Bør mor få barna?

[Gjest Elisabehte]

Jeg er alenemor, og har tobarn. Nå har vi flyttet fra hverandre, og jeg vil ha barna boende hos meg. Faren kan godt få en god del besøk av dem.

Han sier han vil de skal bo med han. Hvem er det best å bo med, mor eller far? Jeg synes barn under 8 år bør bo med mor.

[Nyco]

Hva med 50-50 ?

En uke hos mor og en hos far eller 14 dager hos mor og 14 dager hos far?

Snakk med familievernkontoret om en løsning som passer for både deg , far og barna.

[Gjest Kristine]

Hva med 50-50 ?

En uke hos mor og en hos far eller 14 dager hos mor og 14 dager hos far?

Snakk med familievernkontoret om en løsning som passer for både deg , far og barna.

Barn bør bo permanent hos en av foreldrene og ha en av foreldrene som hovedbase med alminnelig samværsrett hos den andre.

Delt omsorg er en innretning for foreldrene og ikke barna. Et barn på flyttefot skaper rastløshet og rotløshet.

En far kan være like skikket til å ha omsorg for barn som ei mor. Poenget tror jeg er: Hvem har tatt seg mest av barna fram til i dag. Hvem er ungene mest knyttet til og hvem har best lag med ungene?

Skulle jeg valgt for mine barn ville jeg hatt omsorgen for dem, men jeg hadde fått en utrolig dårlig økonomi. Dersom mannen min hadde hatt omsorgen ville de fått det øknomisk mye bedre, men de hadde vært utrolig mye alene.

Slik må en kanskje vurdere seg fram. Jeg tror også at ungene omsorgsmessig hadde fått det best hos meg, men jeg ville også forsøkt å tenke over om han var bedre enn meg også på det området.

Det som er best for barna er hovedsaken. Hvis jeg tenker på mine egne erfaringer med foreldre ville jeg absolutt vært hos min far.

Jeg ser også at min mann har hatt et utolig godt lag med en av ungene. De to andre hadde han hatt probemer med.

[SierDuDet]

"Hvem er det best å bo med, mor eller far?"

En som skrivet et sånt innlegg, og ser så svart/hvitt på ting, kan umulig ha IQ nok til å ta seg av to små barn, så ut i fra det jeg vet om deres situasjon etter å ha lest hva du skriver - så ville jeg utvilsomt håpet på at far var langt mer oppegående enn mor (noe som ikke nødvendigvis er tilfelle, men fyren har i det minste hatt vett nok til å la mor ta jobben med å virke imbisill på nettet - noe som selvsagt gagner han), og latt han få omsorgsretten.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Når barna har mor og far på hvert sitt sted, blir det flytting mellom to hjem for barna. Jeg pleier å si at barna har to hjem når foreldrene ikke bor sammen. Hvor barna skal bo avhenger av miljø og venner, foreldrenes jobb, barnepass av ungene osv. Hvis dere samarbeider godt som foreldre, og i tillegg bor i nærheten av hverandre, anbefaler jeg dere å vurdere om barna skal bo halvparten av tiden hos dere begge. Dere må begge ville det. Barna vender seg ofte lettere til delt omsorg enn voksne. Det er ofte best når de er i småbarnsalderen. Husk at barna trenger like mye pappa som mamma.

[Gjest Martin]

Barn bør bo permanent hos en av foreldrene og ha en av foreldrene som hovedbase med alminnelig samværsrett hos den andre.

Delt omsorg er en innretning for foreldrene og ikke barna. Et barn på flyttefot skaper rastløshet og rotløshet.

En far kan være like skikket til å ha omsorg for barn som ei mor. Poenget tror jeg er: Hvem har tatt seg mest av barna fram til i dag. Hvem er ungene mest knyttet til og hvem har best lag med ungene?

Skulle jeg valgt for mine barn ville jeg hatt omsorgen for dem, men jeg hadde fått en utrolig dårlig økonomi. Dersom mannen min hadde hatt omsorgen ville de fått det øknomisk mye bedre, men de hadde vært utrolig mye alene.

