Hva er galt med noen JENTER!! ??????

[DocLove2]

oki, med den "jeg må ha fitte"-innstillingen kan du nok bare glemme å få deg noe uansett..tror ikke det er henne det er noe galt med, tror heller det er du som er problemet.

Du er sikkert av den typen som tror at berøring av underlivet er som å være nær en knapp som får jenta til å legge seg ned å sprike, men sånn er det ikke..og ihvertfall ikke hvis jenta er jomfru, da vil hun sikkert bare bli skremt av en sånn plutselig berøring på et sted hun ikke har noen erfaring av å bli berørt på av noen andre enn seg selv, og kanskje ikke det engang..

Kos med henne uten berøring av underlivet noen ganger, det finnes mange andre steder på kroppen som det faktisk er deilig å bli tatt på! merk.erogene soner. Da blir kanskje jenta mer vant til seksuell berøring, og føler seg etterhvert tryggere på å fortsette..men sånne ting tar tid, og selv om du er klar behøver ikke det å bety at hun er det,husk det!

Hei Tanya

Virkelig godt svart,jeg er nesten flau over å være mann av og til.

Tenk hvor mye mer glede begge har av det når de tar seg god tid,lærer hverandres kropper å kjenne.Sex er mye mer enn bare å få stikke staken til bunns i ei fitte,bare så synd at så få av oss gutta har skjønt det.

ac29 kjenner vel antagelig ikke sine egne erogene soner heller,noe som er synd for da hadde han fått oppleve så mye mer nytelse.

Skulle vært interressant og visst hvor lenge en god sexopplevelse varer for de forskjellige? Og hva det innebærer ikke minst?

[Lionn]

vel, uttalelsen var basert på dei eg kjenner - venner, familie og sånn. samt egen erfaring så langt.

men det er jo umulig å vite, for både meg og deg. man kan tru, meine, påstå, håpe...og så vil tida vise svaret

det eg tenker, er at dei fleste som blir sammen før 25-årsalderen, vil vokse fra kvarandre med tida. men såklart gjelder ikkje det alle. eg blir litt ekstra kynisk når eit par eg kjenner for tida vurderer å gå fra kvarandre etter over 10 års ekteskap og eit antall barn.

i leitinga etter forklaringa på koffor mange forhold går skeis, så har eg havna på ein og annan teori...

kommunikasjonen er viktig for eit forhold. og jo eldre ein blir, jo klokere er man, forhåpentligvis. eg kommuniserer generelt sett bedre no enn for 5 år sia.

viktig for kommunikasjonen i eit forhold, er også at man veit -kva- man skal kommunisere, altså at man kjenner seg sjølv godt. det er også noko som blir bedre med alderen.

eg trur m.a.o. at ein er bedre rusta for dei tinga som er viktige i eit forhold jo eldre ein blir. og at sjansen for eit varig forhold dermed blir større jo eldre ein blir.

for å få eit varig forhold som er inngått i ung alder, så bør ein vel enten:

1) ha hatt ein oppvekst/ungdom der ein har lært seg sjølv godt å kjenne og som har gitt minst mulig grad av oppføkkahet i hue. og være flink til å kommunisere ærlig. være tro mot sine egne ønsker, så man ikkje går inn i rollemønstre som man vil vantrives med etter 10-15 år.

2) ha eit forhold der utviklinga fra ung voksen til moden voksen tilfeldigvis går i samme retning for begge to.

blah blah blah blah...osv...

eg tenker meir enn kva godt er iblant.

Så fornuftig da. Pjuk ass;-)

Jo mulig du kan si at folk vokser fra hverandre. Men jeg synes det er litt pisspreik også. Er man villig til å få et forhold til å fungere, så fungerer det.

[Tanya1365380060]

Hei Tanya

Virkelig godt svart,jeg er nesten flau over å være mann av og til.

Tenk hvor mye mer glede begge har av det når de tar seg god tid,lærer hverandres kropper å kjenne.Sex er mye mer enn bare å få stikke staken til bunns i ei fitte,bare så synd at så få av oss gutta har skjønt det.

ac29 kjenner vel antagelig ikke sine egne erogene soner heller,noe som er synd for da hadde han fått oppleve så mye mer nytelse.

Skulle vært interressant og visst hvor lenge en god sexopplevelse varer for de forskjellige? Og hva det innebærer ikke minst?

Takk for det!

ja sex kan ikke defineres, for mennesker er jo ulike og har ulike formeninger om hva som er god el dårlig sex, og nettopp derfor er det som du sier ganske interessant å høre litt forskjellige meninger rundt dette, altså hva god sex innebærer for de forskjellige:)

[flisa]

Fordi han ønsker sex?

