Hvordan gjøre ham lykkelig?

[Gjest Kalita]

Er samboer på 8ende året. Vi har to nydlige unger på 5 og 3. Vi har hus og gjeld og oppussingsprosjekter fram til neste årtusen og ja, vi er nok litt slitne.

Vi er 30 år og avogtil føles det som livet står i stampe. Særlig for min samboer. Han er rastløs og føler at livet burde by på mer en alt dette maset hele tiden (styr og ståk med ungene - evig oppussing - dårlig råd i forhold til inntjening-småkrangling osv.)

Han er generelt misfornøyd med hva han sitter igjen med, og skulle ønske han hadde tatt mer for seg av livet før han møtte meg. Nå er han bitter på alt som har gått fra ham. Han er sint på verden, og snakker negativt om alt, ler sjelden og er rett og slett sur.

Han har stor frihet, og jeg nekter ham ikke mye. Han er ute flere kvelder i uka på sine ting - men det er liksom ikke nok. Han ønsker å være skiboms i alpene, hawaii surfer i ukevis - men toget har visst gått og det gjør ham sprø.

Jeg er positiv, glad og spontan, utadvendt. Ler mye og finner på glade ting. Ulempen er at jeg er drittredd for å fly - ta båt- kjøre i undervannstunneller noe som gjør at vi ikke kommer oss til så mange spennende og dampende eksotiske steder. Noe han gjerne ønsker.

Han drar meg ned med sitt dårlige humør, og jeg blir trist når han ikke har det godt sammen med oss. Ungene og meg er ikke nok - snarere en hemsko. Han er rastløs og utilpass.

Han har fått seg en jentevenn som jeg vet han beundrer og ser opp til, da hun har endel kvaliteter som faller sammen med hans interesser. Hun gir ham råd, er smellvakker (dessverre) morsom og kul. Jeg har ikke sagt noe på det, og har respektert at han har henne som venn - men i det siste syntes jeg det har gått litt langt. De trener sammen og reiser langt av gårde for å spise sammen etterpå. Klokken ern nærmere midnatt når han kommer hjem.

Siden forholdet vårt er så skjørt nå føler jeg meg truet av dette. Hva har jeg å tilby mot henne? Her er det jo bare ungeskrik og skrål - jeg er kanksje ikke så spennende etter 8 år og han viser tydlig mistrivsel. Med henne ler han og prater om ting som intereserer ham (og som jeg ikke har så god greie på - teknisk sett)

Det fine er at han elsker oss. Iallefall ungene. Han begjærer meg ennå. Syntes jeg er sexy, fin, og har konstant lyst. Jeg har vært litt laber på det området etter minstemann - men det svinger litt. Nå etter alt dette har jeg tatt meg skikkelig i nakken og dratt fram kampuniformen.(Sexy undertøy) Her skal kjempes!!! Så etter en lite oppskværing i ferien er det sex morra og kveld:) Men... holder det????`

Han vil være 18 ennå, men jeg å har slått meg til ro. Han får dårlig samvittighet fordi han gjør meg ulykkelig - men gjør intet med det. Hvordan kan jeg gjøre livet godt for ham uten at det blir trist for meg? Jeg ønsker at han skal elske meg over all forstand utenfor senga også. Se meg. Gjøre gode ting for meg. Snakke pent til meg. La meg sove lenge en dag og stå opp med ungene når det ikke er hans tur. (Noe jeg ofte har gjort uten at han enser det - og når jeg sier fra at jeg føler det er mint tur mener han jeg fører regnskap Det gjør jeg IKKE, men jeg skulle ønske han så mine behov også.

Han er innadvendt og negativ. liker ikke masse folk og styr.

Jeg er sosial liker å være sammen med andre treffe nye folk.

Jeg har lenge ønsket at han skulle fri til meg. Men han orker ikke alt det styret et bryllup er.

Og når alt kommer til alt - så er dette kanskje ikke typen jeg bør gifte meg med?

Vi har hatt masse fint sammen, og vi kan prate ut om det meste.

Jeg vil at ungene mine skal vokse opp med både mamman og pappan sin i hverdagen. Jeg vil det skal funke for tanken på å være uten ham gir meg nesten hjertestans. Jeg elsker ham virkelig.

Tips og råd tas i mot med stor takk!!!!

