Jenteparty.

[Gjest Mali]

Så har det skjedd igjen. En hyggelig kveld med jentene ble et sant mareritt. Der sitter de nybakte mødrene og snakker om melkespreng og våkenetter, om menn som ikke tar et tak, om grinete unger, om hvor heldig jeg er o.s.v. Skjønner de ingenting eller? Det er jo alle disse tingene vi faktisk higer etter, og går gjennom ild for å få. Greit, jeg kan forstå at det er slitsomt, men de har gjort det frivillig. De har ikke bare fått en, men fler. Så urettferdig livet kan være.

Etter den kvelden bestemte jeg meg for at nok er nok. Jeg skal unngå disse kveldene. De gleder seg til en kveld ute med jentene, men hva snakker de om? Akkurat, ungene sine.

Sorry, måtte bare få ut litt agresjon.

[Gjest anekari]

Uff, jeg vet akkurat hvordan du har det. Slik følte jeg det også før jeg fikk barn. Strevde og strevde, og ville helst høre minst mulig om gulping og bleieskift. Må nå ta meg veldig i det dersom vi nå er samlet og det er noen uten barn der. For man vet aldri hvorfor, og slikt snakk kan virkelig såre.

Håper du snart får oppfylt ønsket ditt, slik at du kan være med på slike diskusjoner.

[avil]

Jepp, jeg tror det er en god idé å unngå disse kveldene.

Jeg ble nysgjerrig av overskriften, er ellers ikke ufrivillig barnløs.

Snarere tvert om, jeg har ei lita jente som jeg fikk uten masse problemer. Klart jeg er heldig! Men det er faens mye jobb å ha barn, etter de første tre mnd trodde jeg at jeg skulle klikke! Du skriver du higer etter nattevåk, menn som ikke tar et tak, ungeskrik osv. Våkn opp og ta deg sammen!!! Det er vel et barn å elske, en deilig unge som er din egen du vil ha? Hvis du savner å være dødstrøtt, sliten inntil margen, føle deg eiet bokstavelig talt på hud og hår - uten mulighet for så mye som 2 timers sammenhengende pause på 4 mnd (sånn var det med min anti-flaske-amme-unge :-)).....- tror ikke det.

De jentene du kjenner er et annet sted enn deg. Jeg må si at jeg som student var dritlei av dårlig økonomi, kvasi-arbeidsoppgaver og eksamenspes og karakterer. Det var ikke _så_ kult med karriere-venninner som kom i de nye klærne sine, de travle og spennende livene sine og var såååå misunnelige på studentlivet mitt.

Og nå. I full jobb, med barnehagebarn på full skrue om ettermiddagen, og av diverse (selvvalgte årsaker) ikke tid eller økonomi til å dra på byn eller til Køben på shopping....- ikke så kult med misunnelige studentvenner som glorifiserer livet mitt.

Ikke for å syte, men jo, for å syte litt! Det er nemlig sånn at hver livsfase krever sin kvinne, og det er deilig å få luftet litt frustrasjon. Det gjør man best med folk i samme situasjon. Jeg har ei venninne som er ufrivillig barnløs, og jeg ser henne helt på enehånd, eller i blanda gruppe. Syns heller ikke det er gøy å se henne sitte der og smile stivt i selskap med barnefamilier.

Men du må styre dette sjøl, og ta vare på småbarnsmødrene rundt deg også, du er i samme båt før du aner det, og trenger kanskje noen å syte med til neste år?

:-)

[puh]

Si ifra , om ikke til alle på en gang så går det an å komme med drypp om hvor rart det er at folk blir så innskrenket i sine samtaleområder med en gang de får barn...Leverte noe lignende på jobb nylig av ren irritasjon. Greit jeg har barn selv , men en av grunnene til at jeg gikk ut i jobb før lillemor begynner på skolen var da for å få andre voksen impulser.: )

[sats]

Jeg er enig med deg Mali. Det kan fort bli slitsomt med slike kvelder. I min jentegjeng vet alle om situasjonen jeg og min mann er i, og det har blitt mindre og mindre barnesnakk etter hvert.... De synes også det er veldig spennende når jeg forteller alt det jeg vet om forsøk og hvordan det hele foregår. For dem så er dette en selvfølge, og jeg har flere ganger irritert meg grønn over dem som har sagt: nå har vi prøvd i to måneder og ikke fått det til...De vet absolutt ikke hva det dreier seg om, men åpenhet fra min side har fått dem til å tie litt mer om akkurat babysnakk.

Kanskje ikke rette løsningen for alle, men....

Hilsen ei som også snart vil delta i babyfellesskapet,

[Gjest ville]

Grrr ja gjett om jeg kjenner meg igjen i dette....var ofte misunnelig på mennene som har mye mer "barnefri" sone enn damer. Det blir jo så intenst når "jabbet" setter i gang. Vi har vært så heldig å få våre egne barn nå, men tiden som ufb sitter så igjen at jeg er allergisk mot sånn snakk enda, eller rettere sagt det kjeder vettet meg. En må da kunne snakke om andre ting når en er ute og koser seg. Jeg også holdt meg bare unna hvis jeg visste at det sannsynligvis ble mye babysnakk (og jeg ikke var i form til det),det gjorde meg bare deprimert. Da er det bedre med blandingsfester for da kan en sette seg med mennene der er der garantert ikke bleie og fødselssnakk....

[tieto]

Hei Mali!

Kunne ikke vært mer enig!!

Jeg ville også tro at det måtte være deilig å koble av fra ungene og snakke om litt andre ting når man først treffes... hos oss så går det også i trappestoler, sovevaner, matspising etc. etc.

Det er nok litt ekstra sårt for oss som gjerne vil men ikke får det til.... har vært deppa etter mange klubbtreff..

Usscchhh....