Dette klarer jeg nesten ikke å bære.... (langt)

[flisa]

Jeg tror du må tenke deg godt og lenge om nå, har ikke hørt maken til instilling.

Du har IKKE noe med å informere kona hans om hans utroskap med deg, skjønner du ikke hvor inn i helvete jævlig det vil være for henne om du gjør det? At mannen du har sett deg ut som sjelefrende og Mr Perfect er for feig til å ta opp saken med henne han har avlagt løfte om å være hos i gode og omde dager - det gir ikke deg rett til å komme som en bulldoser inn i hennes liv og ødelegge det på den måten.

Fatter du ikke hva slags svik hun utsettes for her?

Hvis du tar på deg oppgaven med å informere henne, samt at du har bestemt deg for å styre hans avgjørelser - ikke bli overrasket om du fort faller i kurs hos drømmemannen.

Jeg syns som sagt du skal tenke lenge og hardt før du gjør noe som helst her, og gjerne søke råd hos samlivsterapeut/psykolog. De kan gi deg gode råd for hvordan denne situasjonen best kan håndteres av deg.

For øvrig, første bud innen psykologi/samliv er at man kan ikke forandre andre, man kan kun forandre seg selv...

Du er så klok du libra! :-)

[Gjest det er søren meg ikke lett...]

Gurimalla så blåøyd og naiv det går an å bli -

tro meg, denne mannen vil ha i pose og sekk

og har funnet en som tror på alle løgnene hans!

Vil bare si at jeg støtter deg fullt ut. Kjærligheten er vanskelig,og fornuft blandes med føleleser. Men pass på at fornuften ikke viskes ut av følelsene.Vær saklig mot deg selv,og prøv å se saken "utenifra".Men det har du sikkert allerede gjordt,og konklusjonen er tydeligvis at han alt han sier til deg er ærlig,og at han ikke lyver for deg slik som han lyver for kona. Du vet best,og jeg har heller ikke tenkt å kritisere deg.Til det vet jeg for lite. Men jeg har likevel ett eneste råd til deg: Tenk klart! Lytt selvfølgelig til følelesene,men også til hva magen sier.

[libra]

Du er så klok du libra! :-)

Hm, var den litt ironisk?

Jeg er steindum på enkelte områder, men på andre hender det at jeg glimter til... prøver bare å holde kjeft når jeg vet at jeg er helt på viddene :-)

[Gjest nunnu]

Jeg tror du må tenke deg godt og lenge om nå, har ikke hørt maken til instilling.

Du har IKKE noe med å informere kona hans om hans utroskap med deg, skjønner du ikke hvor inn i helvete jævlig det vil være for henne om du gjør det? At mannen du har sett deg ut som sjelefrende og Mr Perfect er for feig til å ta opp saken med henne han har avlagt løfte om å være hos i gode og omde dager - det gir ikke deg rett til å komme som en bulldoser inn i hennes liv og ødelegge det på den måten.

Fatter du ikke hva slags svik hun utsettes for her?

Hvis du tar på deg oppgaven med å informere henne, samt at du har bestemt deg for å styre hans avgjørelser - ikke bli overrasket om du fort faller i kurs hos drømmemannen.

Jeg syns som sagt du skal tenke lenge og hardt før du gjør noe som helst her, og gjerne søke råd hos samlivsterapeut/psykolog. De kan gi deg gode råd for hvordan denne situasjonen best kan håndteres av deg.

For øvrig, første bud innen psykologi/samliv er at man kan ikke forandre andre, man kan kun forandre seg selv...

Jeg har som sagt ikke bestemt at jeg SKAL si noe, men har TENKT TANKEN, ja.

Jeg vet også at jeg ikke kan bestemme for ham. Jeg er fullt på det rene med at det KAN gå feil vei, men tilgi meg at jeg gjerne VIL at han skal bli min! Er det noe rart da???

Jeg synes OGSÅ det er feil at hun lever i en drømmeverden og ikke aner noe om hvordan virkeligheten er! OM jeg hadde sagt det, hadde det jo ikke vært AT JEG SA DET som var det virkelige problemet, men AT DET VAR SÅNN!

Hadde jeg vært henne, ville jeg ABSOLUTT ha visst om det, om mannen min elsket noen annen så ville jeg heller ha visst det og tatt konsekvensen av det heller enn å bli lurt!!! Hadde blitt "takknemlig" om noen informerte meg, SAMME HVOR JÆVLIG DET VAR...

Men som sagt: dette er noe jeg bare har TENKT PÅ!!

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å forlange at han bestemmer seg snart, og selvfølgelig argumentere så godt jeg kan...

[Gjest nonan]

Synes du ikke det er litt ille at han har sex med kona, når det er deg han elsker?

Om du hadde fått noen forpliktelse fra hans side ville han jo ha vært utro mot deg da...

Må nok si at det virker en smule usannsynlig at det blir dere. Men om jeg skal våge en gjetning, så har du kanskje opplevd noe slik tidligere?

[Gjest retvizan]

Hm, var den litt ironisk?

Jeg er steindum på enkelte områder, men på andre hender det at jeg glimter til... prøver bare å holde kjeft når jeg vet at jeg er helt på viddene :-)

Du er langt fra vidda i denne tråden.

[kjerra1]

Det er ikke aktuelt for meg å vente noen år, nei. Jeg sier til ham at han må bestemme seg NÅ, det blir ikke noe bedre av å vente! Men han skal få lov til å komme hjem fra USA først så vi får snakke ordentlig.

Sier heller ikke at jeg SKAL fortelle henne historien, men det ville i så fall IKKE ha vært av ondskap, ville snarere gitt henne en SJANSE til å vurdere situasjonen på riktig grunnlag! For nå synes jeg det er nok lureri!

Ingen enkel situasjon må jeg bare få si.

Men det er en ting du kanskje burde tenke litt mer over her.

Ekteskapet mellom disse to personene er noe du overhodet ikke har noe med! Du velger selv å innvolvere deg med en mann som er gift og bør derfor la HAN få ordne forholdene "hjemme". At du valgte å skille deg og nå "sitter på gjerdet" og venter er et valg du tok selv.

OM han kommer til å skille seg er jo bare noe tiden vil vise , men du har ingenting med å blande deg inn i deres ekteskap så lenge det fortsatt er en realitet!!

[Gjest nunnu]

Synes du ikke det er litt ille at han har sex med kona, når det er deg han elsker?

Om du hadde fått noen forpliktelse fra hans side ville han jo ha vært utro mot deg da...

Må nok si at det virker en smule usannsynlig at det blir dere. Men om jeg skal våge en gjetning, så har du kanskje opplevd noe slik tidligere?

Nei, han hadde ikke lovet meg noe. Jeg hadde sex med min mann flere ganger fra jeg "sa det" til vi hadde klart å flytte fra hverandre. Det var bare gammel vane. Likevel er det jo forferdelig å tenke på...

Nei, jeg har aldri opplevd noe lignende før!

Har vært forelsket før, og trodde at jeg elsket mannen min da vi ble sammen, men har likevel aldri følt noe tilnærmet sterkt for noen som nå! Var 100 % trofast i ekteskapet mitt til dette skjedde, har aldri rotet meg borti noen som har vært gift (eller i et forhold) før.

Skjønner ikke helt hvorfor du trodde det...

[libra]

Du er langt fra vidda i denne tråden.

Takk!

Tror jeg engasjerer meg så sterkt fordi jeg selv har opplevd å få 'den nye' på døra og sett hvor ekstremt det kompliserte situasjonen, selv om vi hadde gått fra hverandre lenge før og det aldri var snakk om utroskap.

Nye partnere er de siste som bør komme med gode råd overfor partnerens ekspartner... ellernoesånt :-)

[Gjest retvizan]

Takk!

Tror jeg engasjerer meg så sterkt fordi jeg selv har opplevd å få 'den nye' på døra og sett hvor ekstremt det kompliserte situasjonen, selv om vi hadde gått fra hverandre lenge før og det aldri var snakk om utroskap.

Nye partnere er de siste som bør komme med gode råd overfor partnerens ekspartner... ellernoesånt :-)

"Nye partnere er de siste som bør komme med gode råd overfor partnerens ekspartner... ellernoesånt :-)"

Definitivt!

Satt og ruga på et innlegg selv, men etter at du kom meg i forkjøpet med et meget velformulert og klart innspill, lener jeg meg bare tilbake.

