Knust kjærlighet / alenemødre

[Nuffen1365380354]

Har i de siste 7 år vært i et forhold med en dame. Hun er grei og kjekk, men jeg har alltid følt at dette ikke er den store kjærligheten. Hun er glad i meg, og vil stifte familie med barn og full pakke.

Hun bodde et annet sted i landet de første 5 årene, men bor nå hos meg.

For 5 år siden møtte jeg igjen en jente som jeg alltid har hatt et godt øye til. Hun var da i et annet forhold, og fikk senere barn med typen. Forholdet deres sprakk, og det viste seg at hun ble forelsket i meg. Vi danset og kysset litt, og har hatt et godt øye til hverandre siden. Jeg har besøkt henne flere ganger, og vi har snakket en del. Hun har imidlertid hatt et problem med en sjalu barnefar, så vi har aldri gjort noe mer pga. forholdet hans til sønnen.

Men nå ønsket jeg å bryte ut av mitt forhold, for å starte på ny med denne jenta. Dette er min store kjærlighet. Men så ville hun ikke! Jeg hadde dame, fikk jeg høre, og hun visste ikke lenger om det kunne bli noe mellom oss. Hun er fortsatt glad i meg, men vil være alene med sønnen.

Kan noen si meg hvorfor hun ønsker å være alene, nå når jeg fortalte hvor mye hun betyr for meg og hvor glad jeg er i henne? Jeg trodde hun skulle bli glad over å høre at jeg elsket henne så mye og ville bli sammen med henne?

Håper noen har vært borti samme problemet, og kan svare. Jeg ønsker mest av alt å overtale henne, men vet ikke hvorfor hun ikke ønsker et parforhold...

[Gjest aldri godt å vite]

Kan noen si meg hvorfor hun ønsker å være alene, nå når jeg fortalte hvor mye hun betyr for meg og hvor glad jeg er i henne?

......kanskje hun er redd den sjalu barnefaren ??

[Nikki]

Det kan jo være mange grunner til det. En av grunnene kan være at hun ikke vil være årsaken til at du bryter med din nåværende kjæreste. Det kan føles som et stort ansvar, og kan legge stort press på det nye forholdet. Det ville iallefall jeg følt.

En annen grunn kan jo være at hun er skeptisk til å gå inn i et nytt forhold fordi hun ikke vil bli såret igjen. Videre kan det vel hende at hun vil beskytte sin sønn.

Jeg syns du skal tenke gjennom om du ønsker å gå fra dama di uavhengig av om denne nye ønsker et forhold til det. Det bør være et valg du tar uavhengig av denne nye dama.

[petter smart]

Du bør i alle fall være ærlig mot dama du har nå. Du elsker henne tydeligvis ikke så du bør flytte fra henne uansett og avslutte forholdet. Ellers blir hun "den nest beste" og du nøyer deg med henne fordi du ikke kunne få hun du hadde mest lyst på. Det er både respektløst og dårlig gjort.

[Nuffen1365380354]

Det kan jo være mange grunner til det. En av grunnene kan være at hun ikke vil være årsaken til at du bryter med din nåværende kjæreste. Det kan føles som et stort ansvar, og kan legge stort press på det nye forholdet. Det ville iallefall jeg følt.

En annen grunn kan jo være at hun er skeptisk til å gå inn i et nytt forhold fordi hun ikke vil bli såret igjen. Videre kan det vel hende at hun vil beskytte sin sønn.

Jeg syns du skal tenke gjennom om du ønsker å gå fra dama di uavhengig av om denne nye ønsker et forhold til det. Det bør være et valg du tar uavhengig av denne nye dama.

Joda, hun har sagt at hun ikke vil være årsaken til noe brudd mellom oss. Men sett fra mitt ståsted er det jo *jeg* som ønsker meg ut av mitt nåværende forhold, og følgelig jeg som må påta meg det fulle ansvaret for det!

Men om hun virkelig elsket meg, ville hun vel ikke ha blitt stoppet av at jeg har dame, når jeg har fortalt henne at det er henne jeg elsker, og at hun er min store kjærlighet! For det er hun! Hun sier også at selv om det blir slutt mellom min nåværende partner og meg, er det ikke sikkert at det blir noe..

Og nå sitter jeg og depper, for hun jeg vil ha, ser ikke ut til å ville ha meg, og hun jeg har nå vil jo ikke jeg være sammen med. For en røre! Var ikke forberedt på å bli avvist, heller.

Og ja, jeg vet jo at det er dårlig gjort overfor min nåværende kjæreste, men jeg har alltid fulgt hjertet, og hjertet har jeg mistet til en som ikke vil ha meg. Og det etter så mange år med venting. Er det rart jeg er fortvilet?

Det er vel ingen vits i å mase på hun jeg vil ha, for å finne ut mer..

