Jeg er nervøs

[Gjest Katheinka]

Har hatt en underlig helg etter at jeg til min forskrekkelse og forbauselse testet positivt på torsdag.

Jeg trodde at den dagen jeg fikk to blå, da, da skulle jeg bare nyte det og slappe av og være verdens lykkeligste menneske. Faktum er at jeg er dritredd og lodder symptomer som aldri før. Tenk hvis lille frø detter ut? Tenk hvis han ikke deler seg som han skal og det ender med forferdelse?

Jeg er redd for å tisse og redd for å løfte. Ser ikke antydning til blod, men er likevel redd for at det går skeis siden det enorme brystsprenget har tatt av. Er iallfall glad for at jeg har halsbrann og er mye kvalm (!).

Kan noen trøste meg og si at jeg kan være gravid selv om puppene ikke er så vonde som de var?

Hilsen

[sats]

Heisann!

Satt akkurat og tenkte på å skrive et innlegg til deg. Tenk, jeg har fri og er oppe kl 08. Ja, jeg tok første stikk for et kvarter siden og føler liksom at alvoret er i gang. Har tenkt mye på hvordan dere har hatt det i helga etter den supre oppturen.

Når det gjelder symptomer, så husker jeg også at det ikke var sprengte bryster som var det verste, men litt småkvalme bare. Tror nok du kan slappe av, men jeg vet at akkurat DET ikke er enkelt. Man er jo så redd for at det skal gå galt, men statistikken er jo på din side. Dette ordner seg, Katheinka - husk bare hva broren min sier. Satser på at ordtaket hans slår ut på meg også (for jeg er snill iblant....).

Vi sees nok her inne på forumet før den 4. juli, gleder meg til å se "kjente" fjes igjen.

Regner med at du ikke forlater forumet enna -det er liksom her du hører "hjemme" (uffda....).

Mange oppmuntringshilsener fra

[Gjest Katheinka]

Heisann!

Satt akkurat og tenkte på å skrive et innlegg til deg. Tenk, jeg har fri og er oppe kl 08. Ja, jeg tok første stikk for et kvarter siden og føler liksom at alvoret er i gang. Har tenkt mye på hvordan dere har hatt det i helga etter den supre oppturen.

Når det gjelder symptomer, så husker jeg også at det ikke var sprengte bryster som var det verste, men litt småkvalme bare. Tror nok du kan slappe av, men jeg vet at akkurat DET ikke er enkelt. Man er jo så redd for at det skal gå galt, men statistikken er jo på din side. Dette ordner seg, Katheinka - husk bare hva broren min sier. Satser på at ordtaket hans slår ut på meg også (for jeg er snill iblant....).

Vi sees nok her inne på forumet før den 4. juli, gleder meg til å se "kjente" fjes igjen.

Regner med at du ikke forlater forumet enna -det er liksom her du hører "hjemme" (uffda....).

Mange oppmuntringshilsener fra

Takk takk takk snille sats, det hjelper veldig når noen sier at "slik hadde jeg det også". Jeg er altfor opptatt av at jeg skal ha ALLE de symptomene jeg leser om, og helst kraftig, for virkelig å være på vei. Enda jeg vet at det varierer veldig. Og hvordan kan jeg egentlig forvente noe som helst, når jeg ikke har egne erfaringer å sammenligne med?

Så flott at du stikker, må nesten le litt av deg som har stikketid på morgenen, du som har fri og alt. Du må jo opp tidlig hver dag du da!! Sånn som været er nå, er det vel forresten greit å komme i gang, kan vel fort bli regn utover uka (og helgen var mildest talt våååååt på Klepp).

Jeg føler også at det er her jeg hører til, har ikke lyst til å trekke meg ut. Trenger fremdeles støtten til de andre som "bor" her inne!

Klem til snille sats fra

[tieto]

Hei!

Ingen grunn til bekymring Katheinka!! Jeg har flere venninner som har gått hele svangerskapet uten ømme pupper i det hele tatt og noen som har hatt ømme pupper som har gått kjapt over.

Dette ordner seg!! Men jeg skjønner du er redd altså.....etter så lang tid så er det vanskelig å tro at det endelig er i boks...