[Gjest nunnu]

Har fått masse kjeft og synsing om at jeg er dum som tror på ham, han utnytter meg, jeg har ikke noe med å "si det" (SNAKK OM FJÆR BLIR TIL FEM HØNS DA, det var da stort sett noe jeg TENKTE PÅ) og at det er SÅ SYND I henne osv osv. Det er tydeligvis noen som har vært "på den andre siden" og dømmer alt etter DET også... Slike saker er forferdelige fra ALLE sider uansett...

Men HVA SYNES DERE HAN BØR GJØRE DA????????

Han elsker meg (det vet jeg) og ville dele resten av livet sitt med meg. Forholdet deres er dårlig, og kommer aldri til å bli BRA. Det er tøft å forlate en kvinne som skal ha barn, men han er en god far og ville garantert stilt opp 100 % på alle andre måter, utifra forholdene. Han ville hjulpet henne masse i forhold til barna, men han ville ikke ha henne som KONE lenger. Må nok tåle å få "høre det" fra andre (merker tendensene her ;-))

Hun fortjener sannheten, synes jeg! Og fortjener en sjanse til å starte på nytt etterhvert, kanskje med en hun virkelig elsker (tror ikke at hun EGENTLIG elsker ham, men hun setter pris på lommeboka og ordnede forhold).

Så hva synes dere han bør gjøre???

[nick]

Er det dette engelskmennene kaller "having your cake and eating it too?" Denne er så klassisk at jeg får polypper av å lese innlegget.

[Gjest rota]

Hun er ikke noen surfer, nei... Og tror ikke at noen bekjente av henne leser og gjenkjenner dette heller, det er sikkert mange som reiser utenlands og jobber og kommer hjem til skilsmisse.

Jeg vet ikke hva han vil velge... Jeg håper at han holder stø kurs, går fra henne, men det MÅ bare skje ganske fort. Det er IKKE aktuelt å vente et år eller noe sånt, kommer ikke noe godt utav det. Alternativet er jo at han velger å bli, da må jeg bare komme meg videre i livet. Han sier at dersom han gjør det, så tror han ikke at det vil vare resten av livet uansett, men han kan jo IKKE forvente at jeg er der om 3 år...

Han sa senest i forrige uke at "kanskje vi får barn om en stund likevel", vet ikke helt hvordan han hadde tenkt det, men vi har jo vært enige om at vi ville ha et barn sammen om ikke så altfor lenge. Han ville IKKE ha flere barn med kona, det sa han allerede FØR han traff meg.

Nå har vi jo snart to barn hver, blir vel litt større terskel for å bestemme seg for et felles da, men ikke umulig. Det får vi ta etterpå...

Jeg vet ikke hvor mye dere har snakket om dette, men jeg lurer på om du har sagt noenlunde klart fra om at du ikke akter å vente så mye lenger, at det må avgjøres med en gang han kommer tilbake.

Jeg tenker bare at hvis han tror du venter så lenge han venter, så da kan han jo bare vente og vente da.

Jeg vet jeg ikke er helt rettferdig i min tankegang, men jeg mistenker nesten alle menn for at dette er drømmesituasjonen for dem. Ha et utad trygt hjem med kone og barn, ikke den store lidenskapen for kona, så hun ikke kan forvente all verden. Men ha en lidenskap til en annen utenfor hjemmet, som gir spenning, tilfredstillelsen ved å vite at det sitter en og venter, men som man ikke trenger å ha noen forpliktelser til, som dermed opprettholder lidenskapen.

Hvis denne mannen ikke er slik, og det viser seg at han går fra kona og tar forpliktelsene med deg istedenfor, i tillegg til de han må ha med barna, så vil jeg gjerne høre det, slik at jeg kan snu litt på min negative innstilling til mannfolk generelt.

Han er kanskje født i Steinbukkens tegn?

[Gjest nunnu]

Jeg vet ikke hvor mye dere har snakket om dette, men jeg lurer på om du har sagt noenlunde klart fra om at du ikke akter å vente så mye lenger, at det må avgjøres med en gang han kommer tilbake.

Jeg tenker bare at hvis han tror du venter så lenge han venter, så da kan han jo bare vente og vente da.

Jeg vet jeg ikke er helt rettferdig i min tankegang, men jeg mistenker nesten alle menn for at dette er drømmesituasjonen for dem. Ha et utad trygt hjem med kone og barn, ikke den store lidenskapen for kona, så hun ikke kan forvente all verden. Men ha en lidenskap til en annen utenfor hjemmet, som gir spenning, tilfredstillelsen ved å vite at det sitter en og venter, men som man ikke trenger å ha noen forpliktelser til, som dermed opprettholder lidenskapen.