Slik må en kanskje vurdere seg fram. Jeg tror også at ungene omsorgsmessig hadde fått det best hos meg, men jeg ville også forsøkt å tenke over om han var bedre enn meg også på det området.

Det som er best for barna er hovedsaken. Hvis jeg tenker på mine egne erfaringer med foreldre ville jeg absolutt vært hos min far.

Jeg ser også at min mann har hatt et utolig godt lag med en av ungene. De to andre hadde han hatt probemer med.

Blir utrolig provosert av hovedinnlegget. "Så far få mye besøk", skriver du.

Si meg, tror du samvær med ungene er mest for fars skyld? Og ordet "besøk"? Er det det du tror samvær er?

Jeg håper dine barns far er klar for kamp for barna, om du som mor sitter på din tue og VIRKELIG mener at du er best som omsorgsperson i kraft av å være kvinne.

Barna trenger far like mye som de trenger mor. Det er INGEN biologisk lov som tilsier at barn under 8, eller under ett år for den del, trenger mor mer enn far. Det er en myte som forfektes av mødre, men det stemmer ikke. Ut over at barna trenger mormelk som ren næring, har far like mye å si fra deg 1 - vel og merke om han går inn for det.

Og du Kristine, det er å håpe dine barn ikke opplever samlivsbrudd mellom deg og din mann med ditt syn på felles omsorg. Hva er det som tilsier at annen hver helg - og flytting tilsammen 12 ganger i løpet av måneden - er så mye bedre enn annen hver uke, og flytting 4 ganger i måneden?

Jeg har felles omsorg for mine barn. Jeg og exen bor 400 meter fra hverandre. Ordningen fungerer svært godt - OGSÅ FOR BARNA. Ja, kanskje særlig for barna, som kan løpe fram og tilbake som de vil.

De holdningene som særlig mange mødre går rundt med at de vet best på barnas vegne, er utrolig ødeleggende for gode omsorgsløsninger. Det har ligger mange fedre i grøfta pga av disse holdningene som også forfektes av et gammeldags rettsystem, men også mange barn sitter med sorg og savn etter en far som mødrene nekter dem å se.

[Gjest Kristine]

Blir utrolig provosert av hovedinnlegget. "Så far få mye besøk", skriver du.

Si meg, tror du samvær med ungene er mest for fars skyld? Og ordet "besøk"? Er det det du tror samvær er?

Jeg håper dine barns far er klar for kamp for barna, om du som mor sitter på din tue og VIRKELIG mener at du er best som omsorgsperson i kraft av å være kvinne.

Barna trenger far like mye som de trenger mor. Det er INGEN biologisk lov som tilsier at barn under 8, eller under ett år for den del, trenger mor mer enn far. Det er en myte som forfektes av mødre, men det stemmer ikke. Ut over at barna trenger mormelk som ren næring, har far like mye å si fra deg 1 - vel og merke om han går inn for det.

Og du Kristine, det er å håpe dine barn ikke opplever samlivsbrudd mellom deg og din mann med ditt syn på felles omsorg. Hva er det som tilsier at annen hver helg - og flytting tilsammen 12 ganger i løpet av måneden - er så mye bedre enn annen hver uke, og flytting 4 ganger i måneden?

Jeg har felles omsorg for mine barn. Jeg og exen bor 400 meter fra hverandre. Ordningen fungerer svært godt - OGSÅ FOR BARNA. Ja, kanskje særlig for barna, som kan løpe fram og tilbake som de vil.

De holdningene som særlig mange mødre går rundt med at de vet best på barnas vegne, er utrolig ødeleggende for gode omsorgsløsninger. Det har ligger mange fedre i grøfta pga av disse holdningene som også forfektes av et gammeldags rettsystem, men også mange barn sitter med sorg og savn etter en far som mødrene nekter dem å se.

Det var da et utrolig aggressivt innlegg, Martin. Du har dine holdninger også, og ganske kraftige synspunkter. Hvorfor kan ikke andre da ha like kraftige holdninger med et annet utgangspunkt?

Som jeg skrev i mitt innlegg så ønsket jeg at Elisabethe skulle vurdere sine standpunkter. Jeg ville at hun virkelig skulle

vurdere en god løsning for seg og sine.

