Dette klarer jeg nesten ikke å bære.... (langt)

[Gjest nunnu]

Selvsagt sier vi til våre elskerinner at vi aldri har sex med kona! Vi kan da ikke si noe annet!! Innimellom må vi også si vi elsker våre elskerinner, unnlater vi å si det blir det jo bare bråk og problemer. Så lar vi det hangle og gå til det tar slutt.

Det er så kjekt med lettlurte damer.

Fordi han MENER alvor!!!!

Han ville ikke gjort det om han bare utnyttet meg!

Han har aldri sagt at han ikke har sex med kona.

[flisa]

Selvsagt sier vi til våre elskerinner at vi aldri har sex med kona! Vi kan da ikke si noe annet!! Innimellom må vi også si vi elsker våre elskerinner, unnlater vi å si det blir det jo bare bråk og problemer. Så lar vi det hangle og gå til det tar slutt.

Det er så kjekt med lettlurte damer.

...helt til den dagen da - noen sprekker og forteller det veldig "velmenende" til kona.....og så er det to bæreposer på trappa og et liv som bidragsbetaler og tulling, som "alle" har hørt om og skygger unna.

*MUHAAAAAA* :-)

[Goliath]

Det er mye her jeg kunne kommet med kommentarer til, men jeg skal nøye meg med det ene som skurrer veldig i det du forteller. Og jeg antar da at du forteller hva du har oppfattet som sannheten.

Hun er steril, og har fått 1 barn ved hjelp av prøverørsbefruktning. De har hatt ubeskyttet sex i 10 år.

De har sex 1 gang etter at han forteller at han vil skille seg fra henne - og hun blir gravid......

Det høres svært usansynlig ut, og det er noe i dette som overhode ikke stemmer.

For meg virker det som om han lyver for deg, og at dette bruker han som en unnskyldning for å utsette overfor deg det faktum at han overhode ikke har fortalt sin kone at han vil skilles.

Mvh

[flisa]

Fordi han MENER alvor!!!!

Han ville ikke gjort det om han bare utnyttet meg!

Han har aldri sagt at han ikke har sex med kona.

Jeg spør for jeg er nysgjerrig: Hvordan takler du at han sex med kona?

Og hvordan klarte du å ha sex med din ex ETTER at dere brøt?

Skjønner ikke sånt jeg,- men jeg er vel for naiv, frigid og gammel, kanskje! *s*

[Gjest pikenesjens]

Fordi han MENER alvor!!!!

Han ville ikke gjort det om han bare utnyttet meg!

Han har aldri sagt at han ikke har sex med kona.

Selvsagt mener vi alvor. Vi kan jo ikke si at vi ikke mener alvor. Da blir det bråk.

[fantomet]

Hei !!

Jeg har lest alt du har skrevet og forklart ettersom andre har svart deg. Alle har en mening om hvordan andre burde ordne opp i slike situasjoner. Men det er bare du som vet alle sider av denne saken og kjenner alt dette på kroppen.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg har klarlagt en del ting med han. Pratet om hvorfor det er så vannskelig å ta det siste steget for han. Hvordan han tenker at han skal ordne dette fremover. Og alt annet han gjør meg usikker på!

Det virker jo som dere har en fin komunikasjon og det å bli kjent over mail er et kjempe pluss mener jeg. Dere har helt sikkert åpne og ærlige med hverandre helt fra starten av.

Men hans nøling om at det ikke passer akkurat nå, gir ingen unskyldning, men det er detsverre slike oppgjør som er vanskelig for oss mennesker. Bortforklaringer og uthaling av tid gjør det ikke lettere. Hans skritt ut av dette forholdet er helt sikkert en prosess som sliter på hans bedømningskraft. Han burde fortalt om deg snart. Det ville kanskje lette mye av hans tanker og nølende handlingskraft. Og det vil kanskje gi hans kone en mer oversikt i saken, til å kunne ha sin egen mening om ekteskapet deres.

Dersom det ikke hemmer deg i ditt liv og hvordan du lever. Det påvirker deg selvfølgelig, men at du ikke avstår fra dine vanlige gjøremål, ser jeg ingen grunn til at du ikke kan gi det litt mer tid. Har du først ventet så lenge på noe som kan bli så fint og etterlengtet, så hvorfor ikke la tiden fare for en stund til.