[amethyst]

For å være helt ærlig så høres han ganske barnslig ut! Han er vel ikke den eneste 'toget' har gått for? Dreier hele verden seg om han, kanskje? Uff...jeg blir litt provosert av sånt! Hva med dine ønsker og dine behov? Hva er det du drømmer om å gjøre? Hvor har du lyst til å dra? Hvilke premisser har du lyst til å ha sex på?

Jeg sier ikke at du skal ta igjen med samme mynt, for en slik tvekamp vinner ingen. Aller minst barna! Men det kan da ikke være riktig at du skal legge deg flat som en matte, og godta surmuling og virkelighetsflukt fra en mann som tross alt har vært med å lage denne familien han føler er så til hinder for ham!

Har du prøvd å snakke ordentlig med ham og fortalt ham hvordan du føler? -Hva du trenger? Hvis han ikke forstår at et forhold og et familieliv dreier seg både om å ta og å GI, så syns jeg du burde forklare han i klartekst at han bør bli voksen og ta ansvar for sitt eget liv og sine egne handlinger! Å gi deg dårlig samvittighet for at dere ikke har mer å rutte med, at dere har barn, at dere ikke kommer dere på reiser, ikke får 'levd livet' - DET er rett og slett ikke holdbart, spør du meg!

Det er ingenting som er værre enn å prøve å muntre opp noen som tenker sånn, de blir jo aldri fornøyd uansett! Så får de innfridd ett 'ønske', så er det jo alltid noe annet som lurer rundt neste hjørne.

Jeg forstår jo at du elsker denne mannen, og at du ønsker å få det til å fungere. Det er kjempeflott. Og jeg tror du vil få det til også, men noen ganger må man sette hardt mot hardt! Ikke godta å være hans dørmatte. En han kan kaste all driten på og så gå ut og kose seg med andre etterpå! Krev i alle fall at du er den han koser seg med etterpå! Enten dere går ut og koser dere eller hva...bare dere er sammen. Jeg tror ikke det nytter å bruke sex for å holde på ham i alle fall. Han må bli hos deg fordi han ØNSKER det, ikke fordi han kan få det som han vil når han vil.

Ikke slit deg ut på å prøve å muntre ham opp i alle fall. Det er hans eget ansvar. Selvfølgelig kan alle ha en dårlig dag, og trenge noen oppmuntrende ord, men det skal ikke være en enveisgate. Du har da også behov for det samme en gang i blant!

Mitt råd er: Vær litt 'tøff' mot ham, si hva du føler og at DU også har behov og lengsler. Gidder han ikke høre på det, eller forstå det, ja da tviler jeg nesten på at han virkelig elsker deg - ellers så er han en GIGANTISK egoist!

Lykke til i alle fall!!

[Nyco]

Drit i han. Hva med deg?

Kan ikke du finne på noe så kanskje han får hakeslepp og blir litt engstelig for hva som har fløyet i den gamle trauste dama hans?

Selg unna alle prosjekter, kjøp noe enkelt og lettstelt.

Ta et kurs for flyskrekk, begynn å kjøre motorsykkel, skift stil!

Det du beskriver høres ut for meg som den berømmelige tredveårskrisa. Og hvis ikke noe skjer er det fort gjort at han drar avgårde med sin venninde inn i solnedgangen, og du sitter igjen med unga aleine....

Bli litt egoist du og!

Så finner u ut om det er dere to eller om du har andre planer ;0)

[Gjest en anonym fyr]

Synes ikke de to andre svarene var så gode.Der er to ting jeg ville rådet deg annerledes.

Først av alt, noen menn har lav terskel for å være utro. Sørger du for å ta initiativ til sex ekstra ofte, får han ikke "ladet" opp til sånne sprell.

For det andre nytter det ikke å gjøre seg kostbar, stille store krav. Slikt kan blir oppfattet som irriterende.

Prøv heller å være imøtekommende, spør hva det er han ønsker seg. Reising langt vekk (f.eks. Hawaii) kan jo bli dyrt. Det går jo an å drømme. Spør om han tror det går økonomisk å få det til. Ta heller kurs mot flyskrekk om det er det som skal til.

Ellers undrer jeg meg litt over at han ikke heller foretrekker guttevenner utenom deg og over hans fritidsambisjoner. For meg kan det være fint med bare en liten fisketur...

[Bærre ei!]

For å være helt ærlig så høres han ganske barnslig ut! Han er vel ikke den eneste 'toget' har gått for? Dreier hele verden seg om han, kanskje? Uff...jeg blir litt provosert av sånt! Hva med dine ønsker og dine behov? Hva er det du drømmer om å gjøre? Hvor har du lyst til å dra? Hvilke premisser har du lyst til å ha sex på?

Jeg sier ikke at du skal ta igjen med samme mynt, for en slik tvekamp vinner ingen. Aller minst barna! Men det kan da ikke være riktig at du skal legge deg flat som en matte, og godta surmuling og virkelighetsflukt fra en mann som tross alt har vært med å lage denne familien han føler er så til hinder for ham!

Har du prøvd å snakke ordentlig med ham og fortalt ham hvordan du føler? -Hva du trenger? Hvis han ikke forstår at et forhold og et familieliv dreier seg både om å ta og å GI, så syns jeg du burde forklare han i klartekst at han bør bli voksen og ta ansvar for sitt eget liv og sine egne handlinger! Å gi deg dårlig samvittighet for at dere ikke har mer å rutte med, at dere har barn, at dere ikke kommer dere på reiser, ikke får 'levd livet' - DET er rett og slett ikke holdbart, spør du meg!

Det er ingenting som er værre enn å prøve å muntre opp noen som tenker sånn, de blir jo aldri fornøyd uansett! Så får de innfridd ett 'ønske', så er det jo alltid noe annet som lurer rundt neste hjørne.

Jeg forstår jo at du elsker denne mannen, og at du ønsker å få det til å fungere. Det er kjempeflott. Og jeg tror du vil få det til også, men noen ganger må man sette hardt mot hardt! Ikke godta å være hans dørmatte. En han kan kaste all driten på og så gå ut og kose seg med andre etterpå! Krev i alle fall at du er den han koser seg med etterpå! Enten dere går ut og koser dere eller hva...bare dere er sammen. Jeg tror ikke det nytter å bruke sex for å holde på ham i alle fall. Han må bli hos deg fordi han ØNSKER det, ikke fordi han kan få det som han vil når han vil.

Ikke slit deg ut på å prøve å muntre ham opp i alle fall. Det er hans eget ansvar. Selvfølgelig kan alle ha en dårlig dag, og trenge noen oppmuntrende ord, men det skal ikke være en enveisgate. Du har da også behov for det samme en gang i blant!

Mitt råd er: Vær litt 'tøff' mot ham, si hva du føler og at DU også har behov og lengsler. Gidder han ikke høre på det, eller forstå det, ja da tviler jeg nesten på at han virkelig elsker deg - ellers så er han en GIGANTISK egoist!

Lykke til i alle fall!!

Sier meg helt enig! Ikke la ham ta deg for gitt! Gjør han det, er dere ikke ment for hverandre uansett! Dette sier jeg, som sliter livet av meg for å tilfredstille en kar som aldri blir fornøyd! Sett dine og barnas behov i høysetet! Kanskje kommer han til fornuft da! Hvis han ikke gjør det, kunne ikke du ha gjort noe uansett! Menn trenger å kontinuerlig få tilfredsstilt sitt behov for å være attraktiv og spennende. Hvis han ikke synes at du kan klare den jobben er det ikke deg det er feil med, men han! Alt jeg har å bidra med overfor min "kar" er at jeg er seksuelt attraktiv. Det motsatte av det du sliter med. Men han vil ikke involvere seg på noe annet vis. Bare sex! Du kan ikke gjøre din kar lykkelig på samme måte som jeg ikke kan gjøre min kar lykkelig; det sitter noen sperrer som vil aktiveres uansett! Ta vare på deg selv, husk at DU er ansvarlig for DIN lykke! Ikke forkludre den på noen andre!! Lykke til, til både deg og meg!!

[Gjest surfer girl]

Jeg har tro på at folk trenger en oppvekker i ny og ne...

Denne venninden hans er tydelig en "enkel" venn som han sikkert trives sammen med fordi det ikke er noen "vanskelige og pliktfyllte" følelser knyttet til det. Han trenger å vokne å se at den verden han lever i er den han selv har valgt, og ikke noe du eller noen andre presser han til.

Han må ta ansvar for sitt eget liv og egen lykke, da tror jeg også de ekte og dype følelsene (deg) hans vil komme til syne og de spennende og enkle følelsene (venninde) preller av...

Dette er mitt råd:

Gi han muligheten til å tenke og velge på nytt...

