Når følelsene forsvinner

[Gjest Pinup]

Jeg lever i et ekteskap som er så godt som dødt. Vi har ikke hatt sex på et halvt år. En vennskaplig klem i ny og ne er omtrent den eneste fysiske kontakten vi har.

I tillegg har jeg vært utro. Det svaret man gjerne får da er at man skal kutte ut elskeren og konsentrere seg om mannen sin. Men hva gjør man så da? Greit å konsentrere seg om mannen, men man kan vel ikke leve slik resten av livet? Vi har jo 40-50 år igjen å leve sammen.

Er det noen der ute som har kommet seg gjennom noe slikt? Et forhold der all lyst er borte? Jeg kan gjerne prøve, men lurer på om det er for sent. Blir alle forhold kjedelige og rett og slett en rutine etter de første gode årene, eller finnes det noe større der ute? Noen råd?

[Gjest -søkende]

Jada, der har jeg vært mange ganger i så og si alle forhold:)

Sier seg vel selv at det ble slutt...Trøsten er at slik har man det bestandig i et forhold. Noen ganger tror man at gresset er grønnere på den andre siden. Veldig sjeldent er det det. Prøv og husk hva det var du falt for den gangen dere var stormene forelsket. Ikke ta hans følelser for gitt heller. Forestill deg at han blir sammen en annen jente. Føler du ingen stikk av sjalusi? Hvis du er totalt likegyldig til det bilde, tror jeg dere synger på siste verset. Et halvt år med labert sexliv høres tamt ut, men jeg har hørt om forhold som har fungert igjen med lengere pauser enn det. En ting er sikker; du vil aldri finne en som er "perfekt"...............

Har dere barn? Er du økonomisk avhengig av han? Det gjør straks valget vanskeligere. Snakk sammen. Spør han om han føler det slik som du. Om han fremdeles er glad i deg. Noen ganger reagerer vi med å distansere oss fra en partner i rent forsvar hvis vi aner at følelsene til den andre har kjølnet. Uansett, håper alt blir til det beste for dere begge. Og vær så snill og ikke vær utro mot han. Det er urealt!!!

[Gjest modern]

Jada, der har jeg vært mange ganger i så og si alle forhold:)

Sier seg vel selv at det ble slutt...Trøsten er at slik har man det bestandig i et forhold. Noen ganger tror man at gresset er grønnere på den andre siden. Veldig sjeldent er det det. Prøv og husk hva det var du falt for den gangen dere var stormene forelsket. Ikke ta hans følelser for gitt heller. Forestill deg at han blir sammen en annen jente. Føler du ingen stikk av sjalusi? Hvis du er totalt likegyldig til det bilde, tror jeg dere synger på siste verset. Et halvt år med labert sexliv høres tamt ut, men jeg har hørt om forhold som har fungert igjen med lengere pauser enn det. En ting er sikker; du vil aldri finne en som er "perfekt"...............

Har dere barn? Er du økonomisk avhengig av han? Det gjør straks valget vanskeligere. Snakk sammen. Spør han om han føler det slik som du. Om han fremdeles er glad i deg. Noen ganger reagerer vi med å distansere oss fra en partner i rent forsvar hvis vi aner at følelsene til den andre har kjølnet. Uansett, håper alt blir til det beste for dere begge. Og vær så snill og ikke vær utro mot han. Det er urealt!!!

