Hva slags behandling for sjalusi - Vennesland

[Gjest Ikke SÅ lei meg lenger]

Hei igjen

Jeg skrev innlegg for noen dager siden angående tilbakevennende problemer i forholdet.

Nå har vi kranglet masse om dette, og jeg har satt som krav at mannen min får hjelp. Jeg ser at dette sliter veldig på ham. Tanken på å skulle gå til psykolog er ikke særlig fristende. Han vil ikke ha stempelet sykelig sjalu, og det er jo bare gale mennesker som går til psykolog! Vet dette er et dumt utsagn, men det er sånn vi alltid har tenkt begge to.

Nå da vi, eller kanskje bare han trenger hjelp selv er det fryktlig vanskelig å svelge. Men jeg tror altså at han er på gli. Vet jo at han ikke vil miste meg i hvert fall.

Det jeg lurer på er hvordan man kommer til behandling? Hvem kan man kontakte? Og ikke minst, hva koster det? Jeg har pushet på med familierådgiver, men han sier det bare er to -tre samtaler man får der, og så må man til psykolog (og dette koster 500,- pr gang eller no sånt). Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg syns i hvert fall at det høres fryktelig dyrt ut og det har vi ikke mulihet til å betale for hvis vi skal beholde huset som er belånt til langt over pipa.

Jeg har lest artikkelen din om sjalusi mange ganger, men jeg mangler noen konkrete råd om hvordan gå frem, hvem konakter man. Hva må man regne med å betale osv.

Vi har nå lagt konflikten til side for denne gang, men jeg vet jo at den kommer tilbake. Og da vil jeg stille med planen klar. Jeg kommer ikke til å godta dette særlig lenge, og jeg tror jeg kan få ham med meg hvis jeg har løsningen klarlagt.

Setter også pris på detaljer om selve behandlingen. Hva kommer til å skje? Han vil ikke bli kjeftet på, og få høre at jeg har rett han har feil, og alle hans følelser er dumme og irrasjonelle. Det er altså ikke jeg som har sagt disse tingene, men han kranglet mye med sin eks om sjalusi. Og hun skal ha sagt litt av hvert i kampens hete, som han ikke helt glemmer. Er man 'garantert' at behandlingen vil hjelpe? Vet du om noen som er blitt kurert for sjalusi?

Takker på forhånd for hjelpen

Hilsen

[Gjest Madde_29]

Hei!

Jeg er ikke Solveig, men vil bare si noe likevel - og det er at jeg synes du er kjempeflink som tar så mye ansvar og sørger for at ting blir gjort! Jeg har hørt om folk som er blitt kurert for sjalusi - så det er sikkert godt håp for mannen din.

Ettersom jeg har forstått får psykologen den som er sjalu til å tenke på en annen måte, til å se ting fra en annen vinkel.

Jeg tror hvem som helst kan lide av sjalusi, og det er en myte at det bare er folk som har dårlig selvtillit eller en ulykkelig barndom. Jeg har to venninner som begge må gå under begrepet 'sykelig sjalusi', iallfall den ene av dem, og hun er såkalt vellykket, vakker, kjempebra og godt betalt jobb, kommer lett i kontakt med folk, fin familie, smart..Jeg forstår ikke helt selv hva sjalusi kommer av, kanskje er det medfødt?

Jeg er sikker på at mannen din har det fælt. Jeg har et spørsmål til deg: Har dine følelser for ham forandret seg som et resultat av sjalusien? Jeg mener, synes du ikke det er veldig uattraktivt og turn-off at han er så 'ynkelig' og patetisk? - Eller klarer du å se forbi det og innse at han er syk og trenger profesjonell hjelp? Bare lurer.. Jeg var sammen med en som var sykelig sjalu og det endte med at mine fõlelser for ham døde. Regner med at han er like sjalu sammen med sin nye kjæreste for han fikk aldri hjelp.

Jeg er nå sammen med en som IKKE er sjalu - og det er utrolig deilig - og gjør meg mye mer forelska!!

Lykke til! Jeg tror det går bra.

[Gjest Ikke SÅ lei meg lenger]

Hei!

