Problematisk forhold

[Gjest sparky]

Hei!

Jeg er forelsket i en kvinne som bor sammen med en annen. De har to barn på 1 og 3 år sammen. Hun har avlyst bryllupet to ganger, den ene gangen etter at hun traff meg. Vi elsker hverandre og har hatt et forhold i ca 5 mnd.

Saken er den at jeg lurer på hvor dette forholdet bærer. Jeg har aldri hatt det så fint som nå. Hun sier at hun skulle ønske jeg ble hennes for evig.

Hun sier at hun ikke synes det er så lurt å la barn og far skilles i så ung alder og at en flytting av barna til en annen bolig ikke er å foretrekke.

Hun har det ikke godt i det forholdet hun har med barnefaren. De krangler ofte og hun blir utslitt og frustrert.

Hvis jeg spør henne om hva som skal skje med oss er jeg redd for at hun finner ut at hun ikke kan satse på oss pga. av barna, og at det dermed blir slutt mellom oss. Skal jeg stille spørsmålet eller skal jeg nyte forholdet så lenge det varer?

[SierDuDet]

Du bør stikke så fort du kan. Jeg mener... Hun har avlyst bryllupet sitt to ganger? En gang på grunn av deg?

Ærlig talt mann! Hver i det minste mannfolk nok til å la henne bli ferdig med bryllupet før du prøver deg på henne!

[Gjest janet]

Hei

Hvis hun virkelig ville være sammen med deg hadde hun flyttet. Jeg valgte å skille meg da min yngste var ett år. Ikke for at jeg ville flytte rett inn med ny mann, men fordi jeg hadde det så ille med han jeg bodde med.

Det går ikke utover barna med mindre man velger å bruke de mot hverandre. Fungerer samarbeidet bra så er det bedre for barna å bo littt hos hver tror jeg. Spesielt hvis det er mye krangling og foreldrene sliter hverandre ut.

Hadde jeg vært seriøs med hensyn til en mann ville jeg ofret mye for å være med han. I hvert fall et mislykket ekteskap!

[Gjest sparky]

Du bør stikke så fort du kan. Jeg mener... Hun har avlyst bryllupet sitt to ganger? En gang på grunn av deg?

Ærlig talt mann! Hver i det minste mannfolk nok til å la henne bli ferdig med bryllupet før du prøver deg på henne!

Hvorfor stikke av fra noe som er flott? Hun avlyste bryllupet etter hun traff meg, og det var hun som tok det første skrittet ikke jeg.

[-Riksklysa]

Hvorfor stikke av fra noe som er flott? Hun avlyste bryllupet etter hun traff meg, og det var hun som tok det første skrittet ikke jeg.

men du skjønner at det ikke bærer noen vei? hadde hun virkelig ment det hun sier, så hadde hun flyttet på dagen, så du bør kanskje vurdere dette en gang til...

[SierDuDet]

Hvorfor stikke av fra noe som er flott? Hun avlyste bryllupet etter hun traff meg, og det var hun som tok det første skrittet ikke jeg.

Jeg bare kødda under her.

Det kommer ann på hva dine følelser i forhold til dette er.

Har du følelser for dama ville jeg avsluttet, hvis ikke er det selvsagt bare å feie løs så mye du vil. Det er trossalt hun som gjør noe galt, ikke du.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Når det er barn med i bildet og et familieforhold med mor far og barn, vil jeg nok anbefale deg å stille henne spørsmålet nå: hva vil hun med forholdet til deg? Før eller siden vil hemmeligheten, kjærlighetsforholdet, til deg avsløres. Hvordan vil du takle en evt. skuffelse? Selv om det kan virke fristende å bare nyte forholdet så lenge det varer, er jeg redd du blir mer urolig for utfallet jo lenger dere ikke tar en avklaring. Det synes jeg hun først og fremst må bidra til. Foreldreskapet og samholdet med barna må hun vurdere. Er parforholdet hennes til barnas far så tynnslitt at det likevel går mot brudd, tror jeg ikke på at barna kan lime de voksne godt nok sammen på sikt. Jeg vil anbefale deg å be henne ta saken opp til diskusjon og rense luften både for seg selv og dere to.

[Gjest sparky]

Hei

Hvis hun virkelig ville være sammen med deg hadde hun flyttet. Jeg valgte å skille meg da min yngste var ett år. Ikke for at jeg ville flytte rett inn med ny mann, men fordi jeg hadde det så ille med han jeg bodde med.

Det går ikke utover barna med mindre man velger å bruke de mot hverandre. Fungerer samarbeidet bra så er det bedre for barna å bo littt hos hver tror jeg. Spesielt hvis det er mye krangling og foreldrene sliter hverandre ut.

Hadde jeg vært seriøs med hensyn til en mann ville jeg ofret mye for å være med han. I hvert fall et mislykket ekteskap!

Takk for svar! En liten ting til som ikke gjør det noe lettere : Jeg er student og har ett år igjen av studiene. Derfor har vi ikke økonomi til å bo sammen.Hadde jeg hatt fast jobb hadde hun nok flyttet.