De fleste ser på sex som noe deilig som hører hjemme i et forhold. Tviler sterkt på at han har sagt at han MÅ HA FITTE til henne. Men 6 mnd er lenge for mange. Vil hun vente må han akseptere det eller dumpe henne. Men at han er utålmodig er ikke rart. Jeg hadde ikke giddet vente så lenge.

Så det er bare DET man egentlig vil ha? - - - -nei ta en god runk i stedet, sier nå jeg,- så sårer du ingen!

:-)

[neuni]

Så fornuftig da. Pjuk ass;-)

Jo mulig du kan si at folk vokser fra hverandre. Men jeg synes det er litt pisspreik også. Er man villig til å få et forhold til å fungere, så fungerer det.

mm, tildels enig. men kva er det som får ein til å -ville- det?

bare funderer, eg...

[Lionn]

mm, tildels enig. men kva er det som får ein til å -ville- det?

bare funderer, eg...

Eh?? Hva mener du egentlig? At det er unormalt å ville få et forhold til å fungere når man har satt barn til verden? Er det rart at det er mange familier i oppløsning om alle har samme holdning som deg til dette?

[neuni]

Eh?? Hva mener du egentlig? At det er unormalt å ville få et forhold til å fungere når man har satt barn til verden? Er det rart at det er mange familier i oppløsning om alle har samme holdning som deg til dette?

nei nei nei kjære vene, du må ikkje ta det så bokstavelig

eg for min del har ikkje tenkt å få barn nokon gang, så eg snakker ikkje om meg sjølv. eg snakker ikkje om nokon spesifikke andre heller.

men eg spekulerer litt over mentale mekanismer.

så spekulasjonen min gikk på kva det er som gir folk vilje til å jobbe for eit forhold - og dermed også kva som gjer at dei evt mister denne viljen.

[Lionn]

nei nei nei kjære vene, du må ikkje ta det så bokstavelig

eg for min del har ikkje tenkt å få barn nokon gang, så eg snakker ikkje om meg sjølv. eg snakker ikkje om nokon spesifikke andre heller.

men eg spekulerer litt over mentale mekanismer.

så spekulasjonen min gikk på kva det er som gir folk vilje til å jobbe for eit forhold - og dermed også kva som gjer at dei evt mister denne viljen.

Aha!! Trodde du skulle taes bokstavlig, jeg;-)

Man jobber vel generelt mer for forholdet når det er barn inne i bildet. Jeg ønsker at mine barn skal vokse opp i samme hus som begge sine foreldre. Hadde nok ikke vært så nøye på det om det ikke var barn inni bildet.

[neuni]

Aha!! Trodde du skulle taes bokstavlig, jeg;-)

Man jobber vel generelt mer for forholdet når det er barn inne i bildet. Jeg ønsker at mine barn skal vokse opp i samme hus som begge sine foreldre. Hadde nok ikke vært så nøye på det om det ikke var barn inni bildet.

hehe...eg skal tas bokstavelig når eg skal tas bokstavelig, og ikkje tas bokstavelig når eg ikkje skal tas bokstavelig

barn gjer nok mykje med både det psykologiske og med prioriteringene.

jaggu bra eg har tenkt å holde meg unna sånt! *s*

hjernen min har visst tatt kvelden, eg har ikkje fleire fornuftige eller ufornuftige spekulasjoner å komme med her og nuh

[Lionn]

hehe...eg skal tas bokstavelig når eg skal tas bokstavelig, og ikkje tas bokstavelig når eg ikkje skal tas bokstavelig

barn gjer nok mykje med både det psykologiske og med prioriteringene.

jaggu bra eg har tenkt å holde meg unna sånt! *s*

hjernen min har visst tatt kvelden, eg har ikkje fleire fornuftige eller ufornuftige spekulasjoner å komme med her og nuh

Oki. Bare et lite spørsmål: Hvorfor vil du ikke ha barn. Bare lurer, siden de fleste mennesker ønsker å reprodusere seg selv.

[neuni]

Oki. Bare et lite spørsmål: Hvorfor vil du ikke ha barn. Bare lurer, siden de fleste mennesker ønsker å reprodusere seg selv.

hehe...dette har eg svart på SÅ mange ganger før, at eg har tatt vare på svaret mitt, sånn at eg berre kan lime det inn. så da gjer eg det:

"Hvorfor velger noen å IKKE få barn?

eg ønsker meg ikkje barn, og har aldri gjort det. eg ser ikkje vekk fra at eg kan ombestemme meg ein dag, men slik eg ser det no skal eg ikkje ha nokon.

