Vi kommuniserer ikke!

[Gjest Tyra]

Hei. Har etforhold med en gutt jeg elsker masse, og han meg. Vi hr vært sammen 3 år og skal flytte sammen (har bodd sammen før). Menvi har problemer.. På "venneplan" fungerer det kjempefint, vi er bestevenner. Men når det gjelder prate om følser, meninger, hva vi er misfornøyd med osv. så fungerer det ikke! Vi mangeler med andre ord litt mer sensitiv kommunikasjon.

Han sårer meg ofte uten at han vet det, det hender ejg sier fra eller han ser påmeg at jeg blir lei meg. Det kommer kun av småting, det går oftes ut på at han kritiserer utseende mitt "har du lagt på deg nå?", "de skoa der var fæle" osv. Er ikke særlig ålreit synes jeg da. Blir lei meg faktisk, kanskje dumt av meg, men tåler ikke mye fra en jeg er glad i.

Det som er det største problemet nå er at vi skal flytte sammen, og jeg prøver å legge planer, men han tar ting som det kommer. Dette er et stort problem for meg for jeg vil vite hva som skjer framover og komme igang med livet mitt (med han) og leve normalt.. (For tiden bor ejg hjemme, og det er nedtur å flytte hjem igjen etter å ha bodd for seg selv i 2 år).

Men det er ikke så lett for han heller, og det forstår ejg.. han har gjeld, og ingen jobb. Men nå jobber han for mora si (hun er selvstendig næringsdrivede), og han tjener bra på det. Men det er jo så usikekrt det og! Plutselig har ikke "mamma" råd til å fore gutten sin med 1000,- kr. dagen! Og dessuten bruker han opp alle penga med en gang.. han betaler 500,- til meg hver dag da, for han skylder meg 20 000. (mine sparepenger som jeg har spart mens jeg har bodd gratisd hjemme, så de SKAL jeg ha!)

Så problemet er egentlig penger da! Jeg har fast jobb og tjener ok, og vil komme meg videre. han sier han ikke er klar for å få seg jobb enda. (Skylder også penger på skatten - 25 000) fra 2000 så de tar 50% av lønna hans når han får seg jobb, og det har vi ikke råd til heller.

Har alltid støttet han, for han er en god og snill gutt som har hatt uflaks i livet, og blitt utnytta for penger osv. av en eldre bror. Mye av det som har skjedd er ikke hans feil, han er bare dumsnill noen ganger og så går alt utover han.

Men nå er jeg veldig usikker på alt, og det sa jeg i går til han "det ordner seg" sier han, men jeg kan ikke tro på tomme ord når det ikke skjer noe. Det vitrker som om han ikke interreserer seg for meg eller noe mer, han bare soser rundt. Tror det er pga. alle problemene hans, men han vil ikke åpne seg for meg, og jeg blir helt hjelpesløs! Vil jo bare hjelpe han og få lagt opp budsjett som vi kan klare. han er ikke flink med penger, men det er jeg. Vil ikke presse han heller..

Hvordan skal jeg gå videre? Jeg MÅ flytte ut snart og har ikke råd til å bo alene,jeg har venta lenge på han. Han sier han vil flytte, emn jeg blir usikker. kanskej til og med usikker på om han elsker meg, selv om han sier det. SEx har vi ikke hatt på tre uker. Har så mye å tenke på at jeg ikke har lyst, bare sitter og grubler og lurer på hva han tenker, om han elsker meg, om han vil flytte med meg, om han noen gang vil få orden på livet sitt eller om han bare kommer til å ødelegge mitt?

Ikke si at jeg bør gå fra han,har gjort det en gang, men jeg elsker han over alt uansett hvor mye han surrer og blir hyelt ødelagt uten han, og NEI sorgen går ikke over. Så dete r han jeg vil ha! Og jeg vet han kan modnes etterhvert. Bare vi kommer over kneipa med gjeld så går resten av seg selv. Men hvordan få han til å åpne seg?

Hjelp hjelp.. Er så fortvila, lei og sliten.

