Hva kan årsaken være?

[Gjest Sid]

Hei,

ble mor for andre gang for seks uker siden. Hadde svært dårlig erfaring med ammingen og eldstemann, og gav opp etter to uker med intense forsøk på å få det til. Denne gangen har jeg vært svært oppsatt på å lykkes, og har bedt om hjelp til amming både på barsel og etter hjemkomst. Likevel ser alt svart ut for tiden, synst jeg. Saken er at jeg fullammet min datter i godt og vel fem uker, døgnet rundt, mer eller mindre. På dagtid (fra sånn fem om morgenen til ellevetolv om kvelden) gikk det sjelden mer enn en halvtime mellom hver ammeøkt og en ammeøkt kunne vare i opptil en time. Hun virket aldri særlig fornøyd heller. Etter fem slike uker var jeg rimelig tynnslitt i nervene og overbevist om at hun ikke hadde gått sånn særlig opp i vekt. Det ble da også konstantert ved sjekk på helsestasjonen: på disse ukene hadde hun så vidt tatt igjen fødselsvekten sin. Jeg ble rådet til å gi tillegg etter amming, og det har jeg gjort nå i godt og vel en uke. Hun får mellom 30- 70 ml i tillegg til hvert måltid, alt etter hva hun krever selv (dette varierer fra lite/ingenting om morgenen til mest om kvelden). Det er som å få en ny baby i huset: nå kan noe av tiden brukes til annet enn "kamp for maten".

Jeg har ingen problemer med å amme og gi tillegg; så lenge barnet er fornøyd og mett, er det det samme for meg hvordan hun har blitt det. Jeg føler meg også sikker på at jeg har gjort det jeg har kunnet for å få til fullamming av jenta, men jeg føler at jeg rett og slett ikke har nok melk. Hva kan årsaken til denne mangelen på melkeproduksjon være? Har hørt at noen kvinner har færre melkeganger enn andre. Hvordan kan man konstantere dette? Hos meg kommer melken i tre-fire stråler på hvert bryst. Da jeg sa dette til helsesøster avfeide hun dette mer eller mindre, og dermed sa hun vel også indirekte at jeg ikke hadde gjort nok og gitt opp fullamming for tidlig. Hva mener dere fagpersoner og dere andre mødre? Noen med lignende erfaring?

[Elisabeth Tufte, helsesøster]

Kjære Sid.

I utgangspunktet kan de fleste kvinner produsere nok melk til sitt barn. I enkelt få tilfeller lykkes de ikke pga for få melkekjertler eller eventuelle sykdommer som kan påvirke hormonbalansen i kroppen.Dette gjelder de færreste. Hadde du problemer med å bli gravid som var forårsaket av hormonelle problemer, da kan det være en årsak.For de andre som strever med å få nok melk så vil de fleste klare det ved å amme ofte og at man får hjelp til å vurdere sugeteknikken hos barnet. Suger barnet inneffektivt dvs at det kun ligger med brystet i munnen og suger slappt eller en skjelden gang, da vil det påvirke melkeproduklsjonen negativt. Da hjelper det ikke å amme ofte. Da må man få hjelp til å få optimalt sugetak og teknikk. Dette kan gjelde barn som har vært syke etter fødsel, for tidlig født eller feks gulsot som gjør at de blir slappe. Når du sier at du har ammet hele tiden så er dette en indikator på at det er noe som ikke har fungert. Har barnet sugd effektivt? Hørte du at barnet svelgte melk? Var brystene mykere etter amming? Var det rikelig med avføring hver dag? Om barnet er sugesvakt kan det være aktuelt å pumpe en periode for å stimulerer produksjonen. Når du ser at produksjonen gradvis øker da kan du amme oftere, men vær sikker på at barnet suger effektivt.Det er viktig å få vurdert om årsaken ligger hos mor eller barn. Øker ikke produksjonen på tross av effektiv pumping med en god elektrisk pumpe da kan det tyde på at årsaken ligger hos kvinnen.Det er ikke lett å undersøke om man har nok melkekjertler da dette er en metode som vil være ganske ukjent i Norge. Det må bli å få hjelp til å øke produksjonen ved å sette opp en plan og deretter systematisk vurdere tiltak og resultatene. Om det er en ammepoliklinikk der du bor så bør du kontakte den for å få et samarbeid. Prøv eventuelt igjen helsesøster og om hun ikke vet nok kan hun kontakte andre fagfolk hun kan få veiledning fra. Det høres ut som om du har gjort en kjempeinnsats, men trenger hjelp til å få systematisk vurdert alle punkter som kan påvirke til lite melk for å finne ut hvor årsaken ligger.Endel melk må du ha siden barnet ikke hadde gått ned i vekt. Lykke til!

[Gjest Valnøtt]

Hei Sid!

Jeg vet ikke hva årsaken er, men jeg har aldri vært noen melkeku jeg heller. Med eldstemann ammet jeg fire uker, ungen var syltynn og bare gråt, vondt var det, melk var det lite av og jeg stortutet og følte meg som verdens verste mamma. Han hang i puppen sammenhengende hele tiden og forståelsesfulle kvinner sa at det var unormalt å amme så ofte, jeg måtte liksom ta meg sammen og gjøre det ordentlig....

Men med andremann bestemte jeg meg for å amme som det passet meg og ungen. En eneste setning fra boka til Gro Nylander festet seg: Tenk at du er på en øde øy med barnet. Da ville du gitt bryst hver gang ungen gråt. Man KAN bruke puppen som smokk. Så det gjorde jeg. Lånte en haug med bøker på biblioteket, fant en supergod stol og n perfekt ammestilling og der satt jeg. Og jaggu ble ikke ungen fullammet til han var fire måneder du!

Og alle som mente at jeg KUNNE ikke amme så mye fikk beskjed om at de kunne holde fred. Dette var en avtale mellom meg og junior og hvor mye pupp han skulle ha hadde ingen andre enn oss noe med. Det tok selvsagt enormt med tid da, men i ettertid synes jeg at det var verdt det. Nå driver jeg og slutter å amme, og minsten er blitt 17 måneder.

Lykke til videre!