Tropp opp en kveld og fortell han hva jeg har skrevet + at du elsker han og bare ønsker at han finner tilbake til det han pleide å like. I tilegg forteller du at du ikke kan leve sammen med han hvis det skal gå på bekostning av deg.

Så gir du han en 3 ukers tur retur bilett til hawaii eller et annet surfe sted (hellas er ganske billig)

Be han dra alene og kjenne etter hvem han savner og tenke over hvordan han vil forsette livet sitt når han kommer tilbake.

La han kjenne at du elsker han, men at du VIRKELIG mener alvor!

Mitt tips - lykke til uansett...

[Gjest Kalita]

Jeg har tro på at folk trenger en oppvekker i ny og ne...

Denne venninden hans er tydelig en "enkel" venn som han sikkert trives sammen med fordi det ikke er noen "vanskelige og pliktfyllte" følelser knyttet til det. Han trenger å vokne å se at den verden han lever i er den han selv har valgt, og ikke noe du eller noen andre presser han til.

Han må ta ansvar for sitt eget liv og egen lykke, da tror jeg også de ekte og dype følelsene (deg) hans vil komme til syne og de spennende og enkle følelsene (venninde) preller av...

Dette er mitt råd:

Gi han muligheten til å tenke og velge på nytt...

Tropp opp en kveld og fortell han hva jeg har skrevet + at du elsker han og bare ønsker at han finner tilbake til det han pleide å like. I tilegg forteller du at du ikke kan leve sammen med han hvis det skal gå på bekostning av deg.

Så gir du han en 3 ukers tur retur bilett til hawaii eller et annet surfe sted (hellas er ganske billig)

Be han dra alene og kjenne etter hvem han savner og tenke over hvordan han vil forsette livet sitt når han kommer tilbake.

La han kjenne at du elsker han, men at du VIRKELIG mener alvor!

Mitt tips - lykke til uansett...

Tusen takk for fine svar alle sammen. Det har vært godt å lese andres synspunkter når man er oppe i en sånn vanskelig situasjon. Etter påtrykk fra meg har han nå reist bort fra oss en stund. Det var tøfft for oss begge, men nødvendig. Savnet etter ungene vil nok bli det værste den første tiden, men jeg håper også at han rekker å kjenne savn etter meg også.

Vet ikke hvor lenge han blir borte, men kjenner jeg ham rett blir det ikke mange dagene. Jeg ba ham komme tilbake når han visste om han fullt og helt ville gå inn i A4 pakka (pluss det vi velger å fylle den med:) som jeg tilbyr ham eller ikke.

Han er sikker på at han elsker meg, og sier at det er han som sliter med sine ting og at det ikke har noe med oss å gjøre. Han står fullt og fast på at det ikke er noe mellom ham og henne, og jeg tror ham, men har sagt fra at jeg mener han leker med ilden.

Nå vårt forhold er som det er, føles det vondt når han finner glede og inspirasjon hos en annen jente. Selv om det ikke er noe nå -annet enn en viss facinasjon - er det fort gjort at det kan utvikle seg om man går rundt å dagdrømmer om en annen livssituasjon.

Jeg håper han får tatt et skikkelig oppgjør med seg selv og våkner opp fra fantasiverdenen.

Dette er hva vi har: (Hus, unger, hage, gjeld, 8 samboendeår,kjærlighet, flyskrekk hindringer, og 10000 glade muligheter som bare ligger og venter! Så hvordan gjør vi livet sprelsk og spennende ut fra denne potten?? Jeg er sikker på at det er en hel masse, men dørstokk mila har blitt laang når man føler seg sliten og maktesløs.

Bedre tider tas i mot med takk, men det er vel som man sier at det er i motgang det går oppover.

Vi får håpe kjærligheten er sterk nok til å ta oss over kneika.

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Du får ikke så mange råd eller tips fra meg, men heller et stort kompliment.

Din måte å tenke og være på er drømmen for de fleste menn.

Bare så synd din samboer ikke helt har forstått det!

Ikke glem deg selv oppi alt dette, og tenk litt mer på hva du selv ønsker deg.

Lykke til!