Husk bare at dette ikke må slite på deg slik at du forandrer deg i forhold til deg selv. Hva andre ser av forandring er ofte et tegn på at ikke alt er bra.

Ønsker det det beste ut av dette og jeg håper at du får din prins. Livet er godt når man opplever ekte kjærlighet, fra noen som forstår hvem du er !!

Masse klemmer fra jente-

[-Riksklysa]

Fy faen, det var ikke mye av det!!!

Ingen av dere kan vite noe om hva han tenker og mener. Det vet JEG. Jeg vet at han elsker meg! Det gikk tross alt bare noen få måneder fra han kom hjem til han bad om skilsmisse. At han bodde utenlands først var noe vi var ENIGE om.

Og får jeg presisere at han ennå ikke har sagt at han blir hos henne!!! Men vi får ikke snakket ordentlig før han kommer hjem fra reise. Er bare fryktelig REDD for det, og det ville jeg vært uansett odds.

Må innrømme at vi hadde et lite håp om at det skulle "gå over av seg selv". VET det er stygt, og skammer oss litt, men det tror jeg faktisk at de fleste ville gjort i en sånn situasjon. Tross alt: det er ingen som går for abort!

Og hvis den dagen kommer at vi to bor sammen, og han blir far til et nytt barn, så kommer jeg ALDRI ALDRI til å la noe gå ut over barnet hans. Vil nok få noen vanskelige følelser (sjalusi) å kjempe imot, men det skal jeg holde for meg selv, og GJØRE DET BESTE UTAV ALT.

Han er jo min SJELEVENN, har aldri funnet noen som tenker så likt som meg, vi passer så UTROLIG godt sammen på mange måter som det ikke er grunn til å ramse opp her. Dette er SJELDENT! Jeg finner ALDRI noen som ham igjen. Og får jeg understreke at jeg har hatt MANGE tilbud i den tiden jeg har bodd alene, det er ikke noen skrekk for å stå tilbake med ingen som driver meg! Det er bare han som er DEN RETTE.

jaja, ser ikke helt hvorfor du skyter ut piggene med en gang noen kommer med en mening? du stiller et spørsmål og må forvente forskjellige svar. however, du har da ingen plikt til å forsvare dine egne følelser overfor DOL-brukerne? så lenge du er fornøyd så holder vel det, men tåler du ikke svarene du risikerer å få, ikke still spørsmål...

[Gjest nunnu]

Jeg spør for jeg er nysgjerrig: Hvordan takler du at han sex med kona?

Og hvordan klarte du å ha sex med din ex ETTER at dere brøt?

Skjønner ikke sånt jeg,- men jeg er vel for naiv, frigid og gammel, kanskje! *s*

Det var ikke akkurat etter at vi BRØT, men det er jo en PROSESS, jeg sa at jeg ville skilles, og vi snakket mye rundt det, og det tar jo tid å ordne med flytting og alt... Så gikk vi oppi hverandre lenge, da, og hadde sex noen ganger helt i begynnelsen... Kanskje for å "trøste oss selv". Men det var "fortvilt" sex, hvis du forstår hva jeg mener. Vi hadde det alltid veldig bra i senga (var visst det eneste som funket...og det er jo ikke NOK)

Og ellers så er det GRUSOMT å tenke på at de har hatt sex. Var vel litt for at hun ikke skulle få mistanke om noe galt, først, da. Og så selvfølgelig fordi sex er godt (tilogmed med noen man ikke elsker, iblant)

[Gjest nunnu]

Det er mye her jeg kunne kommet med kommentarer til, men jeg skal nøye meg med det ene som skurrer veldig i det du forteller. Og jeg antar da at du forteller hva du har oppfattet som sannheten.

Hun er steril, og har fått 1 barn ved hjelp av prøverørsbefruktning. De har hatt ubeskyttet sex i 10 år.

De har sex 1 gang etter at han forteller at han vil skille seg fra henne - og hun blir gravid......

Det høres svært usansynlig ut, og det er noe i dette som overhode ikke stemmer.

For meg virker det som om han lyver for deg, og at dette bruker han som en unnskyldning for å utsette overfor deg det faktum at han overhode ikke har fortalt sin kone at han vil skilles.

Mvh

Jeg VET at han hadde sagt fra.

