Gå til innhold

Svigerfar


Anbefalte innlegg

Gjest Svigersønn

Svigerfar liker svært få. Han utgir seg for å være superatlet og som en 20 åring til tross for at han er over 60. Han er i så måte utidig ovenfor mine barn på 4 og 6 år. Min sønn som har en sykdom er han veldig påpasselig med å være utidig i munn mot. 6 åringen, ser opp til ham og er blåøyd som småbarn kan være.

Svigerfar er humørsyk. Driver med hets. Er stygg i munn. Dum i hodet. Og ER en surmaga gammel grinebiter. Han myrder også verbalt.

Å bli venn med ham er som å bli venn med en irritert og sulten tiger. Skulle bare visst hvordan jeg skal takle ham. Mange måter å gjøre dette på. Men må være på en menneskelig hyggelig måte. Hadde lyst til å rundjule ham men, man skal være snill da...

Kona er desverre litt for lik ham. Av og til føler jeg at svigerfar velter ut av munn hennes. Svigermor likeså. Jeg tror de i bunn ikke liker meg. Det er følelser jeg ofte sitter med. Svigermor har ikke sagt dette direkte - ei heller indirekte. Svigerfar stikker av når jeg kommer. Han er alltid påpasselig med dette. Han syrer kona med ting som ikke er bra for forholdet. Desverre er hun også "avhengig" av dem, til tross for at man skal bryte med sine foreldre når man inngår ekteskap.

Jeg nevnte å ikke like meg: Jeg husker så inderlig godt den dagen vi reiste hjem til dem for å fortelle at vi skulle gifte oss. Vi var lykkelige. Men å nevnte dette var ikke som jeg trodde. Kona ble "tatt fatt" mens jeg var borte et øyeblikk. Jeg angrer som en hund på dette.

Mine barn blir ofte kritisert. Ergo har jeg begynt å prege mine barn med at mormor og morfar ikke liker dem og ikke vil ha besøk av dem. Ei heller at de liker pappa. Slike ting er trist. Jeg vet at det en dag vil komme gullkorn fra barnas munn...

Men jeg vet nå at jeg må ha en alvorlig prat med svigermor. Det virker som om hun styrer alt. Men å komme på tomannshånd med henne er svært vannskelig.

Men hvordan åpner man slike samtaler? Det beste blir vel å gå rett på sak - på dem begge - for å spørre hva, hvorfor og grunn. Men kjenner jeg musa på ganga så vet de så absolutt ikke'no. Og har ikke peiling på hva jeg snakker om.

Vel jeg har hatt "psykopater" på jobb og som arbeidskolleger tidligere. Med vennlighet kom jeg langt. Gjerne påspedd med litt grelle utidigheter allá Deres måte å være på.

Man skal være hyggelig og snill. Dette er Kardemommelov. De vil være ærlig - og slenge den utidiheten de kan få slengt. Jeg er lei meg.

Finnes det synspunkter på dette???

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest move on

Skill deg snarest mulig.

Hardt og brutalt, hvis din kone ikke tar deg og deres barn i forsvar skjønner hun ikke hva som foregår. : Nemlig at parforholdet deres går til helvete på grunn av hennes foreldre.

Jeg vet hva jeg snakker om, jeg er selv skilt pga svigerforeldrene, i særdeleshet svigermor som styrte / styrer hele familien med jernhånd, blander seg opp i alt, forventer / forlanger besøk 2-3 ganger pr. uke, ellers ble hun dritsur i ukesvis. Blandet seg opp i barneoppdragelse, ferier, fritid, hobbyer, alkoholbruk, hobbyer, interesser, venner, ALT.Værst av alt : mIN KONE SKJØNTE IKKE EN DRITT !!!!

Kom deg videre, ikke finn deg i dette, og det nytter nok ikke å kjempe, blod er tykkere enn vann.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-270718
Del på andre sider

Gjest hvorfor bo i nærheten?

Hvorfor bor dere i nærheten av dise? Flytt vekk, det gjorde vi. Vi flyttet langt nok vekk fra mine foreldre stil at de ikke lenger var en del av vår hverdag, jeg tok meg av det meste av kontakten med mine foreldre, bare unntaksvis var min mann og våre barn med.

Det er tusen ganger bedre for barna å ikke ha kontakt med besteforeldre som ikke er snille.

Hvis problemet er stort, er det verdt å flytte, bytte jobber, skole osv.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-270724
Del på andre sider

Skill deg snarest mulig.