årsakene til dette er fleire.

eg er ikkje spesielt glad i barn, unger har aldri vært nokon "greie" for meg. men som lion påpeker nedi her - det er jo alltid annerledes med egne unger.

eg vil ikkje ha det ansvaret - med tanke på oppdragelse. korleis få eit nytt, lite menneske til å vokse opp til å bli eit åkei menneske? huff..

som foreldre kan ein være så "flinke" ein berre vil, ein vil uansett påføre ungene traumer - eller problemer, om du foretrekker eit litt mindre dramatisk ordvalg.

dei eg kjenner (f.eks. søsknene mine) som har fått barn, har forandra seg til det ugjenkjennelige, i form av å endre interesser, væremåte....søstra mi er liksom voksnere enn mora mi...eg vil nødig inn i den ekstreme "etablertheten" som eg synest mange foreldrepar har. dette er såklart veldig individuelt.....

eg er stygt redd eg ville blitt ei skrekkelig streng mor! og det har eg ikkje lyst til å bli.

så var det det med meininga med livet....eg trur ikkje på at reproduksjon er meininga med livet. for meg ligg meininga eitt eller anna sted rundt det å faktisk _leve_.....med dei erfaringene og lærdommene eg får med meg på veien...dei menneskene eg møter, kva som skjer med meg og dei i desse møtene...korleis eg tar med meg ting videre til andre møter.........eg er ikkje heilt sikker på kva det egentlig er eg trur på, men tankene rundt reinkarnasjon dukker iblant opp i meg, og er med på å gi meining til denne oppsamlinga av livslærdom.

og ein annan viktig ting i livet mitt har med uttrykksbehovet å gjere.....eg er musiker, kunstner, whatever...noko sånt...og for meg trur eg dette uttrykksbehovet er sterkere enn behovet for å få barn. mine musikalske produkter blir på ein måte barna mine....dei unnfanges, fødes, vokser, slippes ut av heimen (f.eks. i form av cd-utgivelse) og lever sitt eige liv......mange vil kanskje synes det er ein søkt sammenligning, men for meg så duger den.

tja...dermed gav vel uttrykksbehovet seg i denne omgang ;)"

[Lionn]

hehe...dette har eg svart på SÅ mange ganger før, at eg har tatt vare på svaret mitt, sånn at eg berre kan lime det inn. så da gjer eg det:

"Hvorfor velger noen å IKKE få barn?

eg ønsker meg ikkje barn, og har aldri gjort det. eg ser ikkje vekk fra at eg kan ombestemme meg ein dag, men slik eg ser det no skal eg ikkje ha nokon.

årsakene til dette er fleire.

eg er ikkje spesielt glad i barn, unger har aldri vært nokon "greie" for meg. men som lion påpeker nedi her - det er jo alltid annerledes med egne unger.

eg vil ikkje ha det ansvaret - med tanke på oppdragelse. korleis få eit nytt, lite menneske til å vokse opp til å bli eit åkei menneske? huff..

som foreldre kan ein være så "flinke" ein berre vil, ein vil uansett påføre ungene traumer - eller problemer, om du foretrekker eit litt mindre dramatisk ordvalg.

dei eg kjenner (f.eks. søsknene mine) som har fått barn, har forandra seg til det ugjenkjennelige, i form av å endre interesser, væremåte....søstra mi er liksom voksnere enn mora mi...eg vil nødig inn i den ekstreme "etablertheten" som eg synest mange foreldrepar har. dette er såklart veldig individuelt.....

eg er stygt redd eg ville blitt ei skrekkelig streng mor! og det har eg ikkje lyst til å bli.

så var det det med meininga med livet....eg trur ikkje på at reproduksjon er meininga med livet. for meg ligg meininga eitt eller anna sted rundt det å faktisk _leve_.....med dei erfaringene og lærdommene eg får med meg på veien...dei menneskene eg møter, kva som skjer med meg og dei i desse møtene...korleis eg tar med meg ting videre til andre møter.........eg er ikkje heilt sikker på kva det egentlig er eg trur på, men tankene rundt reinkarnasjon dukker iblant opp i meg, og er med på å gi meining til denne oppsamlinga av livslærdom.

og ein annan viktig ting i livet mitt har med uttrykksbehovet å gjere.....eg er musiker, kunstner, whatever...noko sånt...og for meg trur eg dette uttrykksbehovet er sterkere enn behovet for å få barn. mine musikalske produkter blir på ein måte barna mine....dei unnfanges, fødes, vokser, