Kan man klandre sine foreldre for hvordan man er?

[Gjest bitter i ettertid]

Kan man klandre sine foreldre for hvordan man er blitt som menneske og person?

Jeg er vokst opp i en hjem fylt med disharmoni, dis-kommunikasjon, lite synlig kjærlighet, krangel, grensesprenging, ekkel stemning, lite ros, lite tro.

[Gjest Shallow_Hal]

Det er klart at du kan klandre dem. Du kan sikkert forsøke å saksøke dem også, men....

Hva hjelper det deg?

Du får heller si at du har lært hvordan du IKKE vil ha det, og være takknemlig for at det ikke var verre...

For verre kunne det sikkert ha vært!

Løft blikket, slutt å synes synd på deg selv og LEV ditt liv. Ikke gjennoplev det du ikke likte.

[favn]

Du _kan_ det, men er det noen vits?

Til syvende og sist må du, jeg og alle vi kjenner ta ansvar for eget liv.

Mitt 'råd':

Hev deg over dem, bli ferdig med dem, slipp taket i dem. Ikke bry deg om dem - de har ikke brydd seg om deg, har de vel? Gjør deg fri og kom deg vekk og videre. Du trenger ikke å drasse rundt på en diger sekk full av gørr som bare gjør livet til til et ork og et slit hvis du ikke vil.

Lykke til

[SierDuDet]

Disse gutta mener vel i hvertfall det:

Dyers Eve

(Hetfield,Ulrich,Hammett)

Dear Mother

Dear Father

What Is this Hell You Have Put Me Through

Believer

Deceiver

Day in Day out Live My Life Through You

Pushed onto Me What's Wrong or Right

Hidden from this Thing That They Call Life

-------------------------

Dear Mother

Dear Father

Every Thought I'd Think You'd Disapprove

Curator

Dictator

Always Censoring My Every Move

Children Are Seen But Are Not Heard

Tear out Everything Inspired

----------------------

Innocence

Torn from Me Without Your Shelter

Barred Reality

I'm Living Blindly

-------------------------

Dear Mother

Dear Father

Time Has Frozen Still What's Left to Be

Hear Nothing

Say Nothing

Cannot Face the Fact I Think for Me

No Guarantee, it's Life as Is

But Damn You for Not Giving Me My Chance

----------------------------

Dear Mother

Dear Father

You've Clipped My Wings Before I Learned to Fly

Unspoiled

Unspoken

I've Outgrown That Fucking Lullaby

Same Thing I've Always Heard from You

Do as I Say Not as I Do

--------------------

Innocence

Torn from Me Without Your Shelter

Barred Reality

I'm Living Blindly

-------------------------

I'm in Hell Without You

Cannot Cope Without You Two

Shocked at the World That I See

Innocent Victim Please Rescue Me

--------------------------

Dear Mother

Dear Father

Hidden in Your World You've Made for Me

I'm Seething

I'm Bleeding

Ripping Wounds in Me That Never Heal

Undying Spite I Feel for You

Living out this Hell You Always Knew.

---------------------

For øvrig en av Metallicas desidert beste låter, så den kan trygt lastes ned!

Til spørsmålet ditt: Jeg vet ikke om man kan klandre foreldrene sine, det kommer helt ann på hva du mener de skal klandres for, og etterhvert som man blir eldre så finner man kanskje ut at man må tenke selv.

Hilsen en som var nødt til å begynne å tenke selv i 11 års alderen, og som aldri har tenkt tanken på å klandre foreldrene for alt de gjorde feil.

[nøffelinøff]

man kan nok ikke klandre noen for det, men det er klart at man blir påvirket.

det er temmelig bittert å måtte gå i terapi e.l for noe andre har gjort mot en,men tross alt har man lært noe oppi det hele som gjør at du kanskje har bedre forståelse for ting enn andre.

avogtil føles det helt j...men selv har jeg bare fått positiv tilbakemelding for de sidene jeg har fått etter min egen oppvekst, og det vil sikkert du også oppleve.

men til sist er det du som står til ansvar for dine egne handlinger.

[Gjest klandreren]

Tenker du på erstatningssøksmål?

[Ørkenvandreren]

Det er klart at disse omgivelsene nok har preget deg, og påvirket hvem du har blitt. Og jeg forstår at du kan være bitter, men hva godt kommer det ut av å gå med en slik følelse?

Forøvrig mener jeg at enhver har ansvaret for sitt eget liv, og hva man gjør ut av det. Hvis ikke du liker den du har blitt, er du den eneste som kan forandre det/deg.

Kanskje et samarbeid med en psykolog kan være fornuftig, både for å bearbeide følelsene/bitterheten overfor fortiden, men også for å få en "sparringspartner" i forhold til hvem du er, hvem du ønsker å være, og hvordan forandringen kan oppnås.

[Gjest Aina E]

Jepp, til en viss grad kan man klandre de.