Hardt og brutalt, hvis din kone ikke tar deg og deres barn i forsvar skjønner hun ikke hva som foregår. : Nemlig at parforholdet deres går til helvete på grunn av hennes foreldre.

Jeg vet hva jeg snakker om, jeg er selv skilt pga svigerforeldrene, i særdeleshet svigermor som styrte / styrer hele familien med jernhånd, blander seg opp i alt, forventer / forlanger besøk 2-3 ganger pr. uke, ellers ble hun dritsur i ukesvis. Blandet seg opp i barneoppdragelse, ferier, fritid, hobbyer, alkoholbruk, hobbyer, interesser, venner, ALT.Værst av alt : mIN KONE SKJØNTE IKKE EN DRITT !!!!

Kom deg videre, ikke finn deg i dette, og det nytter nok ikke å kjempe, blod er tykkere enn vann.

Javisst, stikk av og "la barna i stikken" hos de fæle folkene?

Ikke helt enig der, men det er litt viktig at din kone ikke har mulighet til å oppdage det samme som du gjør. Dette er hennes bagasje og om den er aldri så gale, så er det dette hun har levd i. Skulle jo bare mangle at ikke hun også ordlegger seg slik, og er påvirket. Men jeg tror at du ikke skal holde dine meninger for deg selv, selv om vi er såre når partner kritiserer våre slektninger. "Alle" er det, ofte.

Du kan vel forsøke å spørre om hun (kona) mener at barna har best av ros eller kritikk. Om hva hun tror at de vil vokse på og få godt selvbilde av.

Jeg synes jo at det er bra at svigerfar stikker av når du kommer. Han får fortsette med det, og dere som er igjen bør gjøre ALT for å kose dere noe innmari. Hans barnslige forsvinninger bør ikke få oppmerksomhet (samme som med barn!).

Så mener jeg at du bør svare voksent og greitt tilbake, når du reagerer. "Jeg liker ikke at barna våre skal få tvetydige kommentarer. De skjønner at de blir gjort ap på, men ikke hvorfor."

Spydighet er en uvane, og vi som har denne uvanen, har på en måte glemt hvorfor vi lærte oss teknikken i første omgang. Jeg vet at for meg var det forsvar for mange eldre søsken og frykt for å bli ertet på skolen (søsken ble mobbet i mange år). Så nå når jeg er voksen, kan jeg såre folk med måten min å snakke på - og tro meg - jeg er ikke klar over at jeg gjør slik. Jeg jobber med å kutte ut, og etter at jeg fikk barn har det vært lettere å ordlegge seg rettferdig.

Men konas foreldre har ikke gjort det, de har vært "utidige" også mot eget barn, og hun har overtatt måten å ordlegge seg på. Det er godt å vite at ikke alt er "ondskap", men det blir "ondskap i sin enkelhet", som jeg velger å kalle det når ting sies litt kjapt og lite gjennomtenkt.

Tror ikke du kan forandre dem, men jeg har STOR tro på at du kan sette grenser for hva du vil finne deg i for DIN del og for DINE barns del. Det er der du må kunne stå frem og vise dem hvem du er og at du ikke synes det er rett med unødig utidighet i hytt og pine. Ingen pleier å kose seg med det.

Beste hadde vært om du hadde fått din kone til å være enig med deg, uten at hun må ta avstand til sine foreldre. Man kan være glad i sine eldre foreldre -samtidig- som man som voksen ser at de ikke har rett i alt de sier og gjør.

Og så vil jeg også råde deg til å forsøke for egen del å ikke bli såret for spydigheter som du kanskje kan se ikke er så vondt ment? (men dette gjelder ikke for barnas del, om ikke du går i bresjen for dem, hvem skal da?)

mvh.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-270725
Del på andre sider

Gjest Kristine

Javisst, stikk av og "la barna i stikken" hos de fæle folkene?

Ikke helt enig der, men det er litt viktig at din kone ikke har mulighet til å oppdage det samme som du gjør. Dette er hennes bagasje og om den er aldri så gale, så er det dette hun har levd i. Skulle jo bare mangle at ikke hun også ordlegger seg slik, og er påvirket. Men jeg tror at du ikke skal holde dine meninger for deg selv, selv om vi er såre når partner kritiserer våre slektninger. "Alle" er det, ofte.