Mvh

[Gjest Innocens]

Sier meg helt enig! Ikke la ham ta deg for gitt! Gjør han det, er dere ikke ment for hverandre uansett! Dette sier jeg, som sliter livet av meg for å tilfredstille en kar som aldri blir fornøyd! Sett dine og barnas behov i høysetet! Kanskje kommer han til fornuft da! Hvis han ikke gjør det, kunne ikke du ha gjort noe uansett! Menn trenger å kontinuerlig få tilfredsstilt sitt behov for å være attraktiv og spennende. Hvis han ikke synes at du kan klare den jobben er det ikke deg det er feil med, men han! Alt jeg har å bidra med overfor min "kar" er at jeg er seksuelt attraktiv. Det motsatte av det du sliter med. Men han vil ikke involvere seg på noe annet vis. Bare sex! Du kan ikke gjøre din kar lykkelig på samme måte som jeg ikke kan gjøre min kar lykkelig; det sitter noen sperrer som vil aktiveres uansett! Ta vare på deg selv, husk at DU er ansvarlig for DIN lykke! Ikke forkludre den på noen andre!! Lykke til, til både deg og meg!!

Uff, jeg får noia av dere A4 damer, som mener alt som smaker av opplevelser, selvrealisering etc etc utover å få barn, pusse opp hus er egotripping.

Et godt råd er: IKKE etabler deg som noenog20åring. Lev livet, opplev verden, skaff deg utdannelse og venner.

Etablerer man seg i ung alder vil man føle at man har gått glipp av mye. DET ER IKKE EGOTRIP - DET ER ET MENNESKELIG BEHOV Å OPPLEVE OG SANSE VERDEN.

Livet er mer enn bleivask og rutine - er det så vanskelig å forstå?

[Lionn]

Uff, jeg får noia av dere A4 damer, som mener alt som smaker av opplevelser, selvrealisering etc etc utover å få barn, pusse opp hus er egotripping.

Et godt råd er: IKKE etabler deg som noenog20åring. Lev livet, opplev verden, skaff deg utdannelse og venner.

Etablerer man seg i ung alder vil man føle at man har gått glipp av mye. DET ER IKKE EGOTRIP - DET ER ET MENNESKELIG BEHOV Å OPPLEVE OG SANSE VERDEN.

Livet er mer enn bleivask og rutine - er det så vanskelig å forstå?

Mne når ha først har etablert seg i så ung alder, må han jo ta anvar for det, og ikke kjøre egotripp.

[Gjest elsker68]

Mne når ha først har etablert seg i så ung alder, må han jo ta anvar for det, og ikke kjøre egotripp.

Du skjønte ikke poenget du.

Barnevakt, hørt om det, kanskje han vil at hun skal følge med til HAWAII et par uker, surfe litt, drikke litt, knulle på stranden, kort sagt leve livet litt igjen, det går an å gjøre det selv om man har fått barn.

Huset går ingensted, gjelda forsvinner ikke og svigermor er garantert like plagsom allikevel, så hvorfor ikke reise......

Med mindre han ønsker å ha med seg jentevennen sin da...

[Lionn]

Du skjønte ikke poenget du.

Barnevakt, hørt om det, kanskje han vil at hun skal følge med til HAWAII et par uker, surfe litt, drikke litt, knulle på stranden, kort sagt leve livet litt igjen, det går an å gjøre det selv om man har fått barn.

Huset går ingensted, gjelda forsvinner ikke og svigermor er garantert like plagsom allikevel, så hvorfor ikke reise......

Med mindre han ønsker å ha med seg jentevennen sin da...

Hehehe...selvsagt forstår jeg deg, men saken er at svært få kan få barnevakt i et par uker i strekk. Jeg kjenner iallefall ikke noen som fikser det.

Men en helg i ny og ne: Ja, det går an.

[Gjest Kalita]

Uff, jeg får noia av dere A4 damer, som mener alt som smaker av opplevelser, selvrealisering etc etc utover å få barn, pusse opp hus er egotripping.

Et godt råd er: IKKE etabler deg som noenog20åring. Lev livet, opplev verden, skaff deg utdannelse og venner.

Etablerer man seg i ung alder vil man føle at man har gått glipp av mye. DET ER IKKE EGOTRIP - DET ER ET MENNESKELIG BEHOV Å OPPLEVE OG SANSE VERDEN.

Livet er mer enn bleivask og rutine - er det så vanskelig å forstå?

