Hvorfor er han ikke trofast?

[tusen tanker]

Nylig har jeg fått bevist at en gang utro - alltid utro. Fra første stund når vi ble sammen for fire år siden visste jeg at han hadde vært utro i tidligere forhold, men allikevel ville jeg gi han en sjanse. Vi har satset alle våre kort på at det skal bli oss to, og forholdet vårt synes å være sterkt og flott og inneholder veldig mange gode kvaliteter! Vel, slik virker det iallefall på utsiden. Vi har flere vennerpar som misunner oss for det som vi har sammen, men de vet ikke alt som jeg vet nå. De gangene som han har vært sammen med andre jenter har skjedd under påvirkning av alkohol, men jeg syns det er for lettvint å skylde på fylla. Det er nødt til å ligge andre årsaker bak. Han vet hva han gjør, og jeg klarer ikke å forstå hvordan samvittigheten hans orker det. Han sier han elsker meg, hva betyr da kjærligheten for han? Kanskje han kjeder seg allerede, og må ha ny spenning som han kun vil finne hos andre? Det er det eneste som virker "fornuftig" å skylde på her jeg sitter med et stort knust hjerte. Jeg vil så gjerne ha tillit til mannen jeg elsker og vil dele livet mitt sammen med, men ser at det toget har gått fra meg.

Jeg har ikke orket å ta dette opp med han da vi venter et barn om ikke lang tid. Jeg er redd for at det kan gå utover en tredje person litt for tidlig, men så er det utrolig vondt å gå med klump i halsen og konstant frykt for at det skal gjenta seg hver gang han fester uten meg. Jeg er så usikker på hvordan jeg skal gå frem her. Jeg har alle bevisene på min side om at mine tvil nå stemmer, men allikvel vil jeg ikke miste han og begynne på nytt igjen i livet - som nybakt alenemor. Føler meg litt dum også som ikke har sagt ifra før, og kjenner at grensen for hva jeg tåler snart er nådd.

Jeg trenger virkelig å høre fra noen andre om hva dere mener jeg bør gjøre.

[maximums]

Mangel på komunikasjon dreper nok ekteskap som d er. Snakk med han, han er jo for feig til å gjøre d uansett. Og d er bedre å få sånt ut av verden FØR et nytt liv kommer inn i deres!

Men en gang utro, alltid utro er en myte! Jeg var utro med en kjæreste for snart ti år siden. Og etter å ha sett hvor stor skade jeg gjorde på henne ved å være utro, kommer jeg ALDRI til å gjøre noe lignende igjen. Jeg tror mangel på komunikasjon er ødeleggende..

[Gjest janet]

Hei

Her er noen tanker jeg gjør meg rundt det du skriver.

Du er fortsatt veldig glad i han, og du føler at dere har et godt og solid forhold. Dere har satset på at det skal bli dere to.

Likevel er han altså utro. Idet han er utro sier han at det er viktigere for han å ligge med en annen dame enn det er å være sammen med deg. For han vet jo at det kan føre til at du gjør det slutt.

Det at disse damene ikke betyr noe særlig for han gjør det ikke akkurat bedre. For hvis de betyr så lite - og han likevel ligger med de - så sier jo det litt om hva du betyr for han.

Jeg har selv vært utro, og for min del var det slik at når jeg først gikk over den streken så visste jeg med meg selv at jeg ikke lenger var glad nok i han jeg var sammen med. Jeg var forelsket i han jeg var utro med, så det blir litt anderledes. Men likevel. Jeg føler at idet man er utro sier man vel egentlig at det forholdet man har ikke betyr særlig mye? Gjør man ikke?

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til. Du kan jo kreve at han ikke drikker når ikke du er med. Hvis det er eneste grunn til at han er utro. Er han glad i deg burde det ikke være et altfor stort offer.

Når det gjelder det å være alenemor, så er ikke det det verste som kan skje. Jeg er selv alene med to barn, og trives veldig godt med det.

For din egen del så vil det vel være bedre å slippe å ha klump i magen hele tiden, i redsel for hva han kan finne på? Barnet får det helt fint uansett, du greier selvsagt å ta deg av det.

Jeg synes du fortjener bedre! Og det har jeg en følelse av at du synes selv også.

Lykke til uansett hva du måtte bestemme deg for!

[Gjest rota]

Vet du om han har vært utro ofte i løpet av disse 4 årene, eller er det nå etter de 4 årene han har vært utro for første gang i deres forhold?

Jeg anbefaler at du snakker med ham, på en måte slik at han ikke kommer i forsvar, men på en måte som kanskje får frem sannheten om hvorfor han har vært utro, og om han er villig til å ofre denne spenningen eller hva det måtte være for å beholde deg.

Dere har jo det så fint ellers, og et barn i vente, det må være grunn til å virkelig satse på og få dette til å fungere i fremtiden.

Hvis han er enig med dine uttalelser her om at dere har et så fint forhold, så vil han vel satse på det, og være villig til å gjøre noe for det.

Hvis det er nå først han er utro, så kan det jo være graviditeten som gir han litt panikk og behøver ikke bety at han ikke er glad i deg eller lei deg på noen måte.

Dere hadde vel ikke hatt det så fint ellers dersom han ikke brydde seg mye om deg, så prøv og finn ut av det.

Ikke gå og rug på dette, det er heller ikke bra for barnet i magen.

Kanskje vil barnet forandre denne utroskapen hans på sikt, og kanskje ikke, men det er muligens verdt og prøve ikke sant?

[tusen tanker]

Mangel på komunikasjon dreper nok ekteskap som d er. Snakk med han, han er jo for feig til å gjøre d uansett. Og d er bedre å få sånt ut av verden FØR et nytt liv kommer inn i deres!

Men en gang utro, alltid utro er en myte! Jeg var utro med en kjæreste for snart ti år siden. Og etter å ha sett hvor stor skade jeg gjorde på henne ved å være utro, kommer jeg ALDRI til å gjøre noe lignende igjen. Jeg tror mangel på komunikasjon er ødeleggende..

Tusen takk for mange fine svar og gode råd/tankevekkere!

Dere sier alle mye fornuftig og jeg innser jo hva som er riktig å gjøre.

For å svare "rota" så var han utro for 2 år siden og nå nylig.

Det er lenge siden jeg fant ut hva som er nøkkelen til et godt samhold og ekteskap, og det er dette som jeg føler at vi står sterke sammen på, men det er tydelig at han skjuler ting for meg. Nå er det ikke sånn at jeg absolutt må vite alt han tenker, føler og gjør osv, men en samtale om hvordan han har det burde så absolutt ha dukket opp for en tid tilbake. Noe som jeg synes er veldig rart er at han en såret en jente så kraftig at det er noe han tenker på den dag i dag - sier han. Derfor har jeg alltid prøvd å ha tillit til han. Nå ser jeg jo at det ikke stakk så veldig dypt allikevel.

Nei, det blir nok meg som må være den "modige" og si i fra om det jeg vet, så får jeg ta utgangspunktet i hans respons for hva som skjer videre i forholdet. Man vil nok aldri kunne finne noen som man kan stole 100% på, men viser man respekt og tillit gjennom god kommunikasjon (både verbalt og kroppspråk) holder det lenge til at et forhold kan vare livet ut.

[Gjest oppgitt over utroskap...]

Det er bedre å konfrontere det med han nå, enn evt. etter fødselen!!!!!

Uansett hvor vondt det enn vil gjøre, sannheten må fram. Det er mye bedre å få det ut nå.