Det å være kjærester

[Gjest RnB]

Jeg trenger sårt noen gode råd til trøst. Jeg har vært sammen med en gutt i 4 måneder nå, og vi har hatt det utrolig fint sammen hele tiden.

Vi har vært sammen det meste av tiden, og dette har vært noe vi begge har ønsket. Han har vært veldig snill og følsom mot meg, men jeg har kanskje vært mer den andre veien.

Om en og en halv uke skal vi reise på ferie sammen, men akkurat nå så føles det som det er et digert gap mellom oss - og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

For en uke siden fortalte han meg at han var lykkelig, at det er sånn han vil ha det. På søndag var det som han slo på en knapp, ble kald og innesluttet og sa han ville ha tid for seg selv. Jeg forstår dette, for det er ikke meningen at vi skal være sammen 24 timer i døgnet, men det er måten det ble gjort på som får meg så utrolig trist. Dette er noe som burde gått gradvis, og ikke på 1-2-3 liksom. Jeg føler nesten som jeg ikke kjente ham igjen da jeg pratet med ham i går.

Er det noen her som har opplevd noe lignende, og som kan trøste meg med at dette er en periode som går over? Jeg har ikke lyst å reise på noe ferie med ham, hvis det viser seg at han egentlig ikke vil mer av dette. Han er den personen jeg har gitt mest av meg selv til noensinne, og jeg har aldri vært så forelsket i noen før. Nå er jeg i villrede, kvalm, utilpass og får ikke sove. Sitter bare på jobben og griner... Er det noen som kan hjelpe?

[Gjest PerJan]

Han har nok vært på noen andre i helga...

[Gjest RnB]

Han har nok vært på noen andre i helga...

Ja, det var jo veldig seriøst. Nei, for i helga var vi sammen hjemme hos foreldrene hans... Sånne useriøsiteter kan du f**n meg spare deg.

[petter smart]

Ja, det var jo veldig seriøst. Nei, for i helga var vi sammen hjemme hos foreldrene hans... Sånne useriøsiteter kan du f**n meg spare deg.

i innlegget ditt stod det at dere hadde vært hos foreldrene hans? Det stod ikke og dermed er PerJans svar ikke useriøst. Ofte er det noe slikt som har skjedd (utroskap eller at han har møtt ei annen).

Kanskje det ikke er tilfelle her, men det må da være lov å gi råd når du ber om dem?

[Gjest werwe]

Herregud, skjerp deg menneske, forelskelse kommer..... og den går... slik er livet... det er naturlig det, og menn er fra naturen slike at de må ha en ny partner som de kan befrukte. Noen menn velger å undertrykke det, men med et dårlig resultat på sikt.

[Gjest RnB]

i innlegget ditt stod det at dere hadde vært hos foreldrene hans? Det stod ikke og dermed er PerJans svar ikke useriøst. Ofte er det noe slikt som har skjedd (utroskap eller at han har møtt ei annen).

Kanskje det ikke er tilfelle her, men det må da være lov å gi råd når du ber om dem?

Råd er greie når de er seriøse. Som du kanskje så så var ikke PerJans innlegg så veldig seriøst.

Tror vi dropper hele greia her jeg, for hvis felles tanke om menn er at de er svin, som puler rundt på alle - så lurer dere ikke meg. Jeg er mann selv, og jeg er ikke sånn. Så hvis ikke folk kan være mer seriøse, så trenger man da heller ikke bry seg.

[jewel66]

Råd er greie når de er seriøse. Som du kanskje så så var ikke PerJans innlegg så veldig seriøst.

Tror vi dropper hele greia her jeg, for hvis felles tanke om menn er at de er svin, som puler rundt på alle - så lurer dere ikke meg. Jeg er mann selv, og jeg er ikke sånn. Så hvis ikke folk kan være mer seriøse, så trenger man da heller ikke bry seg.

Er du mann selv sa du????

Fikk et akutt inntrykk av du utvilsomt var hunkjønn??!!!

[Gjest RnB]

Er du mann selv sa du????

Fikk et akutt inntrykk av du utvilsomt var hunkjønn??!!!

Vel, jeg er mann. Og kjæresten min er mann. Vi er homofile. Ok?

Men det er jo egentlig ikke noe av dette jeg spør om da. Jeg er inne i mitt første seriøse forhold, og vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Sånn er det bare. Men jeg skal nok komme over denne kneika også jeg...

[petter smart]

Vel, jeg er mann. Og kjæresten min er mann. Vi er homofile. Ok?

Men det er jo egentlig ikke noe av dette jeg spør om da. Jeg er inne i mitt første seriøse forhold, og vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Sånn er det bare. Men jeg skal nok komme over denne kneika også jeg...

Må si meg enig med jewel66, fikk et sterkt inntrykk av at du var kvinne. Ikke at jeg vet det hadde gjort noen forskjell, men du burde kanskje skrevet at du var mann.

