Jeg blir så sliten

[Gjest jeg vil være anonym]

Hei.

Nå har vi vært gift i 4 år, og livet er ingen "dans på roser" lenger. Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre for å få dette til å fungere. Selv føler jeg selvfølgelig at det er hans skyld. Men jeg er nok ikke uskyldig jeg heller. Vi krangler nesten hele tiden, selv forran barna. Det er veldig dumt og jeg angrer og er svært lei meg for dette hele tiden. Jeg vil oppsøke rådgiver, men det vil ikke han. Vi krangler om det meste. Men stort sett er det at han syns jeg gjør for lite her hjemme. Vi har et nokså stort hus å holde rent. Han er flink til å støvsuge og hvis det er rotete rydder han. Dette er nemlig problemet. Han blir sur hvis det er rotete og rydder hele tiden og blir bare surere og surere. Konfronterer jeg han med det, blir han fykende sint og kaller meg det utroligste. Jeg selv synes jeg har nok med å passe de små om dagene om jeg ikke skal pusse støv hele dagen. Han prioriterer alltid arbeid og gjøremål forran barna. Hvis han har gjort alt sitt, så kan han snakke/leke med de, men hvis han har noe han skal gjøre, gjør han det først. Så hinter og hinter han om at jeg må sette meg mål for dagen så noe blir gjort.

Jeg vet ikke om jeg får sagt alt hva jeg mener. Er bare så utrolig lei meg og såret. Istedefor familieidyll der vi kan stole på hverandre og støtte hverandre føler jeg vi bryter hverandre ned og mas og jag hele tiden.

Orker snart ikke å leve sånn. Men vil ikke gå fra han heller. Han er tross alt faren til mine to nydelige skatter.

Trenger bare noen råd. hva det enn måtte være. Hjelper ikke noe av det jeg gjør...Hva gjør jeg feil??

[-Riksklysa]

hmm, skal være forsiktig så jeg ikke tråkker i salaten nå, men jeg tror kanskje at dere må jobbe med å være ydmyke overfor hverandre. han er elt sikkert sliten etter en lang dag på jobb, du er sliten etter å ha passet ungene, men unger er flinke til å syssellsette seg selv, og det er kanskje i den perioden du kan være flinkere til å sveipe over gulvet etc etc. ikke vet jeg, vet for lite om deres historie til å komme med bombastiske meninger, men kommunikasjon er vel det eneste som hjelper...

[shandy]

Jeg syntes du høres bortskjemt ut.

[Gjest esprit]

Hei

Høres veldig slitsomt ut, og jeg synes ikke du er bortskjemt!!

Er selv ikke typen som har alt på G hjemme, og husarbeid er det som sliter mest på meg.

Kunne det vært en idè å leie inn vaskehjelp? Hvis dette virkelig er stridens kjerne for dere. Da ville du slippe dårlig samvittighet, og din mann ville vært fornøyd.

Men. Spørsmålet er om det er dette som er problemet. Ofte gjør man jo hverdagslige ting som husarbeid til problem når det kanskje er noe helt annet som gjør at en føler seg misfornøyd og sliten. Det er jo mye lettere å slå ned på noe konkret som husarbeid, enn å si at man rett og slett er ulykkelig i forholdet. Eller kanskje din mann ikke har det så bra på jobb?

Dere burde absolutt kommet dere til rådgivning. Få redet ut hva dere begge ønsker av forholdet, om dere i det hele tatt ønsker å fortsette samlivet. Det er veldig greit å få en 3. persons perspektiv på ting, samt de vet å spørre de rette spørsmålene.

Ønsker deg lykke til!

[Atene]

Hei

Høres veldig slitsomt ut, og jeg synes ikke du er bortskjemt!!

Er selv ikke typen som har alt på G hjemme, og husarbeid er det som sliter mest på meg.

Kunne det vært en idè å leie inn vaskehjelp? Hvis dette virkelig er stridens kjerne for dere. Da ville du slippe dårlig samvittighet, og din mann ville vært fornøyd.