[Nuffen1365380354]

Du bør i alle fall være ærlig mot dama du har nå. Du elsker henne tydeligvis ikke så du bør flytte fra henne uansett og avslutte forholdet. Ellers blir hun "den nest beste" og du nøyer deg med henne fordi du ikke kunne få hun du hadde mest lyst på. Det er både respektløst og dårlig gjort.

Du har nok helt sikkert rett der. Og det kan jo tenkes at hun jeg er glad i, med litt tid, kan føle det annerledes.

Problemet er at jeg har så vanskelig for å såre noen. Og dersom jeg gjør det slutt, blir hun nok veldig lei seg. Men det blir vel verre å bare la det skure og gå, og leve i et enveis-forhold uten ekte kjærlighet...

Men jeg kan ikke hjelpe for å tenke at jeg blir den store taperen i dette spillet, kynisk sagt. Jeg kan gjøre det slutt og kanskje ikke få mitt livs kjærlighet, heller. Og hun som tross alt er glad i meg nå, mister jeg også. Og kanskje finner jeg aldri noen som noen av disse to jentene..

[Gjest flytt for deg selv]

Du må, av hensyn til alle parter, flytte fra samboeren din og etablere deg alene.Bruk den tiden som trengs til å få til et ryddig brudd.

Deretter kan du ta opp kontakten med hun du er forelsket i. Men er hun en oppegående kvinne, ønser ikke hun at du pakker snippvesken din hos samboeren din og flytter rett inn hos henne, uansett hvor glad hun er i deg. Du må avslutte det forholdet du er i nå, og du må bo skikkelig og for deg selv slik at dere evt. kan etablere et forhold i riktig tempo og med hensyn til hennes barn.

Det er viktig at begge damene forstår at du flytter fra den du er sammen med fordi dette forholdet er over, og at du vil gjøre dette uansett og du går videre til et nytt forhold senere eller om du blir noen år alene.

Noe annet vil være nedverdigende både for eksen, den nye kjæresten og deg selv.

Så flytt for deg selv og vis at du klarer deg fint alene. Da er du en litt mer attraktiv kandidat som samboer for den eventuelle nye kjæresten, og du avslutter det gamle forholdet på en veldig mye penere måte.

[tigertrollet]

Du har nok helt sikkert rett der. Og det kan jo tenkes at hun jeg er glad i, med litt tid, kan føle det annerledes.

Problemet er at jeg har så vanskelig for å såre noen. Og dersom jeg gjør det slutt, blir hun nok veldig lei seg. Men det blir vel verre å bare la det skure og gå, og leve i et enveis-forhold uten ekte kjærlighet...

Men jeg kan ikke hjelpe for å tenke at jeg blir den store taperen i dette spillet, kynisk sagt. Jeg kan gjøre det slutt og kanskje ikke få mitt livs kjærlighet, heller. Og hun som tross alt er glad i meg nå, mister jeg også. Og kanskje finner jeg aldri noen som noen av disse to jentene..

Husk at i kjærlighet kan man desverre ikke gardere seg -det er et helvete med satsing på til tider dårlige odds *smiler oppmuntrende*

Og du sårer samboeren din ved ikke å fortelle og dermed la henne leve i et forhold som "nest best".

[missy1365380354]

Kan noen si meg hvorfor hun ønsker å være alene, nå når jeg fortalte hvor mye hun betyr for meg og hvor glad jeg er i henne?

......kanskje hun er redd den sjalu barnefaren ??

Kan jo hende hun har tenkt seg om to ganger, nå som du er klar for å gå ut av ditt nåværende forhold, og satse på henne.

Det var kanskje mer spennende for henne det at du allerede var i et forhold. Det var liksom "mer forbudt" da!!

Jeg vet ikke jeg. Bare en tanke jeg fikk!!

Uansett, så synes jeg det er rett og rimelig at du flytter fra din samboer. Sannheten svir, men løgnen brenner når/om den kommer ut!

[era]

Kan jo hende hun har tenkt seg om to ganger, nå som du er klar for å gå ut av ditt nåværende forhold, og satse på henne.

Det var kanskje mer spennende for henne det at du allerede var i et forhold. Det var liksom "mer forbudt" da!!

Jeg vet ikke jeg. Bare en tanke jeg fikk!!

Uansett, så synes jeg det er rett og rimelig at du flytter fra din samboer. Sannheten svir, men løgnen brenner når/om den kommer ut!

Dett ehar jeg ikke tengt å gjøre lettere for deg ser det ut som...

Jeg vil applaudere den ommtalte alene mor fro å ikke vil gå inn i et nytt forhold som har basis i svik..selv om det er en ærlig sak at du ikke elsker din samboer skal du vise din tilkommende den respekt og avslutte det på en ordenlig og varsom måte før du gjør noe som helst i forhold til henne, husk hun har vært gjennom et brudd men barn innvolvert og har tydeligvis lært mye om anstendig relasjon mellom mennesker...sett pris på hennes holdning her for det gir dere faktisk en reel mulighet senere å bygge opp noe ekte..og vise for henne at du er en ordentlig fyr i dette kan vel neppe skade dine sjangser senere...