Din løsning på skillsmissen er virkelig en flott løsning. Jeg skulle ønske flere hadde klart den samme løsningen som deg, men da må mor og far bo i nærheten av hverandre.

Jeg ville ALDRI valgt min mor å bo hos hvis jeg hadde vært et skillsmissebarn, det er noe av det jeg skrev.

Og ut i fra egene erfaringer som mor og ektefelle så var min mann aldri hjemme med sine barn. Han var politiker og jobbet ofte ovetid og var på møter. Der brukte min mann sine barns oppvekstår.

Det er ikke alle fedre heller som er like interessert i å være far som deg. Min mann kom hjem igjen da ungene var store. Jeg måtte rett og slett si at nå reiser jeg. Da forsto han at han hadde en familie og kom hjem igjen.

[Gjest Martin]

Det var da et utrolig aggressivt innlegg, Martin. Du har dine holdninger også, og ganske kraftige synspunkter. Hvorfor kan ikke andre da ha like kraftige holdninger med et annet utgangspunkt?

Som jeg skrev i mitt innlegg så ønsket jeg at Elisabethe skulle vurdere sine standpunkter. Jeg ville at hun virkelig skulle

vurdere en god løsning for seg og sine.

Din løsning på skillsmissen er virkelig en flott løsning. Jeg skulle ønske flere hadde klart den samme løsningen som deg, men da må mor og far bo i nærheten av hverandre.

Jeg ville ALDRI valgt min mor å bo hos hvis jeg hadde vært et skillsmissebarn, det er noe av det jeg skrev.

Og ut i fra egene erfaringer som mor og ektefelle så var min mann aldri hjemme med sine barn. Han var politiker og jobbet ofte ovetid og var på møter. Der brukte min mann sine barns oppvekstår.

Det er ikke alle fedre heller som er like interessert i å være far som deg. Min mann kom hjem igjen da ungene var store. Jeg måtte rett og slett si at nå reiser jeg. Da forsto han at han hadde en familie og kom hjem igjen.

Beklager - ikke meningen å være aggresiv. Og jeg ser jo nå at du var mer nyansert enn det jeg fik inntrykk av etter å ha lest innlegget ditt første gang.

Helt enig - hvordan omsorgen blir etter samlivsbruddet avhenger i stor grad av hvordan omsorgen var FØR bruddet også. Med andre ord, om en av foreldrene var fullstendig fraværende KAN det tilsi at omsorgen ETTER bruddet bør speile dette.

Problemet er at mange fedre virkelig vil stå på for ungene. Jeg er en av dem. Likevel sitter min ex på sin tue og mener hun skal ha dem mest, og har derfor stevnet meg for retten.

Det er bitter, det. Og derfor blir slike innlegg som denne Elisabehte veldig provoserende. At hun, i kraft av å være mor, mener hun er den beste omsorgspersonen og av den grunn vil redusere samværet til en minimum mellom far/unger.

Lovverket egler fram konfliktene mellom foreldrene. Selv mener jeg det skulle vært lovbestemt at felles omsorg skal gjelde etter samlivsbruddet. Så blir det opp til foreldrene å finne andre ordninger, evnt. gå via rettsappratet.

[flisa]

Beklager - ikke meningen å være aggresiv. Og jeg ser jo nå at du var mer nyansert enn det jeg fik inntrykk av etter å ha lest innlegget ditt første gang.

Helt enig - hvordan omsorgen blir etter samlivsbruddet avhenger i stor grad av hvordan omsorgen var FØR bruddet også. Med andre ord, om en av foreldrene var fullstendig fraværende KAN det tilsi at omsorgen ETTER bruddet bør speile dette.

Problemet er at mange fedre virkelig vil stå på for ungene. Jeg er en av dem. Likevel sitter min ex på sin tue og mener hun skal ha dem mest, og har derfor stevnet meg for retten.

Det er bitter, det. Og derfor blir slike innlegg som denne Elisabehte veldig provoserende. At hun, i kraft av å være mor, mener hun er den beste omsorgspersonen og av den grunn vil redusere samværet til en minimum mellom far/unger.