Men. Spørsmålet er om det er dette som er problemet. Ofte gjør man jo hverdagslige ting som husarbeid til problem når det kanskje er noe helt annet som gjør at en føler seg misfornøyd og sliten. Det er jo mye lettere å slå ned på noe konkret som husarbeid, enn å si at man rett og slett er ulykkelig i forholdet. Eller kanskje din mann ikke har det så bra på jobb?

Dere burde absolutt kommet dere til rådgivning. Få redet ut hva dere begge ønsker av forholdet, om dere i det hele tatt ønsker å fortsette samlivet. Det er veldig greit å få en 3. persons perspektiv på ting, samt de vet å spørre de rette spørsmålene.

Ønsker deg lykke til!

Hvis jeg var mannen hennes, ville jeg ikke vært fornøyd med å måtte betale for å få gjort en jobb hun burde klare, i tillegg til å være alene om å forsørge familien.

Bortskjemt, sier shandy. Jeg er tilbøyelig til å være enig.

[Gjest]

Forstår godt at du blir sliten. Det er ikke få krav til dagens mødre, våre barn skal kunne mye før de begynner på skolen for å henge med. Vi leser også at de beste mødrene er de som prioriterer å være sammen med barna fremfor vasking og husarbeid. Ikke så enkelt, når man nærmest får dårlig samviitghet for å gjøre husarbeid fordi en heller skulle lekt med barna. Leker man med barna, så tenker en kanskje at en heller burde gjort husarbeid.

Du får spørre ham om støvet i krokene er viktigere å få bort fremfor å bruke tid på barna som ville gjort de flinkere i fremtiden.

[Gjest Kristine]

hmm, skal være forsiktig så jeg ikke tråkker i salaten nå, men jeg tror kanskje at dere må jobbe med å være ydmyke overfor hverandre. han er elt sikkert sliten etter en lang dag på jobb, du er sliten etter å ha passet ungene, men unger er flinke til å syssellsette seg selv, og det er kanskje i den perioden du kan være flinkere til å sveipe over gulvet etc etc. ikke vet jeg, vet for lite om deres historie til å komme med bombastiske meninger, men kommunikasjon er vel det eneste som hjelper...

Jeg kjenner igjen problemet fra mitt eget ekteskap.

Vi hadde det som dere. Til slutt ga jeg opp mannen min på en måte, og ventet bare på at ungene skulle bli voksne og jeg kunne flytte.

Jeg hadde ikke lyst til å bryte ut før så jeg valgt nærmest å ha det vondt for ungene sin skyld.

Da yngstemann var 16 år knakk jeg fullstendig. Jeg følte så uenderlig stort ubehag av å være i ekteskapet.

Jeg kom til en psykolog og hun forsto fort at det var kommunikasjonen imellom min mann og meg det var noe i veien med.

Jeg gikk rundt i ekteskapet og prøvde hele tiden å være flink i huset og gjøre slik mannnen min mente var malen for husarbeid og vårt liv.

Det passet dårlig for meg.

I løpet av perioden jeg gikk til psykologen har vi fått orden på samlivet og det ser ut til å gå bra.

Vi var også til parsamtaler hos psykologen og var på skillsmissens rand. Det med parsamtaler var redningen vår.

-Og helt nødvendig for det videre samlivet.

Ta kontakt med et familierådgivningskontor før du sliter deg helt ut eller velger å gå fra mannen din. Du har et typisk ekteskapsproblem.

[petter smart]

Er du hjemme med barna hele dagen? I så fall er det ikke rart han reagerer på at du ikke gjør nok (noe) husarbeid. Barn trenger ikke overvåkes hele tiden. De kan leke eller sove mens du ordner huset.

Han jobber hele dagen og kunne sikkert tenkt seg bedre ting å gjøre når han kommer hjem (være med barna osv) enn å rydde og vaske. Men noen må jo gjøre dette også.

Du virker lat. Du vil gå hjemme, men kun ha fordelene med det. Ikke rart det blir krangler.

Tror det er du som må skjerpe deg, ikke mannen din.

[Gjest esprit]

Hvis jeg var mannen hennes, ville jeg ikke vært fornøyd med å måtte betale for å få gjort en jobb hun burde klare, i tillegg til å være alene om å forsørge familien.

Bortskjemt, sier shandy. Jeg er tilbøyelig til å være enig.

