gravid - og lei gubben

[Gjest anonym]

Hei

Vi er et par i 30 årene som har vært sammen i over 5 år. Vi har prøvd å få barn i over4 år og har endelig lykkes å bli tvilling-gravid etter ivf. Er jo selvfølgelig over-begeistrert over graviditeten, men det er et stort MEN her. Og det er at jeg nærmest har kalde føtter, jeg er litt deprimert over tanken på å være låst sammen med kjæresten min resten av livet. Jeg kjeder meg sammen med han, og har et lite innholdsrikt liv. Jeg er lei av han og tenker mye på andre gutter ot tidligere flammer. Jeg har også en sterk seksuell lysst på flere tidligere flørter. Rett og slett så er det andre gutter oppi mitt hodet for tiden, og jeg har lysst til å være forelsket og oppleve noe spenning i livet mitt.

Det er jo ikke slik jeg ønsker å hadet. Jeg ønsker mest å bli forelsket igjen i samboeren min og ha et lykkelig svangerskap sammen med han og være lykkelig forelder, - dette har vi jo sett frem til i mange år.

Kan dette være svangerskapshormoner????

Eller har jeg i alle disse årene vært så besatt av tanken på å få barn at jeg har glemt hvordan vi som par har det sammen???

Ønsker råd og erfaringer, dette er tunge følelser oppi det hele :-(

Klem

[livato]

Jepp, svangerskapet gir mange rare tanker og reaksjoner. Hele livet ditt er i ferd med å forandre seg, og derfor er det fint at det tar ni mnd. før barnet kommer ut. Man trenger den tiden til å få alt på plass og forberede seg på det nye livet. Både følelsesmessig og praktisk sett.

Sånn ellers så skader det ikke å guffe opp hverdagen, og begynne å gjøre ting du liker selv. Da blir du en mer interessant partner for mannen din, og han kan også virke anderledes på deg, når han viser en ny interesse for deg. Lag deg et liv du er fornøyd med, og ikke la det være partneren din som må være hovedingrediensen, eller kilden til gledene i livet ditt. Det er et alt for stort krav å stille til en annen person.

Lykke til med graviditeten. Dere har en fantastisk tid å se frem til.

[Gjest anonym]

Jepp, svangerskapet gir mange rare tanker og reaksjoner. Hele livet ditt er i ferd med å forandre seg, og derfor er det fint at det tar ni mnd. før barnet kommer ut. Man trenger den tiden til å få alt på plass og forberede seg på det nye livet. Både følelsesmessig og praktisk sett.

Sånn ellers så skader det ikke å guffe opp hverdagen, og begynne å gjøre ting du liker selv. Da blir du en mer interessant partner for mannen din, og han kan også virke anderledes på deg, når han viser en ny interesse for deg. Lag deg et liv du er fornøyd med, og ikke la det være partneren din som må være hovedingrediensen, eller kilden til gledene i livet ditt. Det er et alt for stort krav å stille til en annen person.

Lykke til med graviditeten. Dere har en fantastisk tid å se frem til.

takk for et flott svar og gode råd :-))

klem

[Gjest Aandily]

Hei du..Først og fremst, gratulerer så mye med graviditeten.Det er helt sikkert hormoner. Det kommer mange av de fremover*S*

Samtidig som man får litt sånne aha opplevelser innimellom. jeg er og samboer og har en sønn på 2 år. For noen uker siden dreiv jeg med et eller annet (husarbeid eller noe) og plutselig fikk jeg skikkelig hetta.. for igjennom hodet mitt at OJ.. er det det her jeg skal gjøre resten av livet? Aldri noe nytt og spennende?? HUFF! Men.. det er et STORT men.. man må lære å sette pris på det man har.. okei det som skjedde i hodet mitt akkurat da varte bare noen sek. men da får man en liten oppvekker om hvor glad man til syvende og sist er i den personen man har valgt å dele livet med og sette pris på de kvalitetene den personen har.

Tenk å skulle begi seg ut på et "nytt" liv igjen nå.. man kan aldri vite hva man får, men man vet hva man har. Det tror jeg er viktig å huske på. Men ingen kan heller ta fra deg drømmene dine:0)

Men jeg tror det er viktig å krydre kjærlighetslivet både med det ene og det andre:0)

Og lei gubben tror jeg nok alle er i perioder.. hehe!!

Lykke til iallefall.. det er helt sikkert noe som går over!

Klem fra

[gyrken]

Jeg tror de der lykkelige svangerskapene er i mindretall.

Det er helt normalt å få rare tanker i hodet når man er gravid. Ikke ta noen viktige avgjørelser før barna er født. :-)

Håper alt ordner seg!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg tror du er inne på svaret selv. Antakelig har du vært så opphengt i tanken på å bli gravid at samlivet med partneren har blitt nedrangert. Gjør noe med det. Fa fart på parforholdet igjen. Bruk tiden sammen. bli kjent med hverandre. finn på ting å glede hverandre med. Og prat sammen.

Familiekontoret kan være et alternativ dersom dere ikke kommer i gang på egen hånd.