til S. Vennesland

[Gjest bebbba]

Jeg har vært igjennom en lang krise i mitt liv. Jeg skal skilles fra min mann etter 22 års ekteskap. Vi var unge begge to da vi møtte hverandre. Vi har to døtre på 12 og 17. Jeg valgte å dra til USA for å studere, jobbe og komme meg vekk, først for to år siden. Da forelsket jeg meg i en annen mann og har hatt og har fortsatt et kjærlighetsforhold. Dette har rotet opp i alle mine følelser. Han har aldri vært gift og har ikke barn, men han har hatt en del problemer i sitt liv og har på en måte en vanskelig livssituasjon i øyeblikket. Dette året har jeg vært hjemme unntatt en måned i sommer hvor jeg jobbet i USA. Situasjonen er uholdbar og jeg vil ut av dette. Mannen min vil skilles og så vil han ikke skilles. Han vil ikke flytte og jeg orker ikke tanken på å flytte fra barna mine på hybel alene. Jeg vil gjerne at de kan beholde hjemmet sitt sammen til hun elste er ferdig med videregående. Jeg planlegger muligens å reise til USA neste sommer for å studere videre. Jeg føler det enklere å komme meg vekk på den måten. Min venn vil veldig gjerne at jeg kommer og bor sammen med han, hittil har jeg sagt nei, jeg må bo alene så barna kan komme i perioder og bli med meg. Jeg er veldig i tvil og føler meg dratt i alle retninger. Samtidig er savnet etter ham sterkt og jeg ville ikke vært i tvil hvis jeg ikke hadde barn. Følelsene for min mann er meget kompliserte, jeg er glad i han på et vis og han er en god far. Vi har aldri hatt et nært forhold og samlivet var et ork i mange år. Nå tåler jeg ikke tanken på at han rører meg engang og har sovet inne hos minstejenta på over et halvt år. Dette er rotete og dumt men jeg setter pris på svar

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei bebba!

Dette må utvilsomt være vanskelig. Samtidig høres det ut som om du har for lengst har tatt beslutningen om å separeres fra din mann. Det formelle gjenstår. Det mest nærliggende er vel om du begjærer separasjon. Du har allerede innledet et nytt forhold og er klar for USA på nytt.

Min erfaring er at barn tåler å høre sannheten like godt som oss voksne. De gjennomskuer oss også dersom vi pakker den (sannheten) inn i dill og dall-forklaringer.

Så får du ta stilling til om du vil bo alene (for barnas skyld?)og være sammen med kjæresten når de ikke besøker deg.

Vennlig hilsen

[Gjest bebba]

Hei bebba!

Dette må utvilsomt være vanskelig. Samtidig høres det ut som om du har for lengst har tatt beslutningen om å separeres fra din mann. Det formelle gjenstår. Det mest nærliggende er vel om du begjærer separasjon. Du har allerede innledet et nytt forhold og er klar for USA på nytt.

Min erfaring er at barn tåler å høre sannheten like godt som oss voksne. De gjennomskuer oss også dersom vi pakker den (sannheten) inn i dill og dall-forklaringer.

Så får du ta stilling til om du vil bo alene (for barnas skyld?)og være sammen med kjæresten når de ikke besøker deg.

Vennlig hilsen

Kan du forklare nærmere hvordan man begjærer separasjon?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kan du forklare nærmere hvordan man begjærer separasjon?

Å begjære separasjon er det samme som å ville ta ut separasjon. Begrepet er hentet fra lov og regler om separasjon, og brukes altså enda.

For å bli separert må det sendes søknad til fylkesmannen der du bor som er den som innvilger separasjon. Separasjonssøknaden fylles ut, helst av begge ektefeller, og sendes sammen med kopi av vielsesattest. I tillegg må det legges ved attest fra mekling, dersom dere har barn under 16 år. Info om flere detaljer får du på Familiekontoret og trygdekontoret.