delt omsorg, to uker hver

[Gjest klinikk]

Vi har delt daglig omsorg, og barna er hos oss annen hver uke.

Barnefaren vil nå ha to uker hos hver av oss.

Jeg synes det er alt for lenge uten å se barna som er 3 og 7 år.

Han sier barna er urolig på grunn av hyppige bostedsbytter. Nå vil han gi dem mere ro.

Hva med meg, som vil savne dem?

[Nyco]

Det er BARNAS beste det er snakk om her...ikke DITT beste...

Og du kan sikkert treffe dem på ettermiddagene eller låne en kveld de to ukene de bor hos far.

[molli]

Jeg aner faktisk ikke, men jeg skjønner godt at du vil savne dem. Jeg hadde vel blitt helt desperat selv, tror jeg :-)

Men det man skal ta hensyn til i slike saker, er jo barnas beste. Så sett dere ned og snakk, er det bedre for barna og gir det dem mere stabilitet i tilværelsen å få være to uker ad gangen hos hhv mor og far? Hvorfor ikke snakke med noen fagkyndige, som kanskje kan belyse saken litt og komme med gode råd?

[Lalaith]

At du kommer til å savne dem er en faktor som ikke bør komme inn i diskusjonen om det er best at de bor 14 dager hos hver.

Jeg kan godt forstå at du vil savne dem, det er ikke det, men man vender seg til det meste.

Dere kan jo forsøke med to uker hos hver en stund og se hvordan det går?

Av egen erfaring kan jeg si at det jeg synes var mest slitsomt med at mine foreldre var skilt var onsdagsbesøkene. Det ble nesten bare mas. Så hvis poenget er å gi barna mer ro, så styr unna ettermiddagsbesøk.

[Trupsa]

Jeg tror absolutt at det generelt er best for barna å bo 2 uker hos hver. Da får man mer stabilitet i barnas hverdag og barna fortsetter å "kjenne" både mor og far som omsorgspersoner, ikke bare som "en vi er på besøk hos". Er selv stemor til en 13 år gammel jente som i 9 år har hatt 2 likestilte hjem. Dette har fungert veldig bra for henne, og dermed også for oss 4 foreldre.

Det har selvfølgelig hjulpet godt at hennes 2 hjem ligger like i nærheten av hverandre, og at begge familier har vært fleksible med tanke på litt ettermiddagssamvær innimellom 2-ukers-periodene )

[Gjest nunnu]

Jeg tror ikke at det er noen regel som passer for alle. Personlig synes jeg at 2 uker er ALTFOR ALTFOR lenge, men innser at det helt sikkert passer best for noen. Vi har to døtre på 3 1/2 og 6, og vi bytter etter bare 2-3 dager. Det er perfekt for alle sammen, ungene virker ikke forvirret.

Barn og foreldre må vel savne hverandre noe voldsomt lenge før de to ukene har gått? De 2 1/2 ukene barna var på ferie med dem sist var de verste i mitt liv... Men jeg vet jo at de hadde det bra da, det er jo ekstra morsomt når det er ferie, men noe helt annet i hverdagen!

[kameliadamen]

Det er BARNAS beste det er snakk om her...ikke DITT beste...

Og du kan sikkert treffe dem på ettermiddagene eller låne en kveld de to ukene de bor hos far.

Hei.

Jeg er enige med dem som sier at det er barnas beste som teller, vi som foreldre må innrette oss etter det og lære oss å leve med savnet det daglige samværet innebar.

Er selv tvunget til tre ukers perioder her (pga. min eksmanns jobb) Han var veldig innstilt på delt samvær...var nok mest på grunn av angst for ordet bidrag. Men også fordi han har absolutt stilt opp og vært en særdeles god far de årene vi har hatt barn.

Jeg fikk nesten panikk ved tanken på å ikke skulle se barna de tre ukene de var hos far...derfor har vi gått på en avtale der de i midten av perioden med far skal være hos meg noen dager (vi har tre barn mellom 6-11 år).

Tror vi kvinner mange ganger blir blendet av våre egne følelser når det gjelder samvær med barn...og at vi på en måte tror vi har enerett på dem. Jeg har hele tiden vært av den oppfatning at jeg ikke har større rett til å være mor enn han har til å være far. Dessuten har jeg oppdaget at det er verre for meg følelsesmessig enn det er for barna når vi ikke er sammen....og den følelsen må jeg rett og slett lære meg å leve med.

Lykke til uansett....jeg prøver å tenke positivt om den tiden jeg skal være alene også...tror det hjelper :-)

Klem

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg ser to spørsmål som jeg tror dere må avklare:

1. Hva gjør barna urolige? Er det flyttingen eller andre forhold? Uten å vite mer om ungene, er det ikke lett å gjette. Men jeg anbefaler dere foreldre å diskutere dette. Barn er ulike, men de blir fort vant til å flytte mellom mor og far i så liten alder som deres barn er. Er det andre forhold som gjør dem urolige?

2. Dersom dere utvidere samværet fra en til to uker, kan du ha barna en dag i den perioden barna er hos faren. Og omvendt når de er hos deg. Det er vondt å lengte. Men forsøk å bruke lengtingen til noe meningsfullt, gå tur, ha kontakt med venner osv.Ikke grav deg ned.