Jeg vet også antakelig hvorfor hun har blitt gravid nå, hun har tatt noen medisiner som de ikke helt skjønte virkningen av. Legene trodde ikke at det kunne hjelpe på fruktbarheten (men det kan visst det i enkelte tilfeller). Alle har jo hørt om noen som plutselig får barn selv om de ikke "kunne".

Var bare MAX UHELDIG timing da!!!

[synarella]

Hei!

Beklager at jeg også vil virke litt skeptisk til dette, men jeg lurer på et par ting:

Hvor mye tid har dere tilbrakt sammen? Kjenner du kona hans godt og og med at du stadig hinter til at hun holder på ham av pengehensyn? Og hvorfor var hun erklært steril? Du får faktisk ikke barn med prøverør engang hvis du er steril.

Det er dessverre en del elementer i historien din som gjør både meg og andre skeptiske til at han er helt ærlig overfor deg. Selvfølgelig kjenner vi ham ikke, og derfor trekker vi kanskje raske konklusjoner. Men vi har jo bare hørt din versjon av historien, det ville forundre meg om ikke hans versjon og ikke minst konas versjon er noe anderledes.

Det er nok noen ganger slik at mange finner det man tror er "den store kjærligheten" når man er i et ekteskap som ikke fungerer. Det er ofte lettere å rømme istedet for å måtte håndtere en masse vonde følelser og problemer.

Dessverre er det ofte slik at det man rømmer til er en illusjon - man ser det slik man ønsket å se det for å slippe lettere unna. Jeg påstår ikke at det er slik i ditt tilfelle, bare forklarer hvordan det kan være for noen. Som også i ditt tilfelle er det ofte menn som "rømmer" fra et dårlig ekteskap ved å finne seg en ny kvinne. Det er vanskelig å være alene - da plager den dårlige samvittigheten og ensomheten mer enn om man finner en ny.

I ditt tilfelle er det så langt du som har vært den sterke som har klart å bryte ut - selv om du gjorde det for å være sammen med din nye kjærlighet. Uansett hvordan det går med dere to tror jeg kanskje du vil sitte igjen som vinner allikevel - du hadde mot til å bryte ut av ditt dårlige forhold.

Synes ikke du skal godta å være "den andre" - gi ham et ultimatum og tving ham til å velge nå så vil du kanskje få bevist en gang for alle hvor mye/lite han elsker deg!

Mvh

[flisa]

Det var ikke akkurat etter at vi BRØT, men det er jo en PROSESS, jeg sa at jeg ville skilles, og vi snakket mye rundt det, og det tar jo tid å ordne med flytting og alt... Så gikk vi oppi hverandre lenge, da, og hadde sex noen ganger helt i begynnelsen... Kanskje for å "trøste oss selv". Men det var "fortvilt" sex, hvis du forstår hva jeg mener. Vi hadde det alltid veldig bra i senga (var visst det eneste som funket...og det er jo ikke NOK)

Og ellers så er det GRUSOMT å tenke på at de har hatt sex. Var vel litt for at hun ikke skulle få mistanke om noe galt, først, da. Og så selvfølgelig fordi sex er godt (tilogmed med noen man ikke elsker, iblant)

Merkelig. Da jeg sa fra at jeg ville skilles med min ex. - ja da var det "over" for meg, enda jeg flyttet ikke ut med det samme jeg heller - det tok tid å finne lelighet, en stor familiefest skulle avvikles, vi skulle ha overnattingsgjester etc,etc, MEN, fra den dagen så har han ikke engang sett en flik av meg naken - på med slåbrokken....mulig det er jeg som er rar - for jeg har hørt flere som gjorde som deg/dere.

Jeg hadde følt meg som en "prostituert" om jeg skulle bli med på sånn, trøstesex, eller "siste.gangen-sex" - fy flate - *grøss*

forundret

[Gjest rota]

Det er ganske nettopp at jeg sa dette klart til ham. Vet at han ikke vil svare før han kommer tilbake og vi får snakket om dette. Det kan jo hende at det går bra, da...

Han er ikke Steinbukk, nei...

Du har ihvertfall skrevet et innlegg som engasjerer her, så mange svar da gitt.

Jeg er av den nysgjerrige typen, og henger meg opp i små detaljer. Du skrev et sted her at du trodde du elsket mannen din den gang du ble sammen med ham. Men det gjorde du altså ikke og har nå gått fra ham.

Nå elsker du en annen mann.