[Gjest Shallow_Hal]

"Og jeg vet han kan modnes etterhvert."

Hadde jeg fått en krone for hver jente som mente dette, ville jeg ikke ha spilt lotto til helgen. 20 mill ville vært lommerusk!

Du ofrer deg hele tiden, men du ser det ikke.

Han vil aldri bli moden og ta ansvar så lenge du støtter og hjelper som du gjør. Han går rett fra mora si til deg. Hvordan kan du vite at han ser deg som en kjæreste og ikke som en mors-erstattning?

Du kommer til å ergre deg grønn over ham så utrolig lenge.

Og du mener helt sikkert at jeg er en tulling som ikke har greie på noen verdens ting....

Lykke til!

(Dette er oppriktig ment.)

[Suna]

"Og jeg vet han kan modnes etterhvert."

Hadde jeg fått en krone for hver jente som mente dette, ville jeg ikke ha spilt lotto til helgen. 20 mill ville vært lommerusk!

Du ofrer deg hele tiden, men du ser det ikke.

Han vil aldri bli moden og ta ansvar så lenge du støtter og hjelper som du gjør. Han går rett fra mora si til deg. Hvordan kan du vite at han ser deg som en kjæreste og ikke som en mors-erstattning?

Du kommer til å ergre deg grønn over ham så utrolig lenge.

Og du mener helt sikkert at jeg er en tulling som ikke har greie på noen verdens ting....

Lykke til!

(Dette er oppriktig ment.)

Han kommuniserer, men ikke på den måten du vil. Han velger å ikke ta på seg "de voksnes" problemer og du kan ikke tvinge han. Mitt råd er å være sammen med han for den han er, du elsker han jo?

Ikke flytte sammen slik at han blir "skyldig" deg mer enn han er. Skal han modnes, må han få tid og rom til det. Om noen passer på han, javel - da trenger han ikke å passe på seg selv. Du gjør han en bjørnetjeneste.

Kanskje du skulle være støttekontakt for noen? Da vil din hjelp være av reell verdi og du får leve ut ditt behov for å ha kontroll og kommunisere fornuftig. (og det får du lønn for også).

lykke til!

mvh.

[tittenteisan]

Det er tydelig at du er veldig glad i han, men husk at du har et liv uten han også. Kan du ikke flytte inn i en ett-roms, sammen med en venninne, eller i kollektiv. Kom deg ut hjemmenfra, høres ut som du snart går på veggen der, og det skjønner jeg. Er det meningen at det skal bli dere, får dere mange nok år sammen uansett!

Mitt råd er å ta en kveld, kanskje litt vin hjelper, vær tøff, og si rett ut at han mange ganger sårer deg, og at selv om han ikke mener det vondt, at han må slutte å si sånne ting. Vær tydelig!

Flytt for deg selv, vent med å flytte sammen med han til han har ordna økonomien sin selv, ikke vær mammaen hans, og husk at du som alle andre kun fortjener det beste. Ikke kast bort for mye energi og tid på å gruble over det negative.

Lykke til!

[Babette]

Veldig ofte og altfor lett glir vi inn i roller i et samliv. Han er den surrete og rotete, du er den ryddige, den som har oversikt og er "in charge". Jeg tviler på at han vil modnes så lenge du fortsetter å ordne opp. Mitt råd er derfor at du spør deg selv om du vil fortsette å ha det slik i årene framover. Med andre ord: Vil du ha ham må du nok ta ham slik han er. Voksne mennesker forandrer seg i svært liten grad, og som antydet tror jeg måten partene i forholdet innvirker på hverandre på forsterker de rollene de inntar. Altså: Jo mer han surrer, jo mer vil du ordne opp. Synes du ikke det er slitsomt å være moren hans?

Ellers er det sentrale spørsmålet alltid: Vil dere få det bedre uten hverandre enn med hverandre? Det spørsmålet kan bare dere selv svare på. Det kan også utvikle seg en spesiell og gjensidig avhengighet i forhold der partene oppfører seg som mor og sønn.