Hvorfor skal hun gjøre den jobben?? Hvis han er så opptatt av at huset skal være prikkfritt så la han gjøre det selv. Så kan hun ta på seg andre oppgaver.

Betale andre for å gjøre jobben HENNES? Hva slags steinalder-innstilling er det?? Når ble det hennes jobb?

Så du mener lønsingen på problemet hennes er at hun skal gjøre mer husarbeid som hun hater for å tilfredsstille en mann som virker som en pedant på dette området. Hadde vel aldri tolerert at mannen min ble sur på meg fordi det var rotete i huset.

Nei Atene, godta at ikke alle kvinner ser på det som sitt mål i livet å gjøre husarbeid. Hvis du gjør det, er det selvsagt bra hvis det fungerer for deg!

[Gjest esprit]

Er du hjemme med barna hele dagen? I så fall er det ikke rart han reagerer på at du ikke gjør nok (noe) husarbeid. Barn trenger ikke overvåkes hele tiden. De kan leke eller sove mens du ordner huset.

Han jobber hele dagen og kunne sikkert tenkt seg bedre ting å gjøre når han kommer hjem (være med barna osv) enn å rydde og vaske. Men noen må jo gjøre dette også.

Du virker lat. Du vil gå hjemme, men kun ha fordelene med det. Ikke rart det blir krangler.

Tror det er du som må skjerpe deg, ikke mannen din.

Er dette virkelig år 2002??? Fikk plutselig flash-back til 50-åra....

Regner med du har en snill liten lydig kone som henter tøflene til deg når du kommer inn døren og lar deg sitte og lese avisen mens hun lager middag til deg. Og hvis hun går ned på alle fire kan du jo bruke henne som avlastningsbord for ølen din?...

[Gjest hvorfor hjemme]

Hvorfor skal hun gjøre den jobben?? Hvis han er så opptatt av at huset skal være prikkfritt så la han gjøre det selv. Så kan hun ta på seg andre oppgaver.

Betale andre for å gjøre jobben HENNES? Hva slags steinalder-innstilling er det?? Når ble det hennes jobb?

Så du mener lønsingen på problemet hennes er at hun skal gjøre mer husarbeid som hun hater for å tilfredsstille en mann som virker som en pedant på dette området. Hadde vel aldri tolerert at mannen min ble sur på meg fordi det var rotete i huset.

Nei Atene, godta at ikke alle kvinner ser på det som sitt mål i livet å gjøre husarbeid. Hvis du gjør det, er det selvsagt bra hvis det fungerer for deg!

Jeg tror det er vanlig at den som er hjemmeværende klarer både hus og barn. Mannen min hadde ihvertfall ordet det meste mht ryddig, matlaging og klesvask mens jeg var på jobben når han hadde sine måneder med permisjon.

Jeg hadde kanskje gjort noe mindre, men jeg var jo hjemme med mye mindre barn som skule ammes ofte.

Det er ikke noe problem å ta med barna på litt rydding og klesvask, og gjøre noe mens de sover.

Trives man ikke med "husmorrollen", er det jo idiotisk å være hjemme istedet for å jobbe når permisjonstiden er ferdig.

[vin]

Tror det er forskjellig fra person til person dette med rydding og rot!

Selv er jeg "hjemmeværende" og vi har 4 unger , men rot klarer jeg ikke!

Så når han er på jobb hele dagen ser jeg på det som mitt ansvar og holde heimen ryddig og rein!

Men hvis en støvsuger , rydder og vasker litt hver dag , så slipper en skippertak , og det går ganske fort unna!

Jeg bruker5 ca 1 - 2 timer i løpet av dagen , og da er måltider og klesvask innkludert.

Da har en jo mye tid igjen til andre ting også....

Lykke til

[Suna]

Noen har det slik at om de er såret og har det vondt, trenger de at der er ryddig rundt seg. Så mye kaos innvendig at de må redusere det utvendige "rotet" for å føle seg litt bedre.

Jeg rydder mest når jeg er såret og lei. Er ikke flink med støvsuger og vaskekost, men rydder og rydder.