Hvordan kan du vite at du nå virkelig elsker ham, og at du ikke vil slutte med det denne gang. Jeg vet dette er et håpløst spørsmål, og har med indre følelser og gjøre. Men er det mulig og komme med en kommentar på dette?

Du har jo ikke bodd sammen med denne mannen enda, og kjenner ham ikke i hverdagen liksom.

I hvilken aldersgruppe ligger dere i?

Hilsen den nysgjerrige

[Gjest nunnu]

Hei !!

Jeg har lest alt du har skrevet og forklart ettersom andre har svart deg. Alle har en mening om hvordan andre burde ordne opp i slike situasjoner. Men det er bare du som vet alle sider av denne saken og kjenner alt dette på kroppen.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg har klarlagt en del ting med han. Pratet om hvorfor det er så vannskelig å ta det siste steget for han. Hvordan han tenker at han skal ordne dette fremover. Og alt annet han gjør meg usikker på!

Det virker jo som dere har en fin komunikasjon og det å bli kjent over mail er et kjempe pluss mener jeg. Dere har helt sikkert åpne og ærlige med hverandre helt fra starten av.

Men hans nøling om at det ikke passer akkurat nå, gir ingen unskyldning, men det er detsverre slike oppgjør som er vanskelig for oss mennesker. Bortforklaringer og uthaling av tid gjør det ikke lettere. Hans skritt ut av dette forholdet er helt sikkert en prosess som sliter på hans bedømningskraft. Han burde fortalt om deg snart. Det ville kanskje lette mye av hans tanker og nølende handlingskraft. Og det vil kanskje gi hans kone en mer oversikt i saken, til å kunne ha sin egen mening om ekteskapet deres.

Dersom det ikke hemmer deg i ditt liv og hvordan du lever. Det påvirker deg selvfølgelig, men at du ikke avstår fra dine vanlige gjøremål, ser jeg ingen grunn til at du ikke kan gi det litt mer tid. Har du først ventet så lenge på noe som kan bli så fint og etterlengtet, så hvorfor ikke la tiden fare for en stund til.

Husk bare at dette ikke må slite på deg slik at du forandrer deg i forhold til deg selv. Hva andre ser av forandring er ofte et tegn på at ikke alt er bra.

Ønsker det det beste ut av dette og jeg håper at du får din prins. Livet er godt når man opplever ekte kjærlighet, fra noen som forstår hvem du er !!

Masse klemmer fra jente-

Tusen takk, et av de få nyttige innleggene. De fleste henger seg opp i å betvile premissene, istedenfor å hjelpe med konklusjonen...

Ja, vi skal snakke. Og denne nølingen var han jo egentlig FERDIG med, tross alt så nølte han bare noen få måneder etter at han kom hjem. Så sa han det, og de hadde begynt å diskutere detaljer, han hadde sett etter bolig osv osv.

Så ble hun altså gravid, og etter at det kom opp, har alle ventet litt rett og slett fordi det virket som om det var komplikasjoner i svangerskapet, men det var det altså ikke.

Akkurat NÅ hemmer dette meg veldig i livet, den siste måneden har vært et helvete.

Bare de få stundene vi har fått være sammen har vært utrolig gode.

Det er nesten umulig å forestille seg at det skal være SLUTT, fatter ikke hvordan vi kan sette strek. Men samtidig så kan jeg ikke se hva godt som skulle komme utav å VENTE? Blir det den store forskjellen, da? Er så lei av lureri, orker ikke mer av det!

Jeg er HELT ENIG I at han nå burde fortelle henne selv om meg. Han trenger ikke å ta med ALLE detaljer, da, kan jo prøve å skåne henne LITT, men ihvertfall få frem poenget så hun skjønner hvor tomt deres ekteskap er. Det legger litt mer tyngde bak hans utsagn om at han ikke elsker henne og ikke orker mer av det ekteskapet.

Tusen takk for klemmene og lykkeønskningen, sitter her med tårer i øynene...

[nøffelinøff]

du sier han virkelig elsker deg - men hvorfor ligger han med konen sin da? og hvorfor forlot han ikke henne før?

jeg har hverken vært utro selv eller opplevd utroskap så jeg tror jeg er ganske nøytral i saken.

jeg forstår din side, men du sier mange ting om henne, at hun må innse sannheten, at hun er mer opptatt av en tykk lommebok osv.

hvordan vet du dette om henne- bortsett fra det mannen hennes sier?

du ber om råd- men du ser deg helt blind på din egen sannhet.

jeg sier ikke at den hverken er feil eller rett, men du er i en situasjon hvor det er lurt av deg å ikke være naiv.

kanskje han elsker deg.

kanskje ikke.

du er uansett nødt til å akseptere at for oss på utsiden kan det virke som om han lurer deg.

du stiller ikke engang spørsmål om graviditeten hennes- jo eldre kvinner blir dess mer vanskelig er det å bli gravid.

hvis det er tilfelle at hun er gravid er det et mirakel utført av en eller annen høyere makt.

du sier som alle elskerinner: "han elsker meg, han SKAL forlate kona, men det tar bare litt tid! kona holder han igjen- men det er meg han elsker!......?"

fokuseringen på den slemme kona legitimerer at mannen aldri forlater henne.

ser du ikke at han bruker jobben som en flukt fra å måtte ta en avgjørelse?

hver gang han stilles til veggen av deg eller konen flykter han.

han flykter til på jobb, han flykter til utlandet, han flykter i konens graviditet.

hvis du vil sitte igjen med litt selvrespekt tar du en sjanse og sier med en knusende ro at han kan dra til h....

hvis han virkelig elsker deg gjør han det slutt på flekken med kona.

men det innebærer at du må takle sannheten og leve med den.

tør du det?

[Goliath]

Jeg VET at han hadde sagt fra.

Jeg vet også antakelig hvorfor hun har blitt gravid nå, hun har tatt noen medisiner som de ikke helt skjønte virkningen av. Legene trodde ikke at det kunne hjelpe på fruktbarheten (men det kan visst det i enkelte tilfeller). Alle har jo hørt om noen som plutselig får barn selv om de ikke "kunne".

Var bare MAX UHELDIG timing da!!!

Det høres fremdeles SVÆRT usansynlig ut.

Det er ikke bare timingen som er "uheldig" i forhold til situasjonen deres - det er kombinasjonen av alle faktorer OG timingen som gjør det helt usansynlig.

Da finnes det andre og svært mye enklere forklaringer - og de er nesten alltid også de riktige.....

Jeg har en sterk følelse av at du ikke kjenner hele sannheten her. Det er ikke uvanlig å stole blindt på noen man føler man kommer så godt overens med som du tydligvis føler du gjør med han. Men det er ikke alltid like "heldig".

Hvis jeg var deg ville jeg vært svært forsiktig fremover, og vært litt mer kritisk til hva han sier i stedet for å svelge alt som den hele og fulle sannhet.

Han må jo være en dyktig og overbevisende løgner, siden han har klart å føre sin kone bak lyset så lenge.

Ergo har han det i seg - uansett hva du måtte mene om han. Og det er et "fakta" som du nok burde ta litt mer inn over deg.

Mvh

[Goliath]

Hei!

Beklager at jeg også vil virke litt skeptisk til dette, men jeg lurer på et par ting:

Hvor mye tid har dere tilbrakt sammen? Kjenner du kona hans godt og og med at du stadig hinter til at hun holder på ham av pengehensyn? Og hvorfor var hun erklært steril? Du får faktisk ikke barn med prøverør engang hvis du er steril.

Det er dessverre en del elementer i historien din som gjør både meg og andre skeptiske til at han er helt ærlig overfor deg. Selvfølgelig kjenner vi ham ikke, og derfor trekker vi kanskje raske konklusjoner. Men vi har jo bare hørt din versjon av historien, det ville forundre meg om ikke hans versjon og ikke minst konas versjon er noe anderledes.

Det er nok noen ganger slik at mange finner det man tror er "den store kjærligheten" når man er i et ekteskap som ikke fungerer. Det er ofte lettere å rømme istedet for å måtte håndtere en masse vonde følelser og problemer.

Dessverre er det ofte slik at det man rømmer til er en illusjon - man ser det slik man ønsket å se det for å slippe lettere unna. Jeg påstår ikke at det er slik i ditt tilfelle, bare forklarer hvordan det kan være for noen. Som også i ditt tilfelle er det ofte menn som "rømmer" fra et dårlig ekteskap ved å finne seg en ny kvinne. Det er vanskelig å være alene - da plager den dårlige samvittigheten og ensomheten mer enn om man finner en ny.

I ditt tilfelle er det så langt du som har vært den sterke som har klart å bryte ut - selv om du gjorde det for å være sammen med din nye kjærlighet. Uansett hvordan det går med dere to tror jeg kanskje du vil sitte igjen som vinner allikevel - du hadde mot til å bryte ut av ditt dårlige forhold.

Synes ikke du skal godta å være "den andre" - gi ham et ultimatum og tving ham til å velge nå så vil du kanskje få bevist en gang for alle hvor mye/lite han elsker deg!

Mvh

Godt skrevet - og gode råd!

Mvh

[Goliath]

Tusen takk, et av de få nyttige innleggene. De fleste henger seg opp i å betvile premissene, istedenfor å hjelpe med konklusjonen...

Ja, vi skal snakke. Og denne nølingen var han jo egentlig FERDIG med, tross alt så nølte han bare noen få måneder etter at han kom hjem. Så sa han det, og de hadde begynt å diskutere detaljer, han hadde sett etter bolig osv osv.

Så ble hun altså gravid, og etter at det kom opp, har alle ventet litt rett og slett fordi det virket som om det var komplikasjoner i svangerskapet, men det var det altså ikke.

Akkurat NÅ hemmer dette meg veldig i livet, den siste måneden har vært et helvete.

Bare de få stundene vi har fått være sammen har vært utrolig gode.

Det er nesten umulig å forestille seg at det skal være SLUTT, fatter ikke hvordan vi kan sette strek. Men samtidig så kan jeg ikke se hva godt som skulle komme utav å VENTE? Blir det den store forskjellen, da? Er så lei av lureri, orker ikke mer av det!

Jeg er HELT ENIG I at han nå burde fortelle henne selv om meg. Han trenger ikke å ta med ALLE detaljer, da, kan jo prøve å skåne henne LITT, men ihvertfall få frem poenget så hun skjønner hvor tomt deres ekteskap er. Det legger litt mer tyngde bak hans utsagn om at han ikke elsker henne og ikke orker mer av det ekteskapet.

Tusen takk for klemmene og lykkeønskningen, sitter her med tårer i øynene...

Du skriver: "Tusen takk, et av de få nyttige innleggene. De fleste henger seg opp i å betvile premissene, istedenfor å hjelpe med konklusjonen..."

Gitt at dine premisser er riktige, så befinner du deg i en situasjon der du selv må ta et valg om hvor lenge du orker å vente på at han skal klare å finne en løsning - OG ta et standpunkt som han kan stå for.

Men det er likevel mye som tyder på at de nyttigste innleggene her er de som ber deg om å være noe mer kritisk til den historien du er blitt og blir fortalt av din elsker.

Det ER lett å bli blind av kjærlighet - ikke minst når man lever/har levd i et ekteskap/forhold som har fungert dårlig.

Det finnes alltid mer enn en side av en sak, og jeg betviler sterkt at du kun har fått høre den eneste "riktige" - i den grad den noensinne finnes i en sak som denne.

Mvh

[molli]

Jeg VET at han hadde sagt fra.

Jeg vet også antakelig hvorfor hun har blitt gravid nå, hun har tatt noen medisiner som de ikke helt skjønte virkningen av. Legene trodde ikke at det kunne hjelpe på fruktbarheten (men det kan visst det i enkelte tilfeller). Alle har jo hørt om noen som plutselig får barn selv om de ikke "kunne".

Var bare MAX UHELDIG timing da!!!

"Jeg VET at han hadde sagt fra."

Hvordan VET du det? Du vet ingenting mer enn hva han har valgt å si til deg. Det kan være løgn og forbannet dikt fra ende til annen.

Og det spørytet du kommer med, om at kona hans "hadde tatt noen medisiner"....Hjelpe meg! Dette blir verre for hvert minutt! Du TROR vel ikke på den smørja der, kjære deg???

Nei, ta deg sammen og se verden for hva den er, lille venn. Dette blir mer og mer likt det klassiske eksempelet på "Den Andre Kvinnen" som blir holdt på gress med historier, bortforklaringer og løgn i årevis.

[Gjest nunnu]

Hei!

Beklager at jeg også vil virke litt skeptisk til dette, men jeg lurer på et par ting:

Hvor mye tid har dere tilbrakt sammen? Kjenner du kona hans godt og og med at du stadig hinter til at hun holder på ham av pengehensyn? Og hvorfor var hun erklært steril? Du får faktisk ikke barn med prøverør engang hvis du er steril.

Det er dessverre en del elementer i historien din som gjør både meg og andre skeptiske til at han er helt ærlig overfor deg. Selvfølgelig kjenner vi ham ikke, og derfor trekker vi kanskje raske konklusjoner. Men vi har jo bare hørt din versjon av historien, det ville forundre meg om ikke hans versjon og ikke minst konas versjon er noe anderledes.

Det er nok noen ganger slik at mange finner det man tror er "den store kjærligheten" når man er i et ekteskap som ikke fungerer. Det er ofte lettere å rømme istedet for å måtte håndtere en masse vonde følelser og problemer.

Dessverre er det ofte slik at det man rømmer til er en illusjon - man ser det slik man ønsket å se det for å slippe lettere unna. Jeg påstår ikke at det er slik i ditt tilfelle, bare forklarer hvordan det kan være for noen. Som også i ditt tilfelle er det ofte menn som "rømmer" fra et dårlig ekteskap ved å finne seg en ny kvinne. Det er vanskelig å være alene - da plager den dårlige samvittigheten og ensomheten mer enn om man finner en ny.

I ditt tilfelle er det så langt du som har vært den sterke som har klart å bryte ut - selv om du gjorde det for å være sammen med din nye kjærlighet. Uansett hvordan det går med dere to tror jeg kanskje du vil sitte igjen som vinner allikevel - du hadde mot til å bryte ut av ditt dårlige forhold.

Synes ikke du skal godta å være "den andre" - gi ham et ultimatum og tving ham til å velge nå så vil du kanskje få bevist en gang for alle hvor mye/lite han elsker deg!

Mvh

Nei, jeg kjenner henne ikke godt. Mye av det jeg vet om henne har jeg fra ham. Og selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er objektivt. Men ENDEL sannhet MÅ det være i det!

Hun er vel ikke BARE opptatt av penger og shopping og pynting og fasade, men jeg vet jo at det er en stor del av hennes verden. Som VI ikke legger så stor vekt på.

Jeg kjenner "alle" detaljer om hennes sterile tilstand, men synes ikke helt om å legge alle personlige detaljer ut på nettet. Men jeg betviler IKKE at alt der er sant. Hva man legger i ordet steril, men det ble ihvertfall sagt at hun ikke kunne få barn på naturlig vis, punktum. Det verste var at jeg SA det jo til ham: Pass deg, det er mange som har fått seg en overraskelse, plutselig kan hun likevel! Men han var så naiv at han trodde ikke det gikk an...

Og JA, tanken har slått meg: går det bra nå så er det et VIRKELIG STERKT bevis på hvor høyt han elsker meg...

[Gjest nunnu]

"Jeg VET at han hadde sagt fra."

Hvordan VET du det? Du vet ingenting mer enn hva han har valgt å si til deg. Det kan være løgn og forbannet dikt fra ende til annen.

Og det spørytet du kommer med, om at kona hans "hadde tatt noen medisiner"....Hjelpe meg! Dette blir verre for hvert minutt! Du TROR vel ikke på den smørja der, kjære deg???

Nei, ta deg sammen og se verden for hva den er, lille venn. Dette blir mer og mer likt det klassiske eksempelet på "Den Andre Kvinnen" som blir holdt på gress med historier, bortforklaringer og løgn i årevis.

Jo, jeg tror virkelig på at han hadde sagt fra, og jeg trenger ikke å ramse opp alle grunnene her. Bare godta det.

Og jo, jeg tror på hele historien med graviditeten, vi har diskutert ALLE detaljer, jeg føler meg snart som en utdannet gynekolog, og vet ALT om tilstanden hennes og hva som har skjedd osv. HAN er virkelig ikke så utspekulert at han klarer å dikte opp alt det, for han visste minst av alle om sånt. Når man snakker om lureri, så har jeg heller lurt mange ganger på om det er HUN SOM HAR LURT HAM, for jeg TROR at hun måtte vite at den behandlingen hun har vært gjennom (i utlandet...) burde øke sjansene hennes!!!!!!!!

Men hun sa ikke noe om det, siden hun ville ha barn og han ikke! Kanskje fulgte hun rett og slett med når hun hadde eggløsning nå, og satset ALT på å forføre ham akkurat den ene dagen?

Det er faktisk HAN som virker mest naiv her...

Men vi finner vel aldri ut om hun virkelig har lurt ham...