[Gjest Tyra]

Han kommuniserer, men ikke på den måten du vil. Han velger å ikke ta på seg "de voksnes" problemer og du kan ikke tvinge han. Mitt råd er å være sammen med han for den han er, du elsker han jo?

Ikke flytte sammen slik at han blir "skyldig" deg mer enn han er. Skal han modnes, må han få tid og rom til det. Om noen passer på han, javel - da trenger han ikke å passe på seg selv. Du gjør han en bjørnetjeneste.

Kanskje du skulle være støttekontakt for noen? Da vil din hjelp være av reell verdi og du får leve ut ditt behov for å ha kontroll og kommunisere fornuftig. (og det får du lønn for også).

lykke til!

mvh.

Jeg vil ikke komminisere med andre, men med han! JEG har også behov for å bli forstått og for å forstå, men han slipper meg ikke inn i tankene sine. Ikke vil jeg passe på han heller, men det bare blir sånn.

kanskje ejg følger deres råd og flytter alene i første omgang, så slipper vi å krangle om økonomien når vi flytter sammen.

Og ja, jeg elker han virkelig. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde mot og vilje til å gå, for han drar på mange byrder. Men det er gutten ejg vil ha, og må vel ta byrdene hans også.

[Suna]

Jeg vil ikke komminisere med andre, men med han! JEG har også behov for å bli forstått og for å forstå, men han slipper meg ikke inn i tankene sine. Ikke vil jeg passe på han heller, men det bare blir sånn.

kanskje ejg følger deres råd og flytter alene i første omgang, så slipper vi å krangle om økonomien når vi flytter sammen.

Og ja, jeg elker han virkelig. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde mot og vilje til å gå, for han drar på mange byrder. Men det er gutten ejg vil ha, og må vel ta byrdene hans også.

Det var et forslag, slik at du kan eventuelt lære mer om deg selv i en mindre sårbar situasjon. Du virker som du ikke trives helt med å akseptere at din kjære ikke er mer moden enn han er f.t. For om du aksepterer han som han er, kan det hende at han plutselig velger å vende seg til deg med noen av sine tanker.

Men med så mye negativ bagasje skjønner jeg faktisk at han velger å "overse" problemene. De vil ta han igjen, men det er ikke du som kan tvinge det frem, ei heller løse ting for han. Bare støtte han.

Og nei, du trenger ikke ta hans byrder, men akseptere at de (byrdene) er en del av den mannen du elsker. Derifra mener jeg det er slik at det beste er å si sine meninger - av og til - (ikke fikse og ordne) og unngå kritikk. Det får man såvisst nok av andre steder.

PS1. Meningene kan være kritikk, men de fremlegges som kun din lille mening i den store sammenheng og de vil man måtte ta.

PS2.Å kritisere overfladiske greier er jo vanligvis et forsøk på å heve seg ved å holde andre nede og jeg kan jo forstå at han trenger å heve seg litt. Kanskje han vil finne bedre måter å gjøre det på, kanskje ikke.

PS3. Jeg sitter i kommunikasjonssaksa jeg og, og jobber virkelig med å forsøke å ærlig akseptere sambo for den han er - hele han (ikke bare alt det elskelige). Slett ikke lett, men jobben må gjøres.

mvh.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er lett å forstå at du er både usikker og lei deg når du og kjæresten din har trøbbel på så mange viktige områder som bolig, økonomi og kontakten med hverandre.

Det virker rotete for dere nå, og da blir ofte humøret og arbeidsinnsatsen deretter, på nedtur.

Jeg anbefaler deg å forsøke å rydde opp før dere flytter sammen. En rotete økonomi forsvinner ikke uten videre. Dere må gjøre noe aktivt begge to. Hvis dere klarer å diskutere greit uten å krangle, kan dere gjøre dette selv. Bruk en eller flere ledige kvelder til å gå gjennom økonomien. Vil dere ha felles økonomi? Eller skal dere ha separat?

Hvis dere ikke snakker greit sammen, viljeg anbefale at du kontakter Familiekontoret for samtale der. For dere begge.

[Gjest poi]

Enig med "Shallow Hal"....