Nyt at du har blitt gravid Katheinka (c;

Klem fra en småmisunnelig

[laban]

Husk at de som blir gravide på vanlig måte og ikke har verdensrekord i regelmessige sykluser, ofte kan gå ganske lenge før de begynner å lure såpass mye at de tester. Det er _mange_ som ikke får noe særlig med symptomer tidlig. Det er heller ikke alle som får så veldig mange symptomer i det hele tatt, og det er normalt at de kommer og går i månedsvis. Etter forsøk er kroppen enda mer "forvirret" av hormoner, dette bare forsterker alle variasjonene.

Et befruktet egg som har festet seg, er en av de mest hårdnakkede "snyltere" som tenkes kan. Tenk på alle som i tidens løp har forsøkt å bli kvitt uønskede fostre - de løftet blytungt, syklet på hompete veier, spiste medisiner og det som mye verre var. Allikevel klorte svært mange av fostrene seg fast. Så _skulle_ du være så uheldig å spontanabortere, var det _ikke_ fordi du bar hjem handleposene, løp etter bussen eller tok en kopp kaffe, OK?

Ikke bruk toalettpapir med fargetrykk.

Jeg er ikke ufrivillig noe som helst lenger, men jeg har vært gjennom litt av hvert. Bl.a. har jeg hatt tre førstetrimestre uten nevneverdige graviditetssymptomer. To av dem ble det barn av.

Og det går ikke over. Du tror det blir bedre når du kan kjenne den sparker, men så kjenner du det ikke hver dag, og kanskje er det mindre eller svakere enn i forrige uke. Og tenk hvor mye fælt som kan skje under fødselen, og på krybbedød og hjernehinnebetennelse og plutselig er h*n to år og kan løpe ut i trafikken og litt senere vil h*n sykle alene langs veien og snart ligger du ikke våken lenger fordi h*n skriker, men fordi du ikke tør sovne før du har hørt at h*n har låst seg inn...

Lykke til!

Lykke til!

[mtd]

God morgen Katheinka!

Gratulerer med positiv test!! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg trodde på forhånd at hvis jeg testet positivt, så ville alt bli bra. Slik er det ikke alltid. Forrige gang jeg var gravid, sa søsteren min: "Velkommen til mange år med "bekymringer", men enda flere gleder!" Det er ganske beskrivende. Jeg var bekymret for ALT! Nå er jeg jo gravid med tvillinger, men har en ro over meg som jeg ikke trodde var mulig.

Disse symptomene var "oppskrytte" for mitt vedkommende. Jeg ble litt kvalm, men det var da jeg var 6-7 uker på vei. Ikke så mye forrige gang da jeg var gravid med en, men denne gangen har jeg vært en del mer kvalm. Og ømme bryster har jeg aldri hatt. Jeg har bare tatt testen for å "bli ferdig" med forsøket, og så har jeg vært gravid!! Og det med "mensen vondt" og ingen andre symptomer!... :-)

Gled deg til tiden framover! Du har mye å se fram til!

Masse hilsener fra Sandnes

[Gjest Katheinka]

God morgen Katheinka!

Gratulerer med positiv test!! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg trodde på forhånd at hvis jeg testet positivt, så ville alt bli bra. Slik er det ikke alltid. Forrige gang jeg var gravid, sa søsteren min: "Velkommen til mange år med "bekymringer", men enda flere gleder!" Det er ganske beskrivende. Jeg var bekymret for ALT! Nå er jeg jo gravid med tvillinger, men har en ro over meg som jeg ikke trodde var mulig.

Disse symptomene var "oppskrytte" for mitt vedkommende. Jeg ble litt kvalm, men det var da jeg var 6-7 uker på vei. Ikke så mye forrige gang da jeg var gravid med en, men denne gangen har jeg vært en del mer kvalm. Og ømme bryster har jeg aldri hatt. Jeg har bare tatt testen for å "bli ferdig" med forsøket, og så har jeg vært gravid!! Og det med "mensen vondt" og ingen andre symptomer!... :-)

Gled deg til tiden framover! Du har mye å se fram til!