Lovverket egler fram konfliktene mellom foreldrene. Selv mener jeg det skulle vært lovbestemt at felles omsorg skal gjelde etter samlivsbruddet. Så blir det opp til foreldrene å finne andre ordninger, evnt. gå via rettsappratet.

Vi har også praktisert en uke hos hver med den yngste jeg har med eksen. Hadde detogså tidligere med den eldste - men da hun ble 15-16 år. ville hun bo fast hos faren sin og komme og gå til meg når det passet henne,- hun hadde da ikke noe rom hos oss. Den yngste snart 11 synes fremdeles at det er en grei ordning, -men jeg ser og hører på henne at hun kunne tenke seg 14 dager hod hver -så det kunne vært lengre perioder med ro op hvert sted, - men dette motsetter faren seg, han mistenker meg alltid for å skulle tjene noe på slike "nye tullete tng" - enda jeg aldri har fått barnetrygd for ungene en gang, men latt han få alt - ja, jeg har endog betalt full barnebidrag til han de første 3 årene vi var skilt - og da hadde jeg det 3. året ungene mer enn han.

Noen ganger er det best " å gi seg".......og som min datter sier; "pappa nekter hver gang du spør, så jeg får vente til jeg er tolv, så kan jeg si det sjøl" - sånt er fælt...

Vel, nå ergrer jeg merg over denne eksen igjen - han er ok ellers da! *s*

Vi bor jo i samme nærmiljø, de samme vennene flyr ut og inn hos oss begge.

Det som er verst - men det hadde det også vært - uansett hvordan vi hadde hatt det - er at Plutten på 5 år som jeg har med min nye mann, -hun krangler og erter storesøster de ukene hun bor her, så det er til å bli dårlig av. Sjalusi fra begge hold, helt sikkert - men det er i alle fall et "jævla liv" :-)

Å skilles finnes det ingen VELDIG gode løsninger for likevel - og det snakker jeg mye med mine barn om.

[Lalaith]

Barn bør bo permanent hos en av foreldrene og ha en av foreldrene som hovedbase med alminnelig samværsrett hos den andre.

Delt omsorg er en innretning for foreldrene og ikke barna. Et barn på flyttefot skaper rastløshet og rotløshet.

En far kan være like skikket til å ha omsorg for barn som ei mor. Poenget tror jeg er: Hvem har tatt seg mest av barna fram til i dag. Hvem er ungene mest knyttet til og hvem har best lag med ungene?

Skulle jeg valgt for mine barn ville jeg hatt omsorgen for dem, men jeg hadde fått en utrolig dårlig økonomi. Dersom mannen min hadde hatt omsorgen ville de fått det øknomisk mye bedre, men de hadde vært utrolig mye alene.

Slik må en kanskje vurdere seg fram. Jeg tror også at ungene omsorgsmessig hadde fått det best hos meg, men jeg ville også forsøkt å tenke over om han var bedre enn meg også på det området.

Det som er best for barna er hovedsaken. Hvis jeg tenker på mine egne erfaringer med foreldre ville jeg absolutt vært hos min far.

Jeg ser også at min mann har hatt et utolig godt lag med en av ungene. De to andre hadde han hatt probemer med.

Du skriver at ordninger med en uke hos hver er en ordning for foreldrene og ikke for barna.... Det er jeg helt klart uenig i!!!!

Barnas rett til å ha god kontakt med begge foreldrene sine er det som ligger bak en slik ordning. En tanke om at både mor og far er like viktige for et barn.

Jeg har selv vokst opp med skilte foreldre. Bodd hos pappa og vært hos mamma hver onsdag og annanhver helg. I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde bodd annenhver uke hos hver. Jeg skulle ønske at jeg hadde fått bedre kontak med min mor når jeg var liten.

Så hvis jeg noen gang må velge for mine evnt frremtidige barn (noe jeg håper at jeg slipper) så blir det en løsning med annenhver uke hos mor og far.

