jeg får visst aldri et endelig svar....

[ninak]

Ja, nå begynner jeg virkelig å lure på hvor lenge jeg skal gå her i uvissa...

Dere som har "fulgt" meg gjennom de siste par ukene, har vel fått med dere at jeg er "bløderen" med de positive testene.

Mandag denne uken fikk jeg beskjed om at løpet mest sannsynlig var kjørt, til tross for testene. Det dreide seg om en kjemisk graviditet. Greit nok tenkte jeg, dette skal jeg takle. Beit tenna sammen, dro på jobb og fortalte alle mine kollegaer at løpet nå var kjørt. Mandag kveld fikk jeg magesmerter og begynte å blø ordentlig. Fikk en kraftig reaksjon på at "nå var det over" - snørr og tårer...Vel, vel. Dette fikser jeg, tenkte jeg på tirsdag.

Problemet var at jeg ikke hadde fått en negativ test. Så altså: tok ny test i dag, med to himmelklare blåstreker som kom fram med en gang. Trondhjem ba meg kontakte legen min, legen sendte meg på UL - og selvfølgelig kunne ikke legen ved gyn si noe som helst. Det kunne være en begynnende graviditet, og det kunne være en begynnende abort......Så klok jeg ble!!!!!! Og ikke var han imøtekommende på noen måte heller, og ikke var han norsk....(jeg er ikke rasist altså, bare frustrert) Han "safet" seg gjennom alle mine spørsmål, og jeg kjente irritasjonen steg. Han kunne da i det minste vært hyggelig! Han skal være pokker så glad at jeg er ei hard nøtt å knekke!

Greit nok at det ikke er mulig å se på UL på dette stadiet (blir 3 uker på lørdag sidenn innsettinga). Men hvorfor måtte jeg ta UL da.....

Så her skal jeg gå i to uker til da....

Nå ER jeg virkelig rådvill.

Finnes det noen andre der ute som kan si noe fra eller til, hva kan jeg vente meg? Tror nesten selv at løpet er over, men det er disse puppene da, som blir ømmere og ømmere....

[Terten]

Ååååå, så fryktelig vanskelig. Jeg har nok ingen erfaringer eller gode råd å komme med, men ville bare uttrykke litt medfølelse!

Hilsen

[synne72]

Ååååå, så fryktelig vanskelig. Jeg har nok ingen erfaringer eller gode råd å komme med, men ville bare uttrykke litt medfølelse!

Hilsen

Det burde jo være veldig enkelt å få tatt en blodprøve for å måle hcg-nivået?!?

[maxima]

Jeg krysser fortsatt fingrene!!!!

Du skal se du slipper fryseforsøk :-)

(Beklager - men har ingen betryggende ord å komme med ellers, annet enn psykisk støtte...)

Klem fra meg

[ninak]

Det burde jo være veldig enkelt å få tatt en blodprøve for å måle hcg-nivået?!?

ja, det skulle man tro, men legen som hadde vakt på gyn. var en sørgelig opplevelse....Jeg var der i 18.30 tida i kveld, og han var som sagt svært lite velvillig....Skulle harista hele fyren. Jeg prøvde å ymte frampå om jeg ikke kunne få tatt blodprøve, men, han hørte ikke på det øret.

[yogi]

Du må kreve å få tatt blodprøver for å se om hCg nivået stiger. Stiger den, er det håp. Gjør den det ikke, så beklager.

Hvis hCg stiger, så får du sko deg med tålmodighet og vente på UL som er sikrest å ta i uke 8.

Lykke til. Håper at historien din ender bra. )

Hilsen

[agape]

Det er ikke godt å si hvordan dette går, Nina. Jeg har ikke opplevd akkurat det samme, men jeg har opplevd noe som ligner - og jeg kan tenke meg hvor grusomt du har det akkurat nå. På en måte er det godt at det fremdeles er håp, på en annen måte er usikkerheten så forferdelig at en nesten ønsker at det hele skulle være over, sånn at det gikk an å se fremover igjen.

Det finnes bare en måte å få avklart dette på: hcg-prøver.

Og det burde legen som undersøkte deg ha foreslått helt av seg selv.

Men når han ikke gjør det, må du forlange det. Om du går gjennom fastlege eller direkte til sykehuset, glem ydmykheten og fortell dem at du vil ha hcg-prøver. Det er da for p... meg det minste du kan forlange!

(Unnskyld uttrykket, men jeg blir nesten litt sint her.)

Jeg håper det går bra med deg, Nina - sjansen er fremdeles til stede, selv om blødninger og magesmerter ikke akkurat er noe godt tegn. Men disse tingene vet du...

Jeg tenker på deg!!!