Masse hilsener fra Sandnes

Tusen takk for oppmuntring, mtd, det hjelper! Nå må jeg bare øve meg litt på å slappe av og tro på at dette går veien. Og kanskje det blir to på meg også - - -

Lykke til med tvillingene!

Klem fra

[Gjest Katheinka]

Husk at de som blir gravide på vanlig måte og ikke har verdensrekord i regelmessige sykluser, ofte kan gå ganske lenge før de begynner å lure såpass mye at de tester. Det er _mange_ som ikke får noe særlig med symptomer tidlig. Det er heller ikke alle som får så veldig mange symptomer i det hele tatt, og det er normalt at de kommer og går i månedsvis. Etter forsøk er kroppen enda mer "forvirret" av hormoner, dette bare forsterker alle variasjonene.

Et befruktet egg som har festet seg, er en av de mest hårdnakkede "snyltere" som tenkes kan. Tenk på alle som i tidens løp har forsøkt å bli kvitt uønskede fostre - de løftet blytungt, syklet på hompete veier, spiste medisiner og det som mye verre var. Allikevel klorte svært mange av fostrene seg fast. Så _skulle_ du være så uheldig å spontanabortere, var det _ikke_ fordi du bar hjem handleposene, løp etter bussen eller tok en kopp kaffe, OK?

Ikke bruk toalettpapir med fargetrykk.

Jeg er ikke ufrivillig noe som helst lenger, men jeg har vært gjennom litt av hvert. Bl.a. har jeg hatt tre førstetrimestre uten nevneverdige graviditetssymptomer. To av dem ble det barn av.

Og det går ikke over. Du tror det blir bedre når du kan kjenne den sparker, men så kjenner du det ikke hver dag, og kanskje er det mindre eller svakere enn i forrige uke. Og tenk hvor mye fælt som kan skje under fødselen, og på krybbedød og hjernehinnebetennelse og plutselig er h*n to år og kan løpe ut i trafikken og litt senere vil h*n sykle alene langs veien og snart ligger du ikke våken lenger fordi h*n skriker, men fordi du ikke tør sovne før du har hørt at h*n har låst seg inn...

Lykke til!

Lykke til!

Takk og takk.

Får håpe lille frø er like sta som faren sin (og moren også, om sant skal sies) og holder seg fast. Det er jo ingen grunn til å slippe nå, når han først er der.

Må vel som du sier bare lære å leve med redselen. Det blir aldri bedre. Jeg var bare så uforberedt, for dette stadiet - positiv test - har jeg aldri vært i.

Hilsen

[Gjest Katheinka]

Hei!

Ingen grunn til bekymring Katheinka!! Jeg har flere venninner som har gått hele svangerskapet uten ømme pupper i det hele tatt og noen som har hatt ømme pupper som har gått kjapt over.

Dette ordner seg!! Men jeg skjønner du er redd altså.....etter så lang tid så er det vanskelig å tro at det endelig er i boks...

Nyt at du har blitt gravid Katheinka (c;

Klem fra en småmisunnelig

Tusen tusen takk for trøst. Jeg føler meg litt bedre nå. Tvinner fingre og tær for at det ordner seg for dere også denne gangen, aldri går tiden så sent som når man venter på å teste.

Klem fra

[Margreth]

Hei Katheinka.

Først vil jeg bare si at jeg skjønner bekymringene dine....gjett om jeg har hatt dem selv da???

I mitt første sv skap (ivf), hadde jeg ikke ømme pupper i det hele tatt og jeg var omtrent ikke kvalm. De første ukene trodde jeg mensen var i anmars hele tida...Gutten blir 3 år i oktober!!!

Denne gangen har jeg hatt ømme pupper helt siden før jeg visste at jeg var gravid + at jeg har vært mye kvalm. Men puppeømmheten har variert noe fra dag til dag, spesielt i begynnelsen.

Jeg satser på at dette går bra jeg Katheinka, allt er helt normalt og forskjellig fra sv skap til sv skap når det gjelder symptomer! Og jeg synes historien fra laban sier mye om hvordan dette er. Det og være foreldre er mange bekymringer, men enda flere gleder!!! Og det er fantastisk!!!

Lykke til videre, dette går bra skal du se!!!

Klem fra Margreth (12+6)