Hvis denne mannen ikke er slik, og det viser seg at han går fra kona og tar forpliktelsene med deg istedenfor, i tillegg til de han må ha med barna, så vil jeg gjerne høre det, slik at jeg kan snu litt på min negative innstilling til mannfolk generelt.

Han er kanskje født i Steinbukkens tegn?

Det er ganske nettopp at jeg sa dette klart til ham. Vet at han ikke vil svare før han kommer tilbake og vi får snakket om dette. Det kan jo hende at det går bra, da...

Han er ikke Steinbukk, nei...

[Melaisa]

Har fått masse kjeft og synsing om at jeg er dum som tror på ham, han utnytter meg, jeg har ikke noe med å "si det" (SNAKK OM FJÆR BLIR TIL FEM HØNS DA, det var da stort sett noe jeg TENKTE PÅ) og at det er SÅ SYND I henne osv osv. Det er tydeligvis noen som har vært "på den andre siden" og dømmer alt etter DET også... Slike saker er forferdelige fra ALLE sider uansett...

Men HVA SYNES DERE HAN BØR GJØRE DA????????

Han elsker meg (det vet jeg) og ville dele resten av livet sitt med meg. Forholdet deres er dårlig, og kommer aldri til å bli BRA. Det er tøft å forlate en kvinne som skal ha barn, men han er en god far og ville garantert stilt opp 100 % på alle andre måter, utifra forholdene. Han ville hjulpet henne masse i forhold til barna, men han ville ikke ha henne som KONE lenger. Må nok tåle å få "høre det" fra andre (merker tendensene her ;-))

Hun fortjener sannheten, synes jeg! Og fortjener en sjanse til å starte på nytt etterhvert, kanskje med en hun virkelig elsker (tror ikke at hun EGENTLIG elsker ham, men hun setter pris på lommeboka og ordnede forhold).

Så hva synes dere han bør gjøre???

Jeg synes han bør skille seg fra kona, om det er et dårlig ekteskap som heller skader enn gagner ungene hans.

Jeg synes ikke han skal skille seg fordi det finnes en kvinne som bare VET at han elsker henne.

Ekteskapet hans er viktigst, om han velger å bryte ut - noe som må være hans og konas eget valg - så kan han vurdere om han er klar for et nytt forhold.

[flisa]

Hm, var den litt ironisk?

Jeg er steindum på enkelte områder, men på andre hender det at jeg glimter til... prøver bare å holde kjeft når jeg vet at jeg er helt på viddene :-)

Nei, ikke ironi!!!!!

jeg mente det - var bare en spontan reaksjon på det du skrev! :-)

[libra]

Har fått masse kjeft og synsing om at jeg er dum som tror på ham, han utnytter meg, jeg har ikke noe med å "si det" (SNAKK OM FJÆR BLIR TIL FEM HØNS DA, det var da stort sett noe jeg TENKTE PÅ) og at det er SÅ SYND I henne osv osv. Det er tydeligvis noen som har vært "på den andre siden" og dømmer alt etter DET også... Slike saker er forferdelige fra ALLE sider uansett...

Men HVA SYNES DERE HAN BØR GJØRE DA????????

Han elsker meg (det vet jeg) og ville dele resten av livet sitt med meg. Forholdet deres er dårlig, og kommer aldri til å bli BRA. Det er tøft å forlate en kvinne som skal ha barn, men han er en god far og ville garantert stilt opp 100 % på alle andre måter, utifra forholdene. Han ville hjulpet henne masse i forhold til barna, men han ville ikke ha henne som KONE lenger. Må nok tåle å få "høre det" fra andre (merker tendensene her ;-))

Hun fortjener sannheten, synes jeg! Og fortjener en sjanse til å starte på nytt etterhvert, kanskje med en hun virkelig elsker (tror ikke at hun EGENTLIG elsker ham, men hun setter pris på lommeboka og ordnede forhold).

Så hva synes dere han bør gjøre???

Det jeg syns han burde gjort var å si fra til henne da de kom hjem fra utenlandsoppholdet (senest) for deretter å flytte ut umiddelbart. Han kunne ha ordna seg med en midlertidig leilighet på tampen av utenlandsoppholdet. At han drar ut en slik avgjørelse i måneder og år syns jeg fortsatt vitner om feighet fra han, en dårlig egenskap i mine øyne.

