedelbart liker deg som onde. Mener du at alle skal komme løpende å ta kontakt med deg? Det funker ikke slik vettu, det der må du stå for selv. Og første bud er å droppe den negative holdningen din, den skremmer folk unna.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-260992
Del på andre sider

Gjest Intressan

Skjønner at du har problemer når du karakteriserer de som ikke umidedelbart liker deg som onde. Mener du at alle skal komme løpende å ta kontakt med deg? Det funker ikke slik vettu, det der må du stå for selv. Og første bud er å droppe den negative holdningen din, den skremmer folk unna.

Uff og uff, nei det var ikke det jeg mente. Ikke løye jeg fikk 3 på norsk stilene.

Uff, jeg er vist virkeligt dum jeg, ja der tok du meg igjen. Ja ja.

Nei før så var jeg paranoid og brutt ned. Folk representerte for meg bare mulige nye mobbere. Jeg tok ikke kontakt. Nå begynner jeg å bli bedre. Det er snakk om tilit. Tilit kan bli brutt ned, men i rette miljøet kan den og vokse. Jeg begynte på en skole for 2 år siden, der jeg fikk værre i fred. STORE forandringer har kommet ut av det. Men flere er nødvendige. Og mine venner sier jeg er positiv. Altså ytre sett. Jeg har mine negative perioder (depping). Hadde blitt uendelig glad hvis jeg fant en å dele livet mitt med. Har tilgitt mine plagere å truffet på noen av dem. De har virket forundret over min manglene frykt for dem. Jeg forstår dem så mye bedre nå.

Synes du virker litt negativ selv jeg, når du hele tiden griper fatt i det negative. Blir sur over at jeg sier jeg er pen. Kaller meg en løgner. Prøver å overanalysere teksten for å fange meg. Jeg får si som "Tia" , jeg skjønner ikke motivet ditt.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/59704-skuffet-og-irritert/#findComment-261026
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...