Uansett så er det en mulighet for at akkurat denne mannen akkurat denne uka hadde vært med noen andre. Det er en mulighet du kanskje ikke hadde tenkt på. Derfor skrev PerJan det han gjorde. Skjønner godt at det ikke er svaret du ønsker da du allerede er usikker. Men å kalle svaret hans useriøst er jeg ikke med på. Kort og konsist, og rett på sak ja, men du VET jo ikke om han har rett.

[petter smart]

Vel, jeg er mann. Og kjæresten min er mann. Vi er homofile. Ok?

Men det er jo egentlig ikke noe av dette jeg spør om da. Jeg er inne i mitt første seriøse forhold, og vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Sånn er det bare. Men jeg skal nok komme over denne kneika også jeg...

Må si meg enig med jewel66, fikk et sterkt inntrykk av at du var kvinne. Ikke at jeg vet det hadde gjort noen forskjell, men du burde kanskje skrevet at du var mann.

Uansett så er det en mulighet for at akkurat denne mannen akkurat denne uka hadde vært med noen andre. Det er en mulighet du kanskje ikke hadde tenkt på. Derfor skrev PerJan det han gjorde. Skjønner godt at det ikke er svaret du ønsker da du allerede er usikker. Men å kalle svaret hans useriøst er jeg ikke med på. Kort og konsist, og rett på sak ja, men du VET jo ikke om han har rett.

[Gjest pirrka]

Når det skjedde så brått, kan ei jo lure på om det har skjedd noko spesielt, f.eks. heime hos foreldra hans i helga? Er det uproblematisk for dei at han er homofil f.eks., eller dukka det kanskje opp ein eks-kjærast han ikkje har kome over?

Det einast som duger, er å snakke saman, veit du. Lykke til.

[Gjest RnB]

Må si meg enig med jewel66, fikk et sterkt inntrykk av at du var kvinne. Ikke at jeg vet det hadde gjort noen forskjell, men du burde kanskje skrevet at du var mann.

Uansett så er det en mulighet for at akkurat denne mannen akkurat denne uka hadde vært med noen andre. Det er en mulighet du kanskje ikke hadde tenkt på. Derfor skrev PerJan det han gjorde. Skjønner godt at det ikke er svaret du ønsker da du allerede er usikker. Men å kalle svaret hans useriøst er jeg ikke med på. Kort og konsist, og rett på sak ja, men du VET jo ikke om han har rett.

Skjønner at man kan tro det. Men vi var sammen hele forrige uke, sov sammen hver natt. Og han sier hver dag at han er glad i meg, også nå. Jeg vet at han elsker meg. Men det er ikke det det bunner i... Jeg er bare usikker på meg selv, og det kom så brått på at vi plutselig skal ha noen dager å gjøre andre ting, når det ikke har vært snakk om det før. Vi skal reise bort sammen igjen i helga, og neste helg reiser vi på ferie. Så det er bare for meg å prøve å akseptere at man må ha litt tid for seg selv, sammen med egne venner og sånn. Men det føles bare som jeg kveles. Det er saken. Jeg er alt for konsumert av det som skjer mellom oss, og greier ikke fokusere på annet i livet mitt. Så det er jeg som trenger hjelp, ikke han. Så det jeg egentlig ville høre, var fra folk som har hatt det sånn i sitt forhold også, men som har hatt det fint og at ting faller på plass for det.

[favn]

Å si at man vil 'ha tid for seg selv' er nok et dårlig tegn, dessverre. Ofte er det en måte å vri seg ut av et forhold eller opplegg på.

Men det er jo litt rart at dere ikke har snakket sammen...? Kom igjen, det greier du.

Lykke til.

[Gjest RnB]

Når det skjedde så brått, kan ei jo lure på om det har skjedd noko spesielt, f.eks. heime hos foreldra hans i helga? Er det uproblematisk for dei at han er homofil f.eks., eller dukka det kanskje opp ein eks-kjærast han ikkje har kome over?

Det einast som duger, er å snakke saman, veit du. Lykke til.

Hei, takk for et ordentlig og godt svar. Vi snakker sammen om det. Han trenger bare litt pusterom, og det er bra. Han er glad i meg, men det blir kanskje litt intens. Det har kanskje bygget seg opp, uten at han har sagt fra om det. Det er bare så dumt at det skal skje så brått - og at vi ikke har gjort det gradvis gjennom forholdet, altså hatt tid for oss selv.

Foreldrene hans er supergode, og aksepterer fullt ut at han er homo. Det samme med mine, vi var på besøk der også for to uker siden. Han hadde et forhold til en fyr i 2 1/2 år, som ble slutt for over ett år siden - og han er ute av livet hans for godt. Det har jeg pratet med ham om.

Jeg må bare tåle at han trenger litt albuerom, det er derfor jeg er så deppa. Så jeg må gå inn i meg selv og skjønne at vi har våre egne liv også. Men det føles som jeg vil gi hele meg til ham hele tiden. Det er vel ikke riktig...