[anitix]

Vi har også praktisert en uke hos hver med den yngste jeg har med eksen. Hadde detogså tidligere med den eldste - men da hun ble 15-16 år. ville hun bo fast hos faren sin og komme og gå til meg når det passet henne,- hun hadde da ikke noe rom hos oss. Den yngste snart 11 synes fremdeles at det er en grei ordning, -men jeg ser og hører på henne at hun kunne tenke seg 14 dager hod hver -så det kunne vært lengre perioder med ro op hvert sted, - men dette motsetter faren seg, han mistenker meg alltid for å skulle tjene noe på slike "nye tullete tng" - enda jeg aldri har fått barnetrygd for ungene en gang, men latt han få alt - ja, jeg har endog betalt full barnebidrag til han de første 3 årene vi var skilt - og da hadde jeg det 3. året ungene mer enn han.

Noen ganger er det best " å gi seg".......og som min datter sier; "pappa nekter hver gang du spør, så jeg får vente til jeg er tolv, så kan jeg si det sjøl" - sånt er fælt...

Vel, nå ergrer jeg merg over denne eksen igjen - han er ok ellers da! *s*

Vi bor jo i samme nærmiljø, de samme vennene flyr ut og inn hos oss begge.

Det som er verst - men det hadde det også vært - uansett hvordan vi hadde hatt det - er at Plutten på 5 år som jeg har med min nye mann, -hun krangler og erter storesøster de ukene hun bor her, så det er til å bli dårlig av. Sjalusi fra begge hold, helt sikkert - men det er i alle fall et "jævla liv" :-)

Å skilles finnes det ingen VELDIG gode løsninger for likevel - og det snakker jeg mye med mine barn om.

Hei!

At alle som har gjennomgått en skilsmisse - både barn og foreldre - har ulike erfaringer med hva som er den beste ordningen for barna er helt naturlig. Alle familier er jo forskjellige også før skilsmissen.

Har selv vokst opp med annenhver uke hos mor og far, og det var UTROLIG slitsomt! Mange ganger rakk jeg ikke å pakke ut kofferten før det var flyttedag igjen. Selv om jeg hadde to hjem, følte jeg at jeg bodde i en koffert. Nå ønsker jeg at jeg hadde valgt å bo hos far, og det ønsket jeg også dengang. Men jeg sa det aldri til foreldrene mine, jeg ville ikke såre noen av dem ved å "velge" én framfor den andre...

Min yngre søster (som fremdeles bor "hjemme") orket ikke mer, og flyttet til far for godt for et år siden. Det tok min mor som en personlig fornærmelse, og de to snakker knapt sammen nå. Så mye for "barnets beste"... Foreldre kan være utrolig egoistiske! Tipset til Elisabeth blir dermed å tenke på hva hun tror faktisk er best for barna ut fra den situasjonen de er i og hvilken kontakt de har hatt med faren tidligere. Det kan faktisk hende at de vil ha det bedre hos ham. Eller 14 dager hos hver kan være en løsning. Mor er iallefall ikke automatisk den beste omsorgspersonen!

[Zirine]

"Jeg er alenemor, og har tobarn. Nå har vi flyttet fra hverandre, og jeg vil ha barna boende hos meg. Faren kan godt få en god del besøk av dem."

Faren_kan_godt få besøke dem? Hva er det for en holdning? Det er ikke slik at du kan "gi han lov" eller ikke. Faren har rettigheter på lik linje med deg - og barna har rett til å se han. Dere finner selvfølgelig ut hva som er best for dere i forhold til foreldreansvar - jeg reagerte primært bare på at du framstiller det som om du "eier" barna.

"Han sier han vil de skal bo med han. Hvem er det best å bo med, mor eller far? Jeg synes barn under 8 år bør bo med mor."

Kjønnet i seg selv kvalifiserer ikke til å ha hovedomsorg for barn - dette bør da være innlysende. Hvor barna går på skole, hvor vennene er, hva som i det hele og store er best for barna bør være det som ligger til grunn for avgjørelsen. Delt omsorg kan være en løsning, det behøver ikke det.

Men poenget er at du skal ta utgangspunkt i barnas beste - se ting gjennom deres øyne, ikke bare dine egne.

[flisa]

Hei!

At alle som har gjennomgått en skilsmisse - både barn og foreldre - har ulike erfaringer med hva som er den beste ordningen for barna er helt naturlig. Alle familier er jo forskjellige også før skilsmissen.

Har selv vokst opp med annenhver uke hos mor og far, og det var UTROLIG slitsomt! Mange ganger rakk jeg ikke å pakke ut kofferten før det var flyttedag igjen. Selv om jeg hadde to hjem, følte jeg at jeg bodde i en koffert. Nå ønsker jeg at jeg hadde valgt å bo hos far, og det ønsket jeg også dengang. Men jeg sa det aldri til foreldrene mine, jeg ville ikke såre noen av dem ved å "velge" én framfor den andre...

Min yngre søster (som fremdeles bor "hjemme") orket ikke mer, og flyttet til far for godt for et år siden. Det tok min mor som en personlig fornærmelse, og de to snakker knapt sammen nå. Så mye for "barnets beste"... Foreldre kan være utrolig egoistiske! Tipset til Elisabeth blir dermed å tenke på hva hun tror faktisk er best for barna ut fra den situasjonen de er i og hvilken kontakt de har hatt med faren tidligere. Det kan faktisk hende at de vil ha det bedre hos ham. Eller 14 dager hos hver kan være en løsning. Mor er iallefall ikke automatisk den beste omsorgspersonen!

Jeg forstår deg godt! - Mine døtre slipper i alle fall å pakke- de har to sett av alt. Og jeg har sagt klart i fra at hverken pappa eller jeg noengang vil bli fornærmet om de velger å bo hos den ene fast, vi bor jo så nærme hverandre at vi ser hverandre hele tiden likevel. Også er det så rart med jenter :-) De syns alltid litt "synd på pappa", sånn er jeg selv -også som voksen, -selv om jeg ikke er skilsmissbarn selv. Min far reiser mye og mamma er derfor mye alene - men hun takler da det, tenker vi døtre. Men om min pappa er hjemme alene - så ringer vi han nesten ned for å be han på middag etc. - noe han ikke vil - han liker å være hjemme alene! hehe

Det viktigste en som foreldre kan gjøre - er å være helt åpen mot sine barn og forsikre dem om og om igjen, at det ikke er deres skyld at en er skilt, at vi ELSKER dem uansett hva som skjer - og si det hver dag og ofte - og på sms når de er hos den andre. :-)

[flisa]

Du skriver at ordninger med en uke hos hver er en ordning for foreldrene og ikke for barna.... Det er jeg helt klart uenig i!!!!

Barnas rett til å ha god kontakt med begge foreldrene sine er det som ligger bak en slik ordning. En tanke om at både mor og far er like viktige for et barn.

Jeg har selv vokst opp med skilte foreldre. Bodd hos pappa og vært hos mamma hver onsdag og annanhver helg. I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde bodd annenhver uke hos hver. Jeg skulle ønske at jeg hadde fått bedre kontak med min mor når jeg var liten.

Så hvis jeg noen gang må velge for mine evnt frremtidige barn (noe jeg håper at jeg slipper) så blir det en løsning med annenhver uke hos mor og far.

Det er så pussig å lese ditt svar og - se anitix sitt svar lenger ned i tråden her - så vidt forskjellige opplevelser dere har hatt! :-)

Da jeg var helgemamma følte jeg at jeg ble en redusert forelder - fordi jeg ikke kunne delta i barnas hverdag på samme måte som faren kunne. Jeg visste ingenting når vi satt i foreldremøter på skolen etc. Jeg var redusert til en underholdningsartist som skulle lage FESTLIGE helger, -dette var slitsomt både for ungene og meg. Ikke kjente de noen der jeg bodde - og de bare ventet på søndag for å komme "hjem". Hjemme var rommet, vennene, tingene -og ikke nødvendigvis pappa. Jeg taklet ikke dette, så jeg og min nye mann bygde hus rett ved pappaen deres og livet for ALLE ble bedre.

Ja, man skal selvfølgelig tenke på ungene, og de kommer alltid først - likevel, vil jeg også si at det er vitkig for ungene at foreldrene også har det bra :-)