Vi vil at 'den nye pappaen' skal adoptere

[Gjest 2barnsmor]

Jeg er gift med verdens flotteste mann, og vi har et barn sammen på 4 mnd. Jeg hadde et barn fra før på 6 år.

Den eldste's far har aldri vært i bildet. Han har nektet på farskapet og dermed måtte vi ta DNA test for å bevise at han faktisk var faren. Det er en lang historie, men for å gjøre den kort, ble det rettsak, så fusket han på blodprøvene, for å prøve å lure seg unna. Men den 3dje gangen måtte han møte meg for at vi skulle se at han var den han var, og da ble det fastsatt farskap. Men han har aldri erkjent det, og aldri betalt barnebidrag. Ikke har vi hatt noen som helst kontakt.

Jeg har alltid hatt eneansvaret for mitt eldste barn, helt til min nåværende mann ble 'den nye pappaen'. Den eneste pappaen barnet har kjent til i sitt liv.

På dette grunnlaget, ønsker jeg å vite hvordan han kan få adoptere barnet, og hvordan vi må gå fram? HVor skal vi henvende oss? Er det mulig å få adoptert uten den biologiske fars samtykke? Det kan nemlig bli veldig vanskelig å få bio.faren til å underskrive, ettersom han er ikke å få tak i som jeg vet om.

Noen som vet?

Håper på svar...

[Gjest Simfa]

Utifra det du skriver skulle man tro at den nye"faren" kan adoptere den eldste. Ta kontakt med sosialkontoret eller trygdekontoret om informasjon.

Det blir å legge inn en søknad som din tidligere mann/samboer skal underskrive/godkjenne,så er adopsjonen av ditt eldste barn i boks:-)

Hvis din tidligere eks ikke vil at din nårværende kjæreste skal adoptere (noe han sikkert går med på) blir det litt verre.

Lykke til:-) Barn har rett på en trygg og god veileder/forelder!

[Gjest esprit]

Hei

Du må ta kontakt med adopsjonskontoret i Oslo, der har de skjema og informasjon om hva som kreves. Dere må ha vært gift i to år eller mer, og samtykke fra biologisk far kreves.

I dette tilfellet kan det selvsagt hende at dere ikke må ha samtykke fra far. Men hvis han ikke ønsker å vedkjenne seg barnet, burde det vel ikke være vanskelig å få han til å skrive under? Med mindre han er forsvunnet fra jordens overflate da...

Vi fikk avslag på vår søknad da den som ønsket å adoptere var under 25 år da vi søkte, samt at vi ikke hadde vært gift lenge nok. Samtidig ga de som begrunnelse det faktum at barnet var så ungt at det ikke kunne uttale seg i saken. (Han var 5 år).

De legger merkelig nok veldig stor vekt på dette med at biologiske foreldre ikke skal miste kontakt med barna. Selv om det i ditt tilfelle selvsagt er ste-faren som blir den ekte pappaen hvis man ser det fra barnets synsvinkel!

Saksbehandlingen tok over 6 mnd. for oss.

Ønsker dere lykke til!

[Gjest ikke undertegnet]

Du tar kontakt med adopsjonskontoret i Oslo.

Jeg har vurdert adopsjon for mine barn,all den tid deres biologiske far ikke har kontakt med dem,selv om han tviholder både på den felles foreldreansvaret og valg av etternavn, som jeg har søkt endret.

Det er nå 1 1/2 år siden han vant rettsak ang. samvær men har ikke fulgt opp hverken før eller siden.

Min mann har fungert som deres far i 6 1/2 år av deres 9-årige liv og de oppfatter ham som sin eneste pappa.

Rettsaken og det faktum at vi måtte forberede de på at de skulle ha samvær med en villt fremmed mann var en stor påkjenning for barna og det skjærer meg i hjertet med tanke på hva de måtte gjennom.

De var så redde for å miste sin pappa og kunne ikke skjønne hvorfor denne andre mannen skulle komme å ødelegge vår familie.

De vedkjenner seg heller ikke det etternavnet de har og har brukt min manns etternavn i mange år nå.

Jeg fikk avslag på navneendring da de har meget strenge regler og siden eks ikke samtykket fikk jeg ikke dette gjennom.

Av adopsjonskontoret ble jeg fortalt at man ikke nødvendigvis trenger samtykke fra begge parter, da de bruker skjønn.

De skal ta utgangspunkt i barnets beste.

Men jeg vet ikke hvordan de vurderer dette.

I rettsapparatet fungerer det ihvertfall slik at kontakt biologiske foreldre er til barnas beste uansett nesten.

I mitt tilfelle fikk jeg beskjed av dommer om at jeg var ansvarlig for at barna ønsket samvær med sin bio. far.

I dette tilfellet snakker man om en med store rus- og psykiske problemer som er særdeles ustabil.

De anså det som barnas beste å rive opp en velfungerende familie for at far skulle få hevde sin rett.

Istedenfor skulle de måtte leve med slike ustabile forhold, kanskje bli kjent med ham for at han så skulle forsvinne igjen.