Hva man legger i A4 kan jo være så mangt - men i min definisjon er det : Rekkehus - stasjonsvogn- hund - barn og gjeld. Rammer som de fleste har - Det er hva man fyller innenfor disse rammenesom gjør hele forskjellen. Å være et A4 menneske er noe helt annet, og slik betrakter jeg ikke meg selv. Jeg har mål og ambisjoner som er ganske annerledes enn svært mange andre - og jeg legger ikke hindringer i veien for at han skal drive med ting som er interessante for ham - akkurat som han ikke hindrer meg. Vi er heldige med barnevakt og drar ofte ut sammen - men Hawaii drømmen (som jeg gjerne skulle vært med på) blir for dyr og uoppnåelig nå.

Når man lever sammen er det viktig å respektere hverandres forskjeller og stå inne for de valg man har tatt sammen.

Det var han som ville kjøpe huset, og ha hund, og ungene var ønsket av begge. Slike valg har konsekvenser som man er nødt til å følge opp. Jeg skjønner at han føler at han har gapet over for mye -hvem gjør ikke det avogtil??

Jeg sitter ikke å sturer og venter på å legge ham i jern når han kommer hjem - jeg freser ut og bruker tiden jeg også. Egen tid. Trene tid. Venninne tid. Jeg er med på masse spennende og er på vei til ta flyskrekk kurs nettopp fordi jeg også vil titte litt på verden. Men det er ikke gjort på 1-2-3.Og det er vel ikke det det bunner i heller.

Denne familien er et prosjekt valgt av begge parter, og vi må sammen få den til å fly lystig av gårde. Jeg fixer ikke det aleine selv om jeg er aldri så kreativ:)

A4 or not.

Vennlig hilsen

[Gjest Innocens]

Hva man legger i A4 kan jo være så mangt - men i min definisjon er det : Rekkehus - stasjonsvogn- hund - barn og gjeld. Rammer som de fleste har - Det er hva man fyller innenfor disse rammenesom gjør hele forskjellen. Å være et A4 menneske er noe helt annet, og slik betrakter jeg ikke meg selv. Jeg har mål og ambisjoner som er ganske annerledes enn svært mange andre - og jeg legger ikke hindringer i veien for at han skal drive med ting som er interessante for ham - akkurat som han ikke hindrer meg. Vi er heldige med barnevakt og drar ofte ut sammen - men Hawaii drømmen (som jeg gjerne skulle vært med på) blir for dyr og uoppnåelig nå.

Når man lever sammen er det viktig å respektere hverandres forskjeller og stå inne for de valg man har tatt sammen.

Det var han som ville kjøpe huset, og ha hund, og ungene var ønsket av begge. Slike valg har konsekvenser som man er nødt til å følge opp. Jeg skjønner at han føler at han har gapet over for mye -hvem gjør ikke det avogtil??

Jeg sitter ikke å sturer og venter på å legge ham i jern når han kommer hjem - jeg freser ut og bruker tiden jeg også. Egen tid. Trene tid. Venninne tid. Jeg er med på masse spennende og er på vei til ta flyskrekk kurs nettopp fordi jeg også vil titte litt på verden. Men det er ikke gjort på 1-2-3.Og det er vel ikke det det bunner i heller.

Denne familien er et prosjekt valgt av begge parter, og vi må sammen få den til å fly lystig av gårde. Jeg fixer ikke det aleine selv om jeg er aldri så kreativ:)

A4 or not.

Vennlig hilsen

Det er imponerende hvor godt du svarer på utblåsingen min. Saklig, vennlig og positivt. Hvis du takler kommunikasjon like bra i forholdet også, så er det synd om mannen din ikke er like flink.

Jeg er enig i at det som skjer innenfor rammene er viktig, og fullt av muligheter. Men rammene er da også satt når man velger å skrive livet sitt ned på et a4 papir. Så hvorfor så mange velger denne rammen er litt uforståelig for meg, men så blir jo jeg sett på som rar også da :-)

Lykke til. Jeg håper flyskrekk kurset lar deg oppleve fjerne verdenshjørner :-)

Hilsen

[tanz]

Dårlige nyheter, Kalita: Du kan ikke gjøre han lykkelig. Du kan bare hjelpe deg sjøl og ut fra innlegget ditt ser det ut til at det er på tide. Brutalt nok, men det er sånn at jo mer du strever med å oppnå tilfredsstillelse ved å gjøre han lykkelig, jo mindre ansvar får han for det sjøl - og jo mer ansvar vil du føle at du har.... Forferdelig spiral å komme inn i, så bryt mønsteret og gjør noe som er bra for deg!