vi krangler om min migrene

[Gjest hater migrenen min]

Når jeg må si nei til noe blir mannen min sur på meg og mener at jeg bør ta meg sammen.Jeg prøver så godt jeg kan å være med på ting vi har avtalt, men prøver å si nei dersom han spør om vi skal gjøre noe når jeg har anfall.

Et eksempel: han spør om vi ikke skal ta en tur på hytta. Jeg sitter der med synsforstyrrelser og kjenner at et migreneanfall er i full annmarsj. Jeg sier derfor nei og forteller hvorfor.Da blir han sur, begynner å kjefte. Han mener at min migrene ikke skal gå utover han og barna og at jeg bør ta meg sammen og bli med på hyttetur. Kjeftingen forverrer migrenen og jeg orker ikke helt å forsvare meg. Blir bare sittende å sippe i stedet.

Mitt medisinforbruk er mye høyere enn det egentlig hadde trengt å være fordi jeg presser meg for husfredens skyld i stedet for å gå og legge meg. Dette gjelder også sterke smertestillende og vanedannende midler.

Har du noen råd?

[Nyco]

Ja, prøv alternativ behandling.

[Gjest beveren]

Ja, prøv alternativ behandling.

Migrene er en pest og en plage. Dersom han ikke har egene kroniske plager, så er det ennå mer vanskelig å forstå for ham. Så lenge du ikke bruker migrene som en unnskyldning for ting du egentlig ikke har lyst til å være med på, så er det en sak av siden. Jeg vet også at kroniske sykdommer er lett å bruke som en unnskylding for ting man ikke har lyst til å være med på, for jeg har selv vært en av dem. En av tingene jeg lærte, var å leve med at jeg hadde et problem, dersom jeg var dårlig, ga jeg klar beskjed. Men dersom jeg var (på kanten) til å bli dårlig, så ble jeg med, men trakk meg dersom plagene blle for ille. En god forklaring på hvordan man egentlig har det, kan være bedre medisin, enn dem man får fra legen:-)

[Chloe]

Hei.

Jeg tror du trenger å være tydeligere angående din sykdom og dine grenser.

Han hadde sikkert ikke bedt deg ta deg sammen hvis benet var brukket. *s*

Når du får anfall, bør du si klart i fra med èn gang. Du lar ikke migrenen gå utover

ham og barna frivillig. Det er noe du lider av og bør ikke brukes mot deg.

Jeg synes det er ufølsomt og stygt av ham å argumentere slik.

Jeg er totalt uenig med en som foreslår at du kan prøve å være med når du

kjenner at et anfall er på vei. For det første fordi du da signaliserer at det ikke

er så farlig og vil kanskje ikke bli tatt på alvor siden, når smertene kommer.

For det andre vet du sikkert at det ikke går over når signalene kommer. Det ville

være mye verre for anfallet om du allikevel presset deg selv. Og mye verre for mann

og barn når du allikevel måtte avbryte planene enda senere.

Jeg forstår skuffelsen hans, men vet at du sannsynligvis er like skuffet.

Jeg har hatt migrene i 20 år og vet hva det vil si å måtte avstå fra sosiale

begivenheter. Ikke prøv deg i martyr-rollen noe mer. Det kommer det ikke

noe godt utav og i tillegg ser det ut som du har mistet hans respekt.

Når det gjelder selve migrenen, vil jeg be deg forsøke nye legemidler. Det har kommet mange

gode migrenemedisiner de siste årene og jeg opplever at jeg kan være

med mye mer enn før. Jeg må av og til utsette avreisen en halvtime-tre kvarter

til medisinen virker, men da er det nesten 100% sikkert at jeg er smertefri.

Jeg bruker Maxalt, smeltetabletter. De smelter på tungen og kan tas selv når

anfallet er kommet langt og uten redsel for å kaste opp medisinen. Selv når

jeg våkner med anfall er Maxalt redningen. Jeg har sjelden anfall som ikke går over

av èn pille.

Lykke til!

Mvh

[Gjest jabbadabbadu]

ta han med til legen din så han kan fortelle mannen din om hva migrene virkelig er. virker som om mannen din ikke vet det.