Festinga ødlegger for oss

[Gjest Wheenie]

Vi har vært samboere i 12 år og har barn på 1 og 4 år. Jeg er 31 og han er 36 år.

Problemet mitt (vårt?) er at når han fester så gjøres til gangs. Han avslutter skjelden før i 5-6-tiden og inntaket av alkohol er stort, ergo han er meget beruset. Vanligvis er jeg ikke med når han er ute på livet, og de få gangene jeg er med så blir det mislykket, da jeg gjerne vil avslutte i 2-tiden. Samboeren min klarer ikke å inngå noe kompromiss. Det er alt eller ingenting.

Det er ikke så ofte han er ute, men mye av festingen skjer på "årsmøter" "distriktssamlinger" etc. gjennom jobben og der finnes mange med samme festebehov som han.

Jeg føler at det begynner å bli nok. Etter siste gang for 2 uker siden sa jeg at 1 gang til og da stikker jeg, men jeg vet at det bli flere ganger og jeg stikker ikke.

Helt siden vi fikk barn har hans store festbehov bare økt. Selv da jeg var gravid tok han ikke hensyn. Heller ikke med nyfødte barn i huset. Han ringte hjem og lurte på om jeg (gravid i 8. mnd) kunne hente han klokken 4 om natta, fordi han hadde mistet lommeboka si. Og hanmister hele tiden noe: mobil, penger, briller etc. Sist mistet han 1000 kr som var mine.

Jeg er redd for hans mangel på kontroll pga stort alkoholinntak en dag fører til utroskap, hvis det ikke allerede har gjort det.

Jeg tror ikke han legger opp til noe, men jeg tror heller ikke ville avist en tilnærming. Det gjør vondt å sitte hjemme og lure på hva som skjer. Jeg er ikke av den sjalu typen, men føler at han mister kontrollen.

Jeg synes også det er trist at barna skal se pappaen sin så til de grader fyllesjuk.

Dette ble mye, måtte bare få det ut. Hadde være fint å høre andre sine synspunkter på dette.

[Gjest Shallow_Hal]

Det er godt at noen fremdeles klarer det...

Jeg måtte gi meg når jeg passerte 20, orket det rett og slett ikke mer.

Synes nesten synd på deg...

[nøffelinøff]

han har nok et stort alkoholproblem...eller et kontrollproblem om du vil.

alkoholisme er når alkoholen tar makten over en person, og det ser man i en ganske stor grad her.

det er mange som har det slik, men han som er såpass voksen burde kunne ta et voksent valg, og spesielt når dere har barn sammen.

gi ham et valg: enten slutter du med drikkingen eller så må vi gå hver vår vei.

skjønner han ikke problemstillingen så kan du jo anbefale ham å snakke med en rusterapeut.

jeg synes folk får rase fra seg FØR de får barn og ektefelle...

[ppunkyB]

Kommer jo litt an på hvor ofte denne festinga skjer .... er det 3-4 ganger i året synes jeg du bør holde det ut , er det 2-3 ganger i mnd. såer det verre.

Uansett så synes jeg en voksen person skal kunne styre inntaket sitt litt - men en skikkelig fest bør man kunne ta innimellom.

Jeg tror ikke det begrenser hans inntak hvis du begynner å 'mase' om å dra hjem fra 2-tiden mens han vil bli lenger . Da kan jo du bare dra hjem så får han komme etterpå.

Hvis han stadig vekk er bakfull så bør han jo også roe'n litt.

Det er ganske viktig at selv om dere har barn at dere finner på ting uten dem - både alene og sammen . Er dere flinke til det ? Hvis han føler at det er for sjelden er det mulig at han vil ta'n helt ut når det skjer bare for å benytte seg av sjansen.

[SierDuDet]

Jeg er selvsagt enig med punkyB, under her.

Dersom dette skjer flere ganger i måneden har dere et problem, men dersom det skjer en håndfull ganger i året blir dette for dumt.

Du er ikke mammaen hans og har ingen rett til å kreve at han avstår fra situasjoner hvor DU mistenker at han kan miste dømmekraften og være utro.

[Gjest ikke nick nå]

Kjære deg, jeg må skrive noen ord.Jeg har opplevd det samme som du. To barn og alkoholisert mann.

Avvenningsopphold fungerte ikke. Etter mange års elendighet , måtte jeg bare skille meg fra ham. Jeg beholdt huset- han fikk seg leilighet.

Så skjedde det jeg var redd for: Når han ble alene , ble det enda verre.

Jeg oppsøkte bedriftslegen hans. Han skulle gjøre det han kunne. Skulle innkalle til nye prøver. osv.

Det ble antabus. Og det virket.

Han kunne ta seg av barna igjen, og det kunne virkelig trenges. Jeg begynte å stole på ham igjen og ble faktisk ganke så gode

venner- vi reiste til og med på ferie i lag, og så fin ferie hadde vi ikke hatt tidligere! Men det store skjedde ikke- det satt vel noe igjen av det som hadde hendt tidligere. Han besøkte oss ganske ofte , men det ble med det.

Og hele tiden murret det i hodet mitt- hvorfor

ble ikke denne muligheten vurdert tidligere !

så hadde vi vært spart for mye

************************************************

Så ble min mann dessverre syk- jeg bad han komme og bo hos oss. Ingen tvil lenger.

Dette har jo ingen ting med alkoholsaken å gjøre- men vi mistet ham altså.

***********************************************

Jeg rår deg så innstendig jeg kan, søk proff. hjelp straks.