Nå får ikke jeg inntrykket av at du ikke gjør noenting? Det virker som andre her har det inntrykket. Men du opprettholder ikke -hans- standard. Du har en lavere terskel for det. Og han bør enten selv opprettholde sin standard - eller akseptere din. Vi har ikke rett til å kreve at andre forandrer seg.

Ikke når mannen ikke gjør noe hjemme heller. Om det har vært slik "alltid", må det aksepteres eller man må snakke seg frem til kompromiss.

Virker ikke som mannen har evne til noen av delene. Han skal tvinge gjennom sitt syn uansett. Han mener å ha rett, men han har bare delvis rett. Og altså delvis feil. Hvordan huset skal se ut må man enes om.

Men selvsagt kan der være andre problemer som ligger under (ref. innledningen), og han må vite at han ikke bare har rett, ellers hadde han vel blitt med til fam.veiledning? Om ikke annet så for din skyld.

Men der du bidrar negativt er jo din utfordring å ta tak i. Jeg vil si at du kanskje skulle sette deg som mål å ikke bli med på/starte krangel mens barna hører på. Om du mener at barna er viktigere en støv, må du forsøke å vise i handling at du virkelig mener det. Krangle kan dere alltis gjør når barna har lagt seg.

Mvh.

[Atene]

Hvorfor skal hun gjøre den jobben?? Hvis han er så opptatt av at huset skal være prikkfritt så la han gjøre det selv. Så kan hun ta på seg andre oppgaver.

Betale andre for å gjøre jobben HENNES? Hva slags steinalder-innstilling er det?? Når ble det hennes jobb?

Så du mener lønsingen på problemet hennes er at hun skal gjøre mer husarbeid som hun hater for å tilfredsstille en mann som virker som en pedant på dette området. Hadde vel aldri tolerert at mannen min ble sur på meg fordi det var rotete i huset.

Nei Atene, godta at ikke alle kvinner ser på det som sitt mål i livet å gjøre husarbeid. Hvis du gjør det, er det selvsagt bra hvis det fungerer for deg!

Nei, hun skal ikke gjøre husarbeidet fordi hun er kvinne. Hun skal gjøre det fordi hun har mer tid hjemme enn han. Dette har hun vel valgt selv ?

Jeg har vært hjemme med små barn selv. Jeg vet hva det vil si, og ingen skal komme og fortelle meg at det er uoverkommelig å holde et hus sånn noenlunde iorden samtidig uten å slite seg ihjel.

Dette er ikke noe kampinnlegg for tradisjonell rollefordeling. Selv mener jeg at det måtte være mye mer ideelt om begge reduserte arbeidstiden, og delte ansvaret hjemme.

Men jeg synes mange kvinner vil ha både i pose og sekk. De skal kunne velge å være hjemme og kose seg med barna, uten en tanke på hvem som tar ansvaret for å finansiere det. Samtidig skal mannen fortsatt dele husarbeidet, selv om han er alene om forsørgeransvaret. At ikke mennene protesterer !

[petter smart]

Er dette virkelig år 2002??? Fikk plutselig flash-back til 50-åra....

Regner med du har en snill liten lydig kone som henter tøflene til deg når du kommer inn døren og lar deg sitte og lese avisen mens hun lager middag til deg. Og hvis hun går ned på alle fire kan du jo bruke henne som avlastningsbord for ølen din?...

Har da ikke noe med en gammeldags holdning å gjøre. Når hun velger å være hjemme så kan hun ikke bare få fordelene av det. Hun må også yte noe. Sier ikke at kvinner skal oppdra barn og ordne hus. Men når hun velger det så må hun gjøre det. Er det rettferdig at han som jobber og forsørger hele familien også må rydde og vaske hus når han kommer hjem? Skal hun ikke yte noe hun da? Da hadde det jo vært bedre om også hun jobbet, så kunne de leie inn en dagmamma som også ryddet og vasket.

Hun rekker godt å rydde å vaske litt når hun er hjemme. Tar en det etterhvert så trenger en ikke mange timene om dagen for å få unna alt. Bortskjemt kvinnfolk kaller jeg dette. Skal bare være hjemme og passe barna og slappe av, mens mannen jobber og må rydde/vaske i tillegg.