Jeg er ikke Solveig, men vil bare si noe likevel - og det er at jeg synes du er kjempeflink som tar så mye ansvar og sørger for at ting blir gjort! Jeg har hørt om folk som er blitt kurert for sjalusi - så det er sikkert godt håp for mannen din.

Ettersom jeg har forstått får psykologen den som er sjalu til å tenke på en annen måte, til å se ting fra en annen vinkel.

Jeg tror hvem som helst kan lide av sjalusi, og det er en myte at det bare er folk som har dårlig selvtillit eller en ulykkelig barndom. Jeg har to venninner som begge må gå under begrepet 'sykelig sjalusi', iallfall den ene av dem, og hun er såkalt vellykket, vakker, kjempebra og godt betalt jobb, kommer lett i kontakt med folk, fin familie, smart..Jeg forstår ikke helt selv hva sjalusi kommer av, kanskje er det medfødt?

Jeg er sikker på at mannen din har det fælt. Jeg har et spørsmål til deg: Har dine følelser for ham forandret seg som et resultat av sjalusien? Jeg mener, synes du ikke det er veldig uattraktivt og turn-off at han er så 'ynkelig' og patetisk? - Eller klarer du å se forbi det og innse at han er syk og trenger profesjonell hjelp? Bare lurer.. Jeg var sammen med en som var sykelig sjalu og det endte med at mine fõlelser for ham døde. Regner med at han er like sjalu sammen med sin nye kjæreste for han fikk aldri hjelp.

Jeg er nå sammen med en som IKKE er sjalu - og det er utrolig deilig - og gjør meg mye mer forelska!!

Lykke til! Jeg tror det går bra.

Hei Madde

Takk for svar det er koselig at noen bryr seg og svarer. Jeg har hatt god nytte av alle svarene jeg fikk på forrige inlegg.

Det hjelper meg å se at mange er enige med meg. Jeg ba faktisk mannen min lese innlegget når jeg så alle svarene. Han syns jo mye av det jeg har skrevet ikke er så kjekt, men ingen kan jo kjenne oss igjen (forhåpentligvis), så dette er et godt sted å diskutere følelser, og problemer. Han syns det er vanskelig at 'alle' er i mot ham. At alle mener jeg har rett. Men det hjelper nok noe også. Jeg tror det hjelper ham å se at jeg ikke er så urimelig som han vil ha det til noen ganger.

At han skulle være ynkelig har jeg ikke tenkt på en gang. Jeg ser jo at følelsene hans er irrasjonelle, jeg kan blir fryktelig sint (FRYKTELIG SINT faktisk), men jeg syns ikke det er ynkelig. Jeg forstår hvorfor han har disse følelsene, og hvorfor han har fått dette problemet (tidligere opplevelser med utroskap etc).

Mannen min er det beste som noen gang har hendt meg. Og jeg har visst omtrent fra første uka at han ville jeg gifte meg med og satse på. Sjalusiproblemet har vært der alltid, det var bedre en periode da jeg tok veldig mye hensyn, men nå har jeg bestemt meg for å ikke ofre så mye for at han ikke skal bli sjalu. Og da kommer det jo tilbake med full styrke. Noen spurte hvorfor jeg giftet meg når han var sånn, og forklaringen er at jeg elsker ham, selv med sjalusien hans. Men vi vil helt klart få et bedre liv uten. Å gå fra ham tror jeg aldri jeg greier. Enten er dette ekte kjærlighet eller så er jeg fryktelig dum og naiv.

Som sagt tusen takk for alle tilbakemeldinger. Jeg føler meg sterk, og vi skal nok få det veldig bra etterhvert. At jeg er evig optimist hjelper jo også på da :-)

Hilsen

[Gjest Madde_29]

Hei Madde

Takk for svar det er koselig at noen bryr seg og svarer. Jeg har hatt god nytte av alle svarene jeg fikk på forrige inlegg.

Det hjelper meg å se at mange er enige med meg. Jeg ba faktisk mannen min lese innlegget når jeg så alle svarene. Han syns jo mye av det jeg har skrevet ikke er så kjekt, men ingen kan jo kjenne oss igjen (forhåpentligvis), så dette er et godt sted å diskutere følelser, og problemer. Han syns det er vanskelig at 'alle' er i mot ham. At alle mener jeg har rett. Men det hjelper nok noe også. Jeg tror det hjelper ham å se at jeg ikke er så urimelig som han vil ha det til noen ganger.

At han skulle være ynkelig har jeg ikke tenkt på en gang. Jeg ser jo at følelsene hans er irrasjonelle, jeg kan blir fryktelig sint (FRYKTELIG SINT faktisk), men jeg syns ikke det er ynkelig. Jeg forstår hvorfor han har disse følelsene, og hvorfor han har fått dette problemet (tidligere opplevelser med utroskap etc).

Mannen min er det beste som noen gang har hendt meg. Og jeg har visst omtrent fra første uka at han ville jeg gifte meg med og satse på. Sjalusiproblemet har vært der alltid, det var bedre en periode da jeg tok veldig mye hensyn, men nå har jeg bestemt meg for å ikke ofre så mye for at han ikke skal bli sjalu. Og da kommer det jo tilbake med full styrke. Noen spurte hvorfor jeg giftet meg når han var sånn, og forklaringen er at jeg elsker ham, selv med sjalusien hans. Men vi vil helt klart få et bedre liv uten. Å gå fra ham tror jeg aldri jeg greier. Enten er dette ekte kjærlighet eller så er jeg fryktelig dum og naiv.

Som sagt tusen takk for alle tilbakemeldinger. Jeg føler meg sterk, og vi skal nok få det veldig bra etterhvert. At jeg er evig optimist hjelper jo også på da :-)

Hilsen

Jepp, jeg har god tro på at det går bra for dere :-)

Men, nå har dere jo ikke vært gift så lenge - og det er flott at du/dere tar problemene ved roten nå,- det er ikke for tidlig! Jeg forstår at du ikke vil gå fra ham og at du elsker ham til tross for 'dette ene problemet' - men hvis han fortsatt hadde vært slik etter 10 års ekteskap er det godt mulig at kjærligheten hadde dødd et sted på veien. Det er nok en grunn til at han bør få hjelp. Mange forhold kunne nok vært reddet hvis man torde å be om hjelp. Sjalusi er et stort problem for mange, men mange tør ikke engang å innrømme det.

Er bare litt engasjert i saken siden jeg har levd med en sykelig sjalu selv. Vanvittig slitsomt.

Hils mannen din og si at han er tøff som vil få hjelp!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei igjen!

Fint at du kommer med flere spm.ang. sjalusi. Dette er et fenomen som er veldig vanlig i parforhold. Og vi må alle jobbe for at sjalusi ikke blir et flaut problem. Tvertimot er det brennaktuelt å få slike sjalusiforhold opp i lyset og ut i lufta.

Behandling av sjalusi foregår nå mer og mer i gruppeterapi, kombinert med individualsamtaler. Det dreier seg mye om å avsløre og bevisstgjøre den sjalus behov for å være trygg og bli godtatt av partneren. Uroen for å bli diskvalifisert er plagsom hos den som er sjalu. Det er jo derfor den sjalu stadig må etterlyse bekreftelse og sikkerhet på ikke å bli valgt bort og forlatt. Den følelsen klarer ikke den sjalu å holde ut. Trygghet og selvtillit er stikkord for samtaler i gruppen. Gjenkjenning av sjalusiproblemer hos andre i gruppen brukes i behandlingen.

For å komme i behandling kan dere enten bruke private terapeuter (psykiatere, psykologer og familieterapeuter, eller offentlige, på poliklinikker og sykehus. Både på offentlig sykehus og hos mange private er prisen ca. 180,- kr. timen hos dem som har avtale med det offentlige om trygderefusjon.

Hos de private som ikke har refusjonsordning koster det fra 400-700 kr. timen. På poliklinikker og sykehus er det dessverre lang ventetid. Derfor bruker mange de private tilbudene.

P.s. Vil dere ikke bruke den gode perioden nå til å få kontakt med et aktuelt behandlingstilbud?

Vennlig hilsen