Hei Søkende

Jeg ville bare rose deg for et veldig godt innlegg; reflektert og medfølende. Har du opplevd dette på kroppen?

vennlig hilsen

[Gjest -søkende]

Hei Søkende

Jeg ville bare rose deg for et veldig godt innlegg; reflektert og medfølende. Har du opplevd dette på kroppen?

vennlig hilsen

Desverre så har jeg god erfaring med det. Men bor nå med verdens fineste gutt. Har lært å sette ned kravene og skrudd ned forventningene. Man er faktisk ikke Guds gave til Mannen selv. Forhold er å lære å inngå kompromiss. Møtes på halvveien. Og ikke glemme å ta på hverandre.Var singel i 2 år. Folk trodde jeg var gal som ikke ville inn i et nytt forhold. Brukte tiden på å lese bøker og artikler om dette som opptar oss mennesker mest. "Studerte" nesten emnet samliv/forhold. Kom klok ut av det! Nå gjenstår det å praktisere alt man har lært, og som virker så enkelt når man leser og hører om det....Syns jeg er på god vei! : )

[Gjest Pinup]

Jada, der har jeg vært mange ganger i så og si alle forhold:)

Sier seg vel selv at det ble slutt...Trøsten er at slik har man det bestandig i et forhold. Noen ganger tror man at gresset er grønnere på den andre siden. Veldig sjeldent er det det. Prøv og husk hva det var du falt for den gangen dere var stormene forelsket. Ikke ta hans følelser for gitt heller. Forestill deg at han blir sammen en annen jente. Føler du ingen stikk av sjalusi? Hvis du er totalt likegyldig til det bilde, tror jeg dere synger på siste verset. Et halvt år med labert sexliv høres tamt ut, men jeg har hørt om forhold som har fungert igjen med lengere pauser enn det. En ting er sikker; du vil aldri finne en som er "perfekt"...............

Har dere barn? Er du økonomisk avhengig av han? Det gjør straks valget vanskeligere. Snakk sammen. Spør han om han føler det slik som du. Om han fremdeles er glad i deg. Noen ganger reagerer vi med å distansere oss fra en partner i rent forsvar hvis vi aner at følelsene til den andre har kjølnet. Uansett, håper alt blir til det beste for dere begge. Og vær så snill og ikke vær utro mot han. Det er urealt!!!

Takk for flott svar!

Når det gjelder tanken på at han kan være sammen med en annen jente så plager (desverre) ikke den meg så mye. Men det ville kanskje plaget meg dersom det faktisk skjedde. Nå er det nesten slik at jeg tenker at han fortjener en som setter pris på ham. Han er nemlig en utrolig snill og flott mann, men veldig ulik meg tror jeg. Det som gjør det vanskeligst er at vi har to barn sammen. Noen ganger tenker jeg at jeg kan ofre meg selv for dem og leve i et dødt ekteskap livet ut for at de skal ha det best mulig. Vi er jo gode venner mannen min og jeg så de slipper å se masse krangling o.l.

Vi har også snakket en del om dette, men han synes visstnok vi har det ganske ok. Jeg venter ikke et forhold i evig forelskelsesrus, og jeg har vært forberedt på at alt blir "hverdag" til slutt, men. Rundt meg ser det ut som om folk lever lykkelig år etter år. Jeg har jo venner som får stjerner i øynene når de snakker om mannen sin etter å ha vært gift i flere år.

Jeg er egentlig ikke typen til å være utro heller. Det føles bare så utrolig tungt og ensomt noen ganger.

[Gjest -søkende]

Takk for flott svar!

Når det gjelder tanken på at han kan være sammen med en annen jente så plager (desverre) ikke den meg så mye. Men det ville kanskje plaget meg dersom det faktisk skjedde. Nå er det nesten slik at jeg tenker at han fortjener en som setter pris på ham. Han er nemlig en utrolig snill og flott mann, men veldig ulik meg tror jeg. Det som gjør det vanskeligst er at vi har to barn sammen. Noen ganger tenker jeg at jeg kan ofre meg selv for dem og leve i et dødt ekteskap livet ut for at de skal ha det best mulig. Vi er jo gode venner mannen min og jeg så de slipper å se masse krangling o.l.

Vi har også snakket en del om dette, men han synes visstnok vi har det ganske ok. Jeg venter ikke et forhold i evig forelskelsesrus, og jeg har vært forberedt på at alt blir "hverdag" til slutt, men. Rundt meg ser det ut som om folk lever lykkelig år etter år. Jeg har jo venner som får stjerner i øynene når de snakker om mannen sin etter å ha vært gift i flere år.

