Nå er de snart på plass :-)

[becca72]

Om 3 timer ligger jeg klar på riksen... klar for å sette inn gulleggene mine :-)

Sommerfuglene herjer vilt for øyeblikket! Mange tanker og følelser... Prøver jo å tenke posetivt, men de negative prøver jammen meg å snike seg frem de også *dytter de fort bort*

Det har vært mye prosjekter på hjemmefronen den siste tiden, som har ført til få samtaler... Føler jeg har vært veldig alene denne gangen. Har en vond ensom følelse... Sa til samboer i går, at vist vi må ha et nytt forsøk, blir ikke det før jeg vet helt sikkert at også han er engasjert i det. Tror rett og slett at ikke jeg orker å gjennomføre dette "alene" en gang til. Jeg trenger å prate om alt som skjer med kroppen min. Og da er det jo han jeg trenger å prate med. Er det så rart da??

Det ordner seg nok ;-) Og uansett så trenger jeg jo ikke fler forsøk! For nå skal de jammen sitte der! Kanskje jeg skal høre om de kan feste litt superlim til eggene?

Nei, jeg får komme meg i dusjen. Måtte bare få ut noen tanker før jeg drar... Og hvem skjønner de bedre enn dere? :-)

Lykke til alle sammen, hvor enn dere er i prosessen :-)

Synne: Lykke-lykke til med uttak i dag!

Stor klem fra

[Gjest Katheinka]

Kjære becca72, vil bre ønske deg masse lykke til med innsetting og ruging! Håper det går veien for dere.

Håper også at livet blir bedre på hjemmefronten etterhvert. Når man er stappfull av hormoner og hodet er fullt av (prøve-)rør, har man selvfølgelig behov for å dele det med den som er med på dette røret.

Min teori er at disse mannfolka (for å generalisere) noen ganger kan bli litt fjerne fordi de ikke kjenner det på kroppen selv og fordi de kanskje ikke vil føle på forventninger det kanskje ikke blir noe av.

Har mistanke om at han min innimellom mente at han ikke hadde så mye å bidra med i ventetiden - annet enn å høre på mine skildringer av symptoner og ikkesymptomer og bivirkninger og tro og tvil.

Når han ikke spurte hvordan det gikk med meg, syntes jeg han var ufølsom og lite interessert. Mens han mente at han var der hvis jeg ønset å snakke... Kommunikasjon mellom kjønnene er ikke for pingler, det er helt sikkert!

Klem fra

Klem fra

[tieto]

Hei vennen!

Lykke til idag!!!

Tror ellers jeg må være enig i det Katheinka sier, at det er vi som føler det på kroppen og det er ikke så enkelt for gutta å vite hvor mye eller hvor lite de skal "engasjere" seg....

Vi snakker som sagt 2 forskjellige språk... Men jeg vil jo tro at han setter pris på at du forteller hvordan du føler det, eller?

Tvi-tvi becca!!!

Stor-lykke-til-med-2-blå-streker-snart-klem fra

[Gjest bentis]

Hei becca72.

Jeg følte det akkurat slik som deg under det første forsøket vårt. Det var jeg som styrte med sprøyter og gikk på apoteket, ordnet med fri fra jobb og avtaler med sykehuset. Satt på internett i timesvis for å avgjøre hvor vi skulle starte behandling osv. Mannen var liksom mer i bakgrunnen. Da det gikk skeis med forsøket gikk jeg og deppet i flere dager, og følte det lyste tristhet av meg... men det så han ikke.

Så sa jeg det til ham med klare ord, og da snudde flisa seg. Han kjøpte roser og beklaget at han ikke hadde tatt godt nok vare på meg.

Det er bare rett og slett at han ikke ser de TYDELIGE signalene jeg gir ut. Han må ha forklaring med konkrete ord. Me Tarzan... you Jane....osv.

Eller: Når jeg er en sur bitch som kaster syrlige kommentarer og du ikke ville tatt i meg med en grillklype- så å hold rundt meg og spør hvorfor jeg er lei meg. Trenger ikke mer.....

[Domenica]

Heisan becca72!

Nå har du forhåpentligvis fått dine søte små akkurat der de helst vil være:o)

og startet siste - og avgjørende etappe (og aller verste spør du meg).

Krysser fingrene for både deg og mannen din. Det er nok ikke helt enkelt for disse mennene våre å vite hvordan de skal forholde seg til sine NYE damer...... Jeg er i hvert fall ikke meg selv midt i dette styret :o/

Tvi tvi, vi får hoøde hverandre oppdatert, alle sammen!

Hilsen

[synne72]

Kjenner meg/han igjen i beskrivelsen din ja.

Her i huset er det også bare jeg som har vært ordentlig engasjert i "prosjektet".

Jeg tror ikke de fatter i det hele tatt hvor tøft dette er for oss som må gjennomgå alt dette hormonstyre.

Utrolig glad for at jeg har dette forumet ihvertfall.

Trøsten er at når magen begynner å vokse, så har vi mannen akkurat der vi vil ha ham, ikke sant?

Lykke til becca, dette ordner seg )

Stor klem fra

[Margreth]

Hei becca72!

Nå er jo gulleggene satt inn tenker jeg, så jeg ønsker lykke til med ruginga jeg...følger med hvordan det går med deg!!! Håper...

Klem fra