[petter smart]

Skjønner at man kan tro det. Men vi var sammen hele forrige uke, sov sammen hver natt. Og han sier hver dag at han er glad i meg, også nå. Jeg vet at han elsker meg. Men det er ikke det det bunner i... Jeg er bare usikker på meg selv, og det kom så brått på at vi plutselig skal ha noen dager å gjøre andre ting, når det ikke har vært snakk om det før. Vi skal reise bort sammen igjen i helga, og neste helg reiser vi på ferie. Så det er bare for meg å prøve å akseptere at man må ha litt tid for seg selv, sammen med egne venner og sånn. Men det føles bare som jeg kveles. Det er saken. Jeg er alt for konsumert av det som skjer mellom oss, og greier ikke fokusere på annet i livet mitt. Så det er jeg som trenger hjelp, ikke han. Så det jeg egentlig ville høre, var fra folk som har hatt det sånn i sitt forhold også, men som har hatt det fint og at ting faller på plass for det.

Kanskje det pluselig ble litt for seriøst for ham? Med ferie sammen og at du møtte foreldre hans. Mulig han vil ta det litt med ro, men ikke vet hvordan han skal si det til deg uten å såre deg.

[Snuspet]

Skjønner at man kan tro det. Men vi var sammen hele forrige uke, sov sammen hver natt. Og han sier hver dag at han er glad i meg, også nå. Jeg vet at han elsker meg. Men det er ikke det det bunner i... Jeg er bare usikker på meg selv, og det kom så brått på at vi plutselig skal ha noen dager å gjøre andre ting, når det ikke har vært snakk om det før. Vi skal reise bort sammen igjen i helga, og neste helg reiser vi på ferie. Så det er bare for meg å prøve å akseptere at man må ha litt tid for seg selv, sammen med egne venner og sånn. Men det føles bare som jeg kveles. Det er saken. Jeg er alt for konsumert av det som skjer mellom oss, og greier ikke fokusere på annet i livet mitt. Så det er jeg som trenger hjelp, ikke han. Så det jeg egentlig ville høre, var fra folk som har hatt det sånn i sitt forhold også, men som har hatt det fint og at ting faller på plass for det.

Kanskje det beste hadde vært om du ikke tenkte så fælt på det? Lett å si - vanskellig å gjøre noe med, vet det! :-)

Hvis dere skal reise bort sammen til helgen og på ferie snart og, og... trenger han kanskje bare litt tid for seg selv? Kanskje han bare må "puste" litt? Uten at det er noe feil med noe.

Det er lett å bli "fanget" av forelskesesrusen, og ikke er det noe feil med det heller, men av og til må man ha liiitt tid for seg selv!

Dette går nok bra. Gled deg til helgen - og SNAKK sammen. Og du - tro på det som han sier. Han sier han elsker deg, og da gjør han nok det.

Lykke til og god tur!!

[Gjest RnB]

Kanskje det pluselig ble litt for seriøst for ham? Med ferie sammen og at du møtte foreldre hans. Mulig han vil ta det litt med ro, men ikke vet hvordan han skal si det til deg uten å såre deg.

Ja, det er det som er saken. Seriøst har det vært lenge, og det er vi enige om at det skal være også. Han vil at vi skal ha andre ting i livet enn bare oss to også, og det har han jo rett i. Andre venner, andre interesser. Det er jo ikke sunt å bare gå rundt hverandre 24 timer i døgnet i 4 måneder.

Det eneste jeg har det vondt for, igjen, er fordi det ble så brått. Så nå føler jeg meg liksom tvunget til å gjøre andre ting, istedet for at det kom naturlig. Skulle gjort det helt fra starten av. Det er ikke noe krise sånn sett mellom oss. Bare et par dager å gjøre andre ting - noe jeg syns er vondt. Og derfor, JA, er det jeg som må gå inn i meg selv og skjønne at dette er bra...

[Gjest RnB]

Kanskje det beste hadde vært om du ikke tenkte så fælt på det? Lett å si - vanskellig å gjøre noe med, vet det! :-)

Hvis dere skal reise bort sammen til helgen og på ferie snart og, og... trenger han kanskje bare litt tid for seg selv? Kanskje han bare må "puste" litt? Uten at det er noe feil med noe.

Det er lett å bli "fanget" av forelskesesrusen, og ikke er det noe feil med det heller, men av og til må man ha liiitt tid for seg selv!

Dette går nok bra. Gled deg til helgen - og SNAKK sammen. Og du - tro på det som han sier. Han sier han elsker deg, og da gjør han nok det.

Lykke til og god tur!!

Tuuusen takk for gode ord. Egentlig sånn jeg vil høre, istedet for mistanker om at han har noen andre blablabla...

Du har helt rett. Det er akkurat sånn det er. Litt pusterom, for da kan man lettere ha det fint sammen igjen senere også... Jeg trenger bare noen å prate med, det er det hele. Og det er godt å se at noen har trøstens ord.

Jeg har siviltjeneste nå, og har gått fast til legen noen uker fordi jeg blir fort deprimert. Ønsker å ha en psykolog å prate med, men det koster penger. Hvis jeg får rekvisisjon fra ham, får jeg det dekt - men det vil han ikke gi meg bare sånn uten videre. Det er så synd, for det hjelper virkelig å snakke om ting man har inni seg.

Tusen takk...