Jeg er egentlig ikke typen til å være utro heller. Det føles bare så utrolig tungt og ensomt noen ganger.

Må bare svare deg en gang til!

Kjenner meg igjen i situasjonen din. Har også 2 barn, og bodde sammen med pappan i 7 år. De siste 2 var veldig dårlig, og vi kranglet veldig mye. Det hjalp selvfølgelig på avgjørelsen om å gå fra hverandre. Det som er veldig flott i deres forhold er at dere er venner! Det må vel bety at dere også har mye til felles? Barn er ofte en god "sexdreper"...Har dere prøvd å dra på ferie uten dem en helg? Med den rette innstillingen kan det bli noen fine dager. Det du nevner med at alle rundt deg virker så lykkelige i sine forhold, kan godt være bare fasaden utad. Hadde venner som påsto at de hadde det sååå bra, men på tomanshånd var det ikke solskinnshistorier det heller! Vet du selv hva du konkret savner i mannen din? Er det bare "gnisten", eller er det at han ikke er romantisk nok? Jeg utfordrer deg til å prøve å forføre han i helgen.......: ) Foresten; lyst og følelser er ikke helt det samme.Eller hva?

[Chloe]

Jeg kjenner meg bare så altfor godt igjen. Alle de gamle tankene og fortvilelsen møtte meg nå.

Jeg hadde det akkurat som deg, i årevis. Vi hadde egentlig ikke noe "magi" i mellom oss fra starten. Og det ble fort en rutine på vårt liv som jeg ikke ønsket.

Savnet en sjelefrende, hvis man kan si det sånn?:-)

Jeg prøvde og prøvde. Og det mest fortvilende var at mannen min hadde det bra, han!

Ingen sex, men han kunne leve med det! Jeg tenkte som deg at det hadde vært bedre om han fant seg en annnen.

Jeg valgte tilslutt å gå fra ham. For jeg synes alle mennesker har rett til en smule lykke i livet.

Kan du tenke deg å bli gammel med ham? Det var et spørsmål jeg stilte meg selv. Og svaret var "Nei!"

Han var tilslutt bare en venn, noen ganger ikke engang det!

Jeg tror på kjærlighet mellom to mennesker som varer livet ut. Men ikke med "hvem som helst"

Jeg fant min store kjærlighet et år etter skilsmissen, da jeg minst lette!:-)

Vi har vært samboere og gift i 3 1/2 år og det er nesten som den første tiden ennå.

Vi kjenner hverandre bedre, men det "magiske" er der allikevel.

Tror du savner noe lignende.:-)

Kanskje du skulle sette deg ned å lage en liste over pluss og minus. Om det så bare er i hodet ditt du gjør dette.

Tenk på hva du skal/kan gjøre med resten av ditt liv.

Hva er viktigst for deg?

Hva kan du ofre?

Jeg mener at hensynet til barna ikke skal gjøre oss til martyrer. Du har sannsynligvis mere å gi barna dine når du har det godt med deg selv.

Om du får det godt med eller uten mannen din, er opp til deg å finne ut.

Jeg var i alle fall en mye bedre mor da valget var tatt.

Og så hadde jeg det så utrolig mye bedre med meg selv!

Lykke til!!

:-)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære Pinup!

Når følelsene forsvinner, må viljen gjøre jobben. Lysten driver verket, sier noen. Lysten og viljen avløser hverandre i et samliv.

Når følelsene dine for ektefellen din er så godt som døde, slik du beskriver, ville jeg tatt et oppgjør, om jeg vil ha det slik fortsatt, på vilje og rutiner.

Du kan jo ta intitativ til en felles status og diskutere saken. Eller har du gitt opp håpet om bedring allerede?

Vennlig hilsen

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.