Hva han skal gjøre er det imidlertid ingen andre enn han som kan bestemme, selv om du selvfølgelig kan gi uttrykk for dine meninger. Jeg vet ikke hva mannen bør gjøre nå, det kommer jo an på hva han føler for deg og for henne, og det er det ingen her som vet selv om du sier at han elsker deg.

Det du ikke kan gjøre er å gripe inn direkte ved å informere henne, da lager du kun ris til egen bak.

Hele verden kan syns i alle retninger her, men det er kun en person som kan ta en bestemmelse her - og det er han.

I en sak som dette må du regne med masse pepper - og ber du om råd så er det greit å være åpen for inspillene som kommer :-)

[libra]

Nei, ikke ironi!!!!!

jeg mente det - var bare en spontan reaksjon på det du skrev! :-)

Takk :-)

Man lærer heldigvis litt med årene!

[molli]

Har fått masse kjeft og synsing om at jeg er dum som tror på ham, han utnytter meg, jeg har ikke noe med å "si det" (SNAKK OM FJÆR BLIR TIL FEM HØNS DA, det var da stort sett noe jeg TENKTE PÅ) og at det er SÅ SYND I henne osv osv. Det er tydeligvis noen som har vært "på den andre siden" og dømmer alt etter DET også... Slike saker er forferdelige fra ALLE sider uansett...

Men HVA SYNES DERE HAN BØR GJØRE DA????????

Han elsker meg (det vet jeg) og ville dele resten av livet sitt med meg. Forholdet deres er dårlig, og kommer aldri til å bli BRA. Det er tøft å forlate en kvinne som skal ha barn, men han er en god far og ville garantert stilt opp 100 % på alle andre måter, utifra forholdene. Han ville hjulpet henne masse i forhold til barna, men han ville ikke ha henne som KONE lenger. Må nok tåle å få "høre det" fra andre (merker tendensene her ;-))

Hun fortjener sannheten, synes jeg! Og fortjener en sjanse til å starte på nytt etterhvert, kanskje med en hun virkelig elsker (tror ikke at hun EGENTLIG elsker ham, men hun setter pris på lommeboka og ordnede forhold).

Så hva synes dere han bør gjøre???

Jeg tror du skal slutte å legge ord i munnen på kona hans. Du ordlegger deg jo som om du visste med sikkerhet hva hun mener. Det vet du vel ikke!

Du har aldri pratet med henne, har du vel? Du aner ingenting om hva HUN virkelig føler, tenker og tror, annet enn hva HAN har valgt å sile ut og fortelle deg.... Og DET tror jeg du gjør klokt i å ta med en klype salt! Det er nærmest en klisjè det der, utro ektemenn syter og sier "Min kone forstår meg ikke" overfor elskerinnen. Hvordan kan du ta det for god fisk, når så utrolig mange har brent seg på det før deg?

Det er godt mulig han ikke forteller sannheten. Du vil ikke vært den første som opplever det, og absolutt ikke den siste. Menn sier det utroligste for å tekkes en elskerinne. Med fagre ord og løfter, har mang en elskerinne blitt holdt på gress i årevis!

At mannen blir hos kona, er slett ikke uvanlig. Han synes nok det var hyggelig med et sidesprang, men han vet hvor han hører hjemme.....hos kona.

Jeg tror du skal se deg om etter en annen mann, og innse at storfangsten glapp fordi han var opptatt på annet hold.

Det er hardt, for jeg skjønner at du virkelig falt for ham. Jeg betviler ikke det. Det jeg derimot betviler, er ordene hans som du gjengir. De høres så forbanna "Den Utro Ektemannen"klassiske ut !

Men...hva vet vel vi? Her sitter vi på internett og gir råd og dåd. Vi vet jo ingenting om hva som EGENTLIG foregår inni hodet hans.

[Gjest pikenesjens]

Selvsagt sier vi til våre elskerinner at vi aldri har sex med kona! Vi kan da ikke si noe annet!! Innimellom må vi også si vi elsker våre elskerinner, unnlater vi å si det blir det jo bare bråk og problemer. Så lar vi det hangle og gå til det tar slutt.

Det er så kjekt med lettlurte damer.