[naiv]

Er dette virkelig år 2002??? Fikk plutselig flash-back til 50-åra....

Regner med du har en snill liten lydig kone som henter tøflene til deg når du kommer inn døren og lar deg sitte og lese avisen mens hun lager middag til deg. Og hvis hun går ned på alle fire kan du jo bruke henne som avlastningsbord for ølen din?...

Jeg er enig med Petter. Jeg er ikke mann.

[Babette]

Nei, hun skal ikke gjøre husarbeidet fordi hun er kvinne. Hun skal gjøre det fordi hun har mer tid hjemme enn han. Dette har hun vel valgt selv ?

Jeg har vært hjemme med små barn selv. Jeg vet hva det vil si, og ingen skal komme og fortelle meg at det er uoverkommelig å holde et hus sånn noenlunde iorden samtidig uten å slite seg ihjel.

Dette er ikke noe kampinnlegg for tradisjonell rollefordeling. Selv mener jeg at det måtte være mye mer ideelt om begge reduserte arbeidstiden, og delte ansvaret hjemme.

Men jeg synes mange kvinner vil ha både i pose og sekk. De skal kunne velge å være hjemme og kose seg med barna, uten en tanke på hvem som tar ansvaret for å finansiere det. Samtidig skal mannen fortsatt dele husarbeidet, selv om han er alene om forsørgeransvaret. At ikke mennene protesterer !

Jeg er så hjertens enig med deg. Og det rimer dårlig å velge å være hjemmeværende hvis en hater husarbeid. Jeg mener at alle voksne friske mennesker bør jobbe, men den jobben kan jo også være hjemme.

Leste du forresten intervjuet med Ingunn Yssen i Magasinet for et par lørdager siden? Hun sier mye klokt. Bl.a. at det er på tide kvinnen også deler forsørgerrollen med mannen når hun krever at han skal dele omsorgsrollen med henne. Hun sier også at det er mange egoister blant hjemmeværende og deltidsarbeidende kvinner, som bruker mye tid på seg selv og lite på hus og unger (ungene i barnehage). Og ikke minst sier hun at med bare en inntekt (mannens) blir det lett en ond sirkel, der han må jobbe mye overtid for at det skal gå rundt økonomisk. Følgen av det er at han har veldig lite tid igjen til barn og familieliv, og de to partene i forholdet blir stående på hver sin banehalvdel, fjernt fra hverandre.

Mange har beskyldt kvinnebevegelsen for å jatte med kvinnene uansett.Slik er det iallfall ikke med likestillingsombudet. Ingunn Yssen viser seg med dette som en flott talskvinne for likestilling, ikke spesielt for kvinnens interesser.

[Gjest esprit]

Har da ikke noe med en gammeldags holdning å gjøre. Når hun velger å være hjemme så kan hun ikke bare få fordelene av det. Hun må også yte noe. Sier ikke at kvinner skal oppdra barn og ordne hus. Men når hun velger det så må hun gjøre det. Er det rettferdig at han som jobber og forsørger hele familien også må rydde og vaske hus når han kommer hjem? Skal hun ikke yte noe hun da? Da hadde det jo vært bedre om også hun jobbet, så kunne de leie inn en dagmamma som også ryddet og vasket.

Hun rekker godt å rydde å vaske litt når hun er hjemme. Tar en det etterhvert så trenger en ikke mange timene om dagen for å få unna alt. Bortskjemt kvinnfolk kaller jeg dette. Skal bare være hjemme og passe barna og slappe av, mens mannen jobber og må rydde/vaske i tillegg.

Kan være enig i en ting: Mistrives hun så sterkt i husmorrollen så bør hun heller få seg jobb og da bidra økonomisk til husholdningen samt da kunne slippe å ta alt husarbeid.

Har selv vært hjemme med to barn, og må si at det var ikke bare å la de leke alene mens jeg selv gjorde husarbeid. Som regel hang den ene på hofta mens den andre ville ha meg med og leke. Det blir ikke gjort mye husarbeid da nei...

Men som jeg også kommenterte til den som skrev innlegget: Ofte er det vel helt andre ting enn husarbeidet som er problemet når man krangler hver eneste dag. Det ligger nok noe annet under.