[Gjest Pricilla]

Du har nok helt sikkert rett der. Og det kan jo tenkes at hun jeg er glad i, med litt tid, kan føle det annerledes.

Problemet er at jeg har så vanskelig for å såre noen. Og dersom jeg gjør det slutt, blir hun nok veldig lei seg. Men det blir vel verre å bare la det skure og gå, og leve i et enveis-forhold uten ekte kjærlighet...

Men jeg kan ikke hjelpe for å tenke at jeg blir den store taperen i dette spillet, kynisk sagt. Jeg kan gjøre det slutt og kanskje ikke få mitt livs kjærlighet, heller. Og hun som tross alt er glad i meg nå, mister jeg også. Og kanskje finner jeg aldri noen som noen av disse to jentene..

jeg synes du er egoistisk! Bare la det gå sin gang med en dame som elsker deg, og sikkert tror at du elsker henne - uten at du egentlig gjør det?!? DET er råttent gjort det.. Slutt å bare tenk på deg selv, hvis du ikke vil såre dennejenta så spar henne for en enda verre sorg.. Det blir verre ettersom tida går.

Flytt for deg selv i første omgang, og når du har vært fri en stund så kanskje drømmejenta di vil ha deg allikevel! Hun vil sikkert ikke være grunnen til at du slår opp med dama du har nå, men hvis du ikke elsker henne må du gjøre det slutt uansett!

Ikke ha angst for å bli alene.. det finnes en for alle! : )

Lykke til.. og bruk masse tid med venner, det gjør ting litt lettere. Da bblir du i hvert fall ikke ensom..

[libra]

"Jeg ønsker mest av alt å overtale henne, men vet ikke hvorfor hun ikke ønsker et parforhold..."

Kan det tenkes at drømmedama di ikke ser på deg som den store kjærligheten? Kanskje du har vært en trøst for henne når hun har hatt det vanskelig, og nå er hun klar for å gå ut i verden og finne den virkelig store kjærligheten?

Hun har vel brukt deg på samme måte som du har brukt samboern ...

[molli]

Hun ønsker vel ikke nødvendigvis å være alene, men det kan jo være en pen måte og si at hun ikke ønsker å ha et fast forhold til DEG..!?? Jeg ville gjettet på det.

Akkurat som du, som har hatt et forhold med en kvinne i sju år og sier at det "aldri har vært den store kjærligheten", så kan vel denne alenemoren du har et godt øye til, følte at du var god å ha som trøst og i reserve. Men noe mer enn det? Neitakk.

Det er også et faktum at man sleper ikke med seg hvem som helst av mannfolk hjem i tide og utide, når man har barn. Alle mødre vet og føler at barn helst bør slippe forvirringen og de sårede følelsene som kan oppstå når noen de har knyttet seg til forlater dem igjen.

[Gjest tuvali]

Joda, hun har sagt at hun ikke vil være årsaken til noe brudd mellom oss. Men sett fra mitt ståsted er det jo *jeg* som ønsker meg ut av mitt nåværende forhold, og følgelig jeg som må påta meg det fulle ansvaret for det!

Men om hun virkelig elsket meg, ville hun vel ikke ha blitt stoppet av at jeg har dame, når jeg har fortalt henne at det er henne jeg elsker, og at hun er min store kjærlighet! For det er hun! Hun sier også at selv om det blir slutt mellom min nåværende partner og meg, er det ikke sikkert at det blir noe..

Og nå sitter jeg og depper, for hun jeg vil ha, ser ikke ut til å ville ha meg, og hun jeg har nå vil jo ikke jeg være sammen med. For en røre! Var ikke forberedt på å bli avvist, heller.

Og ja, jeg vet jo at det er dårlig gjort overfor min nåværende kjæreste, men jeg har alltid fulgt hjertet, og hjertet har jeg mistet til en som ikke vil ha meg. Og det etter så mange år med venting. Er det rart jeg er fortvilet?

Det er vel ingen vits i å mase på hun jeg vil ha, for å finne ut mer..

Du har jo ikke akkurat sittet i mange år og "ventet", du har jo hatt en samboer! Og jeg ville absolutt tatt hensyn til at en fyr hadde en samboer, uansett hvor mye han sa han elsket meg. Du beviser det jo ikke akkurat, med å fortsatt bo sammen med henne.

[Lillemus]

Jeg hadde ikke gått inn i et forhold med en type som allerede har samboer heller... At du i tillegg har klinet og nusset med henne (om jeg forsto deg rett) mens du hadde samboer gjør ikke saken bedre. Tror hun at hun kan stole på deg eller tror hun du vil gjøre det samme i et forhold med henne?