Familievernkontor

[Gjest ikkenicknå...]

Er det noen som har vært i kontakt med familievernkontoret ifht. til å prøve å komme seg ut av de verste krisene slik at et fortsatt samliv er mulig? Er det noen som har erfaringer å dele med meg? Er ganske fortvilt og håper at noen kan gi meg en ordentlig solskinnshistorie...

(også postet på foreldreforum)

[Gjest I samme båt]

Hei

Jeg venter på å se på hvilke svar du får.

Jeg har nettopp annonsert at jeg vil skilles fra min kone, men har gått med på å få professionell hjelp, og jeg lurer da på om Familieværnkontor, seksualterpaut, eller 'samlivseksperter' er det beste å gå etter.

Vårt (mitt) problem er at hun ikke vil utvikle seg seksuelt.

'Samme stilling' 3g pr mnd, ingen lidenskap eller engasjement

[Gjest @nonymousen]

Min mann og jeg opplevde en skikkelig krise i ekteskapet etter å ha vært gift i vel 4 år. Mye av problematikken dreide seg om uforløst sorg i fbm. barnløshet; vi greide ikke å kommunisere ordentlig på et dypere plan. Etterat den ene av oss hadde vært på nippet til å være utro, valgte vi å søke hjelp på et familievernkontor/ Kirkens SOS. Terapeuten vi kom til, var en mann med stor innsikt i menneskesinnets irrganger og ekteskapets fallgruber.

Etter å ha hørt begges versjon av samlivet vårt og hva problemene bestod i, la han en "slagplan" sammen med oss, alt på våre premisser. Den besto av daglige samtaler oss ektefeller imellom "Den blå halvtimen" som vi kalte den:) Der skulle vi snakke _med_ hverandre, ikke _til_ hverandre, slik vi oftest hadde gjort:). Vi skulle dessuten hver uke sette opp en 'plan' over aktiviteter vi skulle gjøre SAMMEN, ikke hver for oss, for dette var også noe av det vi hadde savnet.

Dessuten skulle vi ha oppsummering hos ham hver 14. dag inntil vi visste om vi ville fortsette sammen eller ikke. Utfallet av samtalene var helt opp til oss og han la intet press på oss om at "Nå må dere se å ta dere sammen, folkens!" Isteden hjalp han oss gjennom disse enkle grepene til å finne tilbake til den personen vi først ble forelsket i og bestemte oss for å dele livet med.

Det er vel unødvendig å si at slagplanen lyktes? Vi møttes hos ham ca. 4 - 5 ganger, tror jeg, rart hvor fort man glemmer... Som en frukt av disse samtalene begynte også tanken på hvordan vi skulle bygge vår familie å spire frem. Idag er vi en helt vanlig - og lykkelig - familie på fire, med verdens to skjønneste unger adoptert fra et land i Asia:) Det betyr ikke at vi aldri siden har hatt problemer, men det som skjedde den gangen for ca. 10 - 12 år siden ble et vendepunkt som lærte oss hvordan vi skulle takle de problemene som siden har dukket opp.

Jeg vil på det varmeste anbefale dere å gå til et familievernkontor og få hjelp, dersom det overhodet er noen sjanse for at samlivet kan komme på rett kjøl igjen. Ønsker dere all mulig lykke til - det er hard jobbing, men gull verdt!

Beste hilsen

[Gjest ikkenicknå...]

Min mann og jeg opplevde en skikkelig krise i ekteskapet etter å ha vært gift i vel 4 år. Mye av problematikken dreide seg om uforløst sorg i fbm. barnløshet; vi greide ikke å kommunisere ordentlig på et dypere plan. Etterat den ene av oss hadde vært på nippet til å være utro, valgte vi å søke hjelp på et familievernkontor/ Kirkens SOS. Terapeuten vi kom til, var en mann med stor innsikt i menneskesinnets irrganger og ekteskapets fallgruber.

Etter å ha hørt begges versjon av samlivet vårt og hva problemene bestod i, la han en "slagplan" sammen med oss, alt på våre premisser. Den besto av daglige samtaler oss ektefeller imellom "Den blå halvtimen" som vi kalte den:) Der skulle vi snakke _med_ hverandre, ikke _til_ hverandre, slik vi oftest hadde gjort:). Vi skulle dessuten hver uke sette opp en 'plan' over aktiviteter vi skulle gjøre SAMMEN, ikke hver for oss, for dette var også noe av det vi hadde savnet.

Dessuten skulle vi ha oppsummering hos ham hver 14. dag inntil vi visste om vi ville fortsette sammen eller ikke. Utfallet av samtalene var helt opp til oss og han la intet press på oss om at "Nå må dere se å ta dere sammen, folkens!" Isteden hjalp han oss gjennom disse enkle grepene til å finne tilbake til den personen vi først ble forelsket i og bestemte oss for å dele livet med.

Det er vel unødvendig å si at slagplanen lyktes? Vi møttes hos ham ca. 4 - 5 ganger, tror jeg, rart hvor fort man glemmer... Som en frukt av disse samtalene begynte også tanken på hvordan vi skulle bygge vår familie å spire frem. Idag er vi en helt vanlig - og lykkelig - familie på fire, med verdens to skjønneste unger adoptert fra et land i Asia:) Det betyr ikke at vi aldri siden har hatt problemer, men det som skjedde den gangen for ca. 10 - 12 år siden ble et vendepunkt som lærte oss hvordan vi skulle takle de problemene som siden har dukket opp.

Jeg vil på det varmeste anbefale dere å gå til et familievernkontor og få hjelp, dersom det overhodet er noen sjanse for at samlivet kan komme på rett kjøl igjen. Ønsker dere all mulig lykke til - det er hard jobbing, men gull verdt!

Beste hilsen

Tusen takk for svar, det er godt å høre at andre har klart det!

Mye av trøbbelet vårt handler om at vi har et barn som trenger endel "ekstra". Vi får høre fra fagfolk at vi er helt tradisjonelle, dette skjer ofte i familier med funksjonshemmede barn. En sørger forskjellig over alt som skulle ha vært, og en blir bare foreldre til et barn med ekstra behov. Dette er et problem for mange, men vi trodde egentlig at vi hadde full kontroll på dette... Vi skulle ikke gå i samme fella... Også plutselig er vi der. Vi klarer ikke løfte blikket å se framover, men henger igjen i alle detaljene.

Jeg synes det er fryktelig trist og leit, og ikke vil jeg snakke med noen i familien heller om dette. Vi skal på familievernkontoret om noen uker, og håper virkelig at vi klarer denne baugen også, Tidligere har vi hatt kriser som vi har klart sammen, men nå har vi altså mistet gangsynet helt og klarer ikke noe sammen.

Da er det godt å høre om noen som har klart det, selvom jeg akkurat nå ser for meg selv som aleneforelder, i hvertfall for en periode... Forhåpentligvis finner vi tilbake til hverandre igjen, for sånn som vi har det nå er i hvertfall pyton.

Tusen takk for svar, det var godt å lese om din/deres erfaring.