Du kan vel forsøke å spørre om hun (kona) mener at barna har best av ros eller kritikk. Om hva hun tror at de vil vokse på og få godt selvbilde av.

Jeg synes jo at det er bra at svigerfar stikker av når du kommer. Han får fortsette med det, og dere som er igjen bør gjøre ALT for å kose dere noe innmari. Hans barnslige forsvinninger bør ikke få oppmerksomhet (samme som med barn!).

Så mener jeg at du bør svare voksent og greitt tilbake, når du reagerer. "Jeg liker ikke at barna våre skal få tvetydige kommentarer. De skjønner at de blir gjort ap på, men ikke hvorfor."

Spydighet er en uvane, og vi som har denne uvanen, har på en måte glemt hvorfor vi lærte oss teknikken i første omgang. Jeg vet at for meg var det forsvar for mange eldre søsken og frykt for å bli ertet på skolen (søsken ble mobbet i mange år). Så nå når jeg er voksen, kan jeg såre folk med måten min å snakke på - og tro meg - jeg er ikke klar over at jeg gjør slik. Jeg jobber med å kutte ut, og etter at jeg fikk barn har det vært lettere å ordlegge seg rettferdig.

Men konas foreldre har ikke gjort det, de har vært "utidige" også mot eget barn, og hun har overtatt måten å ordlegge seg på. Det er godt å vite at ikke alt er "ondskap", men det blir "ondskap i sin enkelhet", som jeg velger å kalle det når ting sies litt kjapt og lite gjennomtenkt.

Tror ikke du kan forandre dem, men jeg har STOR tro på at du kan sette grenser for hva du vil finne deg i for DIN del og for DINE barns del. Det er der du må kunne stå frem og vise dem hvem du er og at du ikke synes det er rett med unødig utidighet i hytt og pine. Ingen pleier å kose seg med det.

Beste hadde vært om du hadde fått din kone til å være enig med deg, uten at hun må ta avstand til sine foreldre. Man kan være glad i sine eldre foreldre -samtidig- som man som voksen ser at de ikke har rett i alt de sier og gjør.

Og så vil jeg også råde deg til å forsøke for egen del å ikke bli såret for spydigheter som du kanskje kan se ikke er så vondt ment? (men dette gjelder ikke for barnas del, om ikke du går i bresjen for dem, hvem skal da?)

mvh.

Jeg har vokst opp med en veldig vanskelig mor. Hun har nok hatt mye av det i seg som du beskriver. Dette har gitt meg angst og mye vondt psykisk.

Jeg takler henne overhodet ikke og aner ikke hvordan jeg skal klare å ha et forhold til henne.

Jeg har klart å ha et forhold til henne som har vært å tåle all kritikken, all manipulering, all baksnakking.

Jeg har følt at jeg var flink til å hjelpe henne, besøke henne, ta henne med i familien min og være snill mot henne.

Men så skulle vi skifte ift. arv og da sa hun med rene ord at hun ville gi min bror et helt hus, fordi han hadde vært så utrolig flink og snill mot henne.

Han hadde virkelig stilt opp, mens vi jentene (jeg har også ei søster) ikke hadde besøkt henne og hadde aldri stilt opp for henne.

Det synes vi jentene var veldig urettferdig. Noe av min jobb med å dra dama med i familien min og i livet mitt var det liksom ingen vits i.

Nå orker jeg ikke mer. Jeg har gått tom og har trekt meg unna.

Jeg ringer ikke, besøker henne ikke, nå gjør jeg det hun mente at jeg gjorde før.

Dette er min historie.

Jeg tror det er lurt av dere å ikke ha noe særlig kontakt. Før eller siden vil du ikke orke mer. Du har fått råd å flytte. Det er veldig lurt. Skap avstand.

Dere må ikke ha kontakt med mennesker som ødelegger dere. Og ødelegger barnas psyke.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-270867
Del på andre sider

Annonse

Gjest ehmmemh

Reagerer på følgende:

"Ergo har jeg begynt å prege mine barn med at mormor og morfar ikke liker dem og ikke vil ha besøk av dem."

Lurer på hvordan denne "pregingen" foregår. Lar du dem virkelig få inntrykket av at mormor og morfar ikke liker dem? Forklarer du ikke hvorfor? Sier du ikke heller at "morfar liker deg egentlig veldig godt selv om han ikke er snill med deg, fordi han har opplevd noe vondt som gjør at han ikke greier å vise det" e.l.? Er svært vondt for barn å ikke bare merke, men også få det bekreftet, at egen familie ikke liker dem.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-271166
Del på andre sider

Gjest Svigersønn

Reagerer på følgende:

"Ergo har jeg begynt å prege mine barn med at mormor og morfar ikke liker dem og ikke vil ha besøk av dem."