Jeg skjønner ikke hvordan domstolene tenker, men det er i hvertfall ikke på barna.

Han har som sagt ikke fulgt opp siden han vant fram, men jeg vet jo aldri om han vil ta kontakt.

Om jeg så motsetter meg dette, vil jeg få dagbøter og må tvinge barna til samvær.

Av den grunn har jeg bestemt meg for å vente med å søke om adopsjon i frykt for at jeg setter igang denne prosessen igjen.

Jeg priser meg lykkelig for hver dag han holder seg borte.

[Gjest esprit]

Du tar kontakt med adopsjonskontoret i Oslo.

Jeg har vurdert adopsjon for mine barn,all den tid deres biologiske far ikke har kontakt med dem,selv om han tviholder både på den felles foreldreansvaret og valg av etternavn, som jeg har søkt endret.

Det er nå 1 1/2 år siden han vant rettsak ang. samvær men har ikke fulgt opp hverken før eller siden.

Min mann har fungert som deres far i 6 1/2 år av deres 9-årige liv og de oppfatter ham som sin eneste pappa.

Rettsaken og det faktum at vi måtte forberede de på at de skulle ha samvær med en villt fremmed mann var en stor påkjenning for barna og det skjærer meg i hjertet med tanke på hva de måtte gjennom.

De var så redde for å miste sin pappa og kunne ikke skjønne hvorfor denne andre mannen skulle komme å ødelegge vår familie.

De vedkjenner seg heller ikke det etternavnet de har og har brukt min manns etternavn i mange år nå.

Jeg fikk avslag på navneendring da de har meget strenge regler og siden eks ikke samtykket fikk jeg ikke dette gjennom.

Av adopsjonskontoret ble jeg fortalt at man ikke nødvendigvis trenger samtykke fra begge parter, da de bruker skjønn.

De skal ta utgangspunkt i barnets beste.

Men jeg vet ikke hvordan de vurderer dette.

I rettsapparatet fungerer det ihvertfall slik at kontakt biologiske foreldre er til barnas beste uansett nesten.

I mitt tilfelle fikk jeg beskjed av dommer om at jeg var ansvarlig for at barna ønsket samvær med sin bio. far.

I dette tilfellet snakker man om en med store rus- og psykiske problemer som er særdeles ustabil.

De anså det som barnas beste å rive opp en velfungerende familie for at far skulle få hevde sin rett.

Istedenfor skulle de måtte leve med slike ustabile forhold, kanskje bli kjent med ham for at han så skulle forsvinne igjen.

Jeg skjønner ikke hvordan domstolene tenker, men det er i hvertfall ikke på barna.

Han har som sagt ikke fulgt opp siden han vant fram, men jeg vet jo aldri om han vil ta kontakt.

Om jeg så motsetter meg dette, vil jeg få dagbøter og må tvinge barna til samvær.

Av den grunn har jeg bestemt meg for å vente med å søke om adopsjon i frykt for at jeg setter igang denne prosessen igjen.

Jeg priser meg lykkelig for hver dag han holder seg borte.

For en fæl historie?! Når man hører slikt er jo det at de tenker på barnets beste noe som bare ikke stemmer i det hele tatt?!!! Hvem er disse menneskene som sitter og mener at det må være bedre for de å tvinges til å være med en mann de aldri har sett før? Og som i tillegg er utrolig ustabil? Blir bare så opprørt over slikt!

Skjønner godt at du ikke orker å gå gjennom adopsjonsprosessen. Har selv en eks-mann som lager problemer uansett hva jeg måtte foreslå. Så hvis du sier at du vil at din nåværende mann skal adoptere, kan du banne på at han sier nei. Kan du skjønne poenget med å være så vrang når han ikke vil se ungene engang?!

Grrr.... Jeg blir så sinna!!

[petter smart]

For en fæl historie?! Når man hører slikt er jo det at de tenker på barnets beste noe som bare ikke stemmer i det hele tatt?!!! Hvem er disse menneskene som sitter og mener at det må være bedre for de å tvinges til å være med en mann de aldri har sett før? Og som i tillegg er utrolig ustabil? Blir bare så opprørt over slikt!

Skjønner godt at du ikke orker å gå gjennom adopsjonsprosessen. Har selv en eks-mann som lager problemer uansett hva jeg måtte foreslå. Så hvis du sier at du vil at din nåværende mann skal adoptere, kan du banne på at han sier nei. Kan du skjønne poenget med å være så vrang når han ikke vil se ungene engang?!

Grrr.... Jeg blir så sinna!!

Det er alltid to sider ved en sak.

Og de som bestemmer må jo ta en avgjørelse ut fra det de vet. De kan ikke alltid vite at faren er en drittsekk som barna ikke kjenner og ikke vil være med. Noen ganger skyldes problemene sabotering fra mor.

Det er nok ikke så svart-hvitt som du vil ha det til.

[Ørkenvandreren]

Adgangen til stebarnsadopsjon er meg et begrenset pr idag. Kontakt det "statlige adopsjonskontoret", http://www.suak.no/ , så får du veiledning.