Stoler ikke på han

[Gjest vil gjerne at det skal gå!]

Jeg er for første gang i livet mitt oppover ørene forelsket i en mann. Nå har vi vært sammen i 15 måneder, og snakker om å flytte sammen. Jeg føler virkelig at for meg er ALT riktig, og at dette er mannen i mitt liv. Har aldri hatt det sånn overfor mine andre kjærester før. Men føler vel egentlig at jeg er mer ivrig enn han.

Så problemet: Han gjør mange ting i fylla som han ikke burde, og da vi datet den første måneden, hadde han en affære med ei annen dame på en fest vi begge var på. Etter dette ville jeg ikke ha noe med han å gjøre fordi jeg følte jeg ikke kunne stole på han. Han ble derimot veldig lei seg da han skjønte hva han hadde gjort, og jeg ga han en sjanse til. Han har til nå vist seg sjansen verdig. Men poenget er at jeg er så redd hver gang han er på firmafester eller på byen eller lignende, for jeg er redd for at han vil gjøre det samme i fylla igjen. Kameratene hans sier at han ofte rotet seg bort i damer i fylla før han traff meg.

Er det en for stor sjanse å ta å flytte sammen med han, eller er det meg som er nevrotisk?

Jeg elsker han, og vil gjerne at han skal bli min livspartner. Samtidig er trofasthet alfa og omega for meg. Håper noen har noen kloke ord :-) Tusen takk i så fall!

[-Riksklysa]

dersom har har holdt seg må matta i 15 måneder, så tror jeg nok at du kan stole på ham gitt.

men 100% sikker kan man kanskje aldri være, men det viktigste er at du lar tvilen komme ham til gode, i allefall frem til noe annen er bevist.

[SierDuDet]

Jeg synes vel egentlig ikke at du skal bruke i mot han noe han gjorde når dere ikke var sammen. F.eks. at han ofte rotet seg borti damer i fylla når han var singel, trenger da overhodet ikke å ha noe å si i forhold til nå - når dere er sammen.

Det å ikke stole på han er i hvertfall noe som kan fucke opp forholdet, for det å være sammen med en som ikke stoler på deg er døden for de fleste forhold.

[Gjest trollungen]

Ser en viss mulighet for at du kan komme inn i forskjellige situasjoner som vil fremkalle sjalusireaksjon hos deg fremover. Dersom du allerede nå merker at det "kribler litt" i magen når han prater med andre så er det en stor mulighet for at dette vil bli et fast diskusjonstema hos dere etterhvert.

Dersom du virkelig ønsker å leve med han fremover så må du være åpen med han angående dine følelser i slike situasjoner.

Vær veldig oppmerksom på hvilken reaksjon han får på dette! Ettersom dere kan komme opp i slike situasjoner, så ville ikke jeg satset dersom han ikke er en "forståelsesfull" karakter, eller en som i det minste søker å finne løsninger på dette sammen med deg.

Jeg tror at dersom følelsene bare er sterke nok så greier en å finne løsninger, men det krever noe fra begge to!

Kommunikasjon og ønske om å forstå er veldig viktig i en slik situasjon.

[Gjest janet]

Er enige med de andre her - har han holdt seg i 15 mnd. så har han vel bevist at han mener alvor?

Samtidig så er det selvsagt ofte slik at alkoholen kan ødelegge de grensene man ellers har satt for seg selv. Så hvis det er når han er ute og drikker at du er redd for at han vil rote seg borti andre, så kan dere kanskje komme til en enighet at han ikke skal drikke så mye?

Har selv syntes at alkohol var ganske viktig i en sosial setting, og at jeg nesten ikke kunne ha det kjekt uten. Men har nå blitt forelsket i en avholdsmann, som synes det er greit at jeg drikker, men med måte.

Og jeg må si at det koster meg veldig lite å la vær å drikke så mye. Gjør det med glede fordi jeg er glad i ham!

Du kan jo lufte ideen for kjæresten din, og kanskje opplever du at han er enig?

[Gjest ikke undertegnet]

skal ikke si noe om du burde stole på han eller ikke....

mener det at hvis man er virkelig glad i noen, så gjør man ikke "dumme ting i fylla".

hvis du lurer sånn på hva du skal gjøre, så tenk sånn: Hvis du hiver han ut for det han kansje kommer til og gjøre, hva mister du da? hva skal være godt senere? det vil alltids være en sjanse for at en partner, han eller andre, vil gjøre noe dumt. hva skal du gjøre? være alene reste an livet?

ta sjansen, forhåpentlig vis går det bra, og hvis det ikke gjør det, så har du iallefall prøvd, og vil ikke angre på det..