Lurer på hvordan denne "pregingen" foregår. Lar du dem virkelig få inntrykket av at mormor og morfar ikke liker dem? Forklarer du ikke hvorfor? Sier du ikke heller at "morfar liker deg egentlig veldig godt selv om han ikke er snill med deg, fordi han har opplevd noe vondt som gjør at han ikke greier å vise det" e.l.? Er svært vondt for barn å ikke bare merke, men også få det bekreftet, at egen familie ikke liker dem.

Det er ingen ting å reagere på: Å Prege er det samme som å fortelle dem. Barna er ikke dumme. Jeg forteller dem hva som blir sagt og gjort.

Jeg forteller dem at mormor og morfar er gamle mennesker og ikke orker slike utadsprdende lek av dere som barn. Barn er høylydte og for voksne voldsomme. Voksne vil ha stillferdige og rolige minutter og timer. Især stille ikkeeksisterende barn.

Daglig forteller jeg mine barn at jeg er glad i dem. Viser det og forteller det.

Morfar har sine favoritter. Det har jeg tydelig merket meg. Han er litt dum også sånn sett. Ser ikke skogen for bare trær.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-271255
Del på andre sider

Gjest Svigersønn

Hvordan stiller din kone seg til dette - hva sier hun?

Hvis jeg hadde vært deg og følt situasjonen din på kroppen, så tror jeg at jeg hadde følt at det eneste riktige hadde vært å flyttet.

Kona mer eller mindre avviser dette. Jeg sier klart i fra hvordan jeg reagerer på dette. Men hun synes kanskje at jeg reagerer for hardt på dette? Hun har ikke sagt noe. Men hun strekker ut sin egen vei.

Nå bor vi også 2 timers kjøring fra dem. Men det hjelper ikke no'.

Hun er litt for mye bundet til dem. Nær sagt umodent. Nå forsvarer jeg henne ovenfor andre som vil komme med kritikk om henne. Men det er ikke gjensidig.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-271266
Del på andre sider

Gjest Svigersønn

Hvorfor bor dere i nærheten av dise? Flytt vekk, det gjorde vi. Vi flyttet langt nok vekk fra mine foreldre stil at de ikke lenger var en del av vår hverdag, jeg tok meg av det meste av kontakten med mine foreldre, bare unntaksvis var min mann og våre barn med.

Det er tusen ganger bedre for barna å ikke ha kontakt med besteforeldre som ikke er snille.

Hvis problemet er stort, er det verdt å flytte, bytte jobber, skole osv.

Kjenner et annet par der kona i huset hadde samme problem. Hun lot være å komme. Lot barna være hjemme istedet for å bli med bort til besteforeldrene. Dette hadde hun gjort i 10 år. Barna ble etterlyst av dem. Og det tok noe tid før de slo seg til ro med det. Barna er i dag 18 og 15 år og de nekter fortsatt å bli med bort til besteforeldrene. Nå er bestefar død. Det var hjerteinnfarkt. Han har hatt hjerteproblem i alle år. Jeg har en mistanke. Kjerringa i huset der har aldri klart å være hyggelig.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-271267
Del på andre sider

Gjest Svigersønn

Skill deg snarest mulig.

Hardt og brutalt, hvis din kone ikke tar deg og deres barn i forsvar skjønner hun ikke hva som foregår. : Nemlig at parforholdet deres går til helvete på grunn av hennes foreldre.

Jeg vet hva jeg snakker om, jeg er selv skilt pga svigerforeldrene, i særdeleshet svigermor som styrte / styrer hele familien med jernhånd, blander seg opp i alt, forventer / forlanger besøk 2-3 ganger pr. uke, ellers ble hun dritsur i ukesvis. Blandet seg opp i barneoppdragelse, ferier, fritid, hobbyer, alkoholbruk, hobbyer, interesser, venner, ALT.Værst av alt : mIN KONE SKJØNTE IKKE EN DRITT !!!!

Kom deg videre, ikke finn deg i dette, og det nytter nok ikke å kjempe, blod er tykkere enn vann.

Jeg har ikke lyst å skille meg. Jeg er faktisk stolt av å være gift. Stolt av å ha en kone. Kanskje jer er et underlig menneske??? Barna er jeg kjempeglad i - har faktisk lyst på en til...

Kona ER dum. Det har jeg forstått. Hun ser ikke ting fra min side. Det kan kanskje være at jeg overreagerer. Men det skal overhode aldri forekomme slike ting som jeg er utfor. Jeg mener at jeg har fått feil sviherforeldre. Eller at de ønsker en hard fight med svigersønn. For det virker som om ønsket er å lage til en tullete sak oss i mellom. De har vel lyst til "å vise at de eksisterer" eller no' sånt.

Svigerfatternm vil være sjefen. En som både kan og vet,vil han være. Han styrer og er sleivkjeftet med underkommentarer til alt.

Om mitt hus, bilen, veteranbilen, barna, meg, familien jeg kommer fra.

Har vurdert skillsmisse. Kontakte advokat. Men i løpet av sommeren skal vi dit på "ferie" - i allefall kona... Jeg protesterte. Men hun svarte med en høylydt kommentar: "for bare tre dager".

Vi får se...

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-271272
Del på andre sider

Gjest Svigersønn

Javisst, stikk av og "la barna i stikken" hos de fæle folkene?

Ikke helt enig der, men det er litt viktig at din kone ikke har mulighet til å oppdage det samme som du gjør. Dette er hennes bagasje og om den er aldri så gale, så er det dette hun har levd i. Skulle jo bare mangle at ikke hun også ordlegger seg slik, og er påvirket. Men jeg tror at du ikke skal holde dine meninger for deg selv, selv om vi er såre når partner kritiserer våre slektninger. "Alle" er det, ofte.

Du kan vel forsøke å spørre om hun (kona) mener at barna har best av ros eller kritikk. Om hva hun tror at de vil vokse på og få godt selvbilde av.

Jeg synes jo at det er bra at svigerfar stikker av når du kommer. Han får fortsette med det, og dere som er igjen bør gjøre ALT for å kose dere noe innmari. Hans barnslige forsvinninger bør ikke få oppmerksomhet (samme som med barn!).

Så mener jeg at du bør svare voksent og greitt tilbake, når du reagerer. "Jeg liker ikke at barna våre skal få tvetydige kommentarer. De skjønner at de blir gjort ap på, men ikke hvorfor."

Spydighet er en uvane, og vi som har denne uvanen, har på en måte glemt hvorfor vi lærte oss teknikken i første omgang. Jeg vet at for meg var det forsvar for mange eldre søsken og frykt for å bli ertet på skolen (søsken ble mobbet i mange år). Så nå når jeg er voksen, kan jeg såre folk med måten min å snakke på - og tro meg - jeg er ikke klar over at jeg gjør slik. Jeg jobber med å kutte ut, og etter at jeg fikk barn har det vært lettere å ordlegge seg rettferdig.

Men konas foreldre har ikke gjort det, de har vært "utidige" også mot eget barn, og hun har overtatt måten å ordlegge seg på. Det er godt å vite at ikke alt er "ondskap", men det blir "ondskap i sin enkelhet", som jeg velger å kalle det når ting sies litt kjapt og lite gjennomtenkt.

Tror ikke du kan forandre dem, men jeg har STOR tro på at du kan sette grenser for hva du vil finne deg i for DIN del og for DINE barns del. Det er der du må kunne stå frem og vise dem hvem du er og at du ikke synes det er rett med unødig utidighet i hytt og pine. Ingen pleier å kose seg med det.

Beste hadde vært om du hadde fått din kone til å være enig med deg, uten at hun må ta avstand til sine foreldre. Man kan være glad i sine eldre foreldre -samtidig- som man som voksen ser at de ikke har rett i alt de sier og gjør.

Og så vil jeg også råde deg til å forsøke for egen del å ikke bli såret for spydigheter som du kanskje kan se ikke er så vondt ment? (men dette gjelder ikke for barnas del, om ikke du går i bresjen for dem, hvem skal da?)

mvh.

Takker for idéer og tips.

Har aldri hatt no' planer om å "stikke av". Vil ikke mine barn vondt. Og definitivt ikke meg vil jeg voldt. Det er hardt å være fra dem.

Er skrevet ut...

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-271274
Del på andre sider

Gjest Svigersønn

Jeg har vokst opp med en veldig vanskelig mor. Hun har nok hatt mye av det i seg som du beskriver. Dette har gitt meg angst og mye vondt psykisk.

Jeg takler henne overhodet ikke og aner ikke hvordan jeg skal klare å ha et forhold til henne.

Jeg har klart å ha et forhold til henne som har vært å tåle all kritikken, all manipulering, all baksnakking.

Jeg har følt at jeg var flink til å hjelpe henne, besøke henne, ta henne med i familien min og være snill mot henne.

Men så skulle vi skifte ift. arv og da sa hun med rene ord at hun ville gi min bror et helt hus, fordi han hadde vært så utrolig flink og snill mot henne.

Han hadde virkelig stilt opp, mens vi jentene (jeg har også ei søster) ikke hadde besøkt henne og hadde aldri stilt opp for henne.

Det synes vi jentene var veldig urettferdig. Noe av min jobb med å dra dama med i familien min og i livet mitt var det liksom ingen vits i.

Nå orker jeg ikke mer. Jeg har gått tom og har trekt meg unna.

Jeg ringer ikke, besøker henne ikke, nå gjør jeg det hun mente at jeg gjorde før.

Dette er min historie.

Jeg tror det er lurt av dere å ikke ha noe særlig kontakt. Før eller siden vil du ikke orke mer. Du har fått råd å flytte. Det er veldig lurt. Skap avstand.

Dere må ikke ha kontakt med mennesker som ødelegger dere. Og ødelegger barnas psyke.

Takker for historien. Trist at vi mennesker er vonde mot verandre. Jeg har forstått at vi mennesker er veldig knyttet til hverandre - især foreldrene. Jeg skriver ut og leser mer.

Tror mye av dette bunner ut i oppdragelsen. Selv forsøker jeg å være "skuespiller". Hvis man ser på en film fra f.eks. USA er mange av skuespillerne dyktige i å ordlegge seg på riktig måte og finner riktig setning og ordlyd og stemmebruk især ved samtaler. Dette er dyktig skuspillertallent. Det var et menneske som engang sa at man er skuespiller hele livet. Og det var både om kroppsspråk, stemmebruk mv. Dette har jeg tatt til meg og bruker til vanlig.

Takk igjen.

Takk.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-271276
Del på andre sider

Annonse

Gjest Ehhmmmm

Det er ingen ting å reagere på: Å Prege er det samme som å fortelle dem. Barna er ikke dumme. Jeg forteller dem hva som blir sagt og gjort.

Jeg forteller dem at mormor og morfar er gamle mennesker og ikke orker slike utadsprdende lek av dere som barn. Barn er høylydte og for voksne voldsomme. Voksne vil ha stillferdige og rolige minutter og timer. Især stille ikkeeksisterende barn.

Daglig forteller jeg mine barn at jeg er glad i dem. Viser det og forteller det.

Morfar har sine favoritter. Det har jeg tydelig merket meg. Han er litt dum også sånn sett. Ser ikke skogen for bare trær.

Det GÅR AN å pakke inn dette i en liten løgn, foreløpig, istedet for å si det så hardt og brutalt.

Det hadde dessuten vært interessant å vite din kones versjon av dette. Hun vil kanskje mene at din "preging" grenser til manipulering?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-272155
Del på andre sider

Gjest Svigersønn

Det GÅR AN å pakke inn dette i en liten løgn, foreløpig, istedet for å si det så hardt og brutalt.

Det hadde dessuten vært interessant å vite din kones versjon av dette. Hun vil kanskje mene at din "preging" grenser til manipulering?

Jeg forstår at du heller vil ta hennes parti enn mitt. Du hverken kjenner oss eller vet hva og hvordan. Ikke sant?

Min kone er redd sine foreldre. Hun forstår min reaksjon. Men det er jo hennes foreldre da! Dette er en vanskelig nøtt både for henne og for meg. Hun er også mer glad i sin mor enn sin far. Det er også lettere for henne å heller høre på sine foreldre enn på meg. Ofte er jeg óg luft i så henseende.

Hennes foreldre kan ikke forstå at de er litt lausmunna. Og dette irriterer. Især når alt blir "tatt opp bak min rygg". Og da er det plutselig så mye som "skal tas opp som sak". Er jeg der selv til stede er det plutselig en annen lyd. Det er min kone som kommer med referatene om dette, og sier jeg ikke skal bry meg om dette. Hennes bror vil jeg skal se en annen retning pga gubbens beteende. Han selv er til tider uvenner med gubben.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/61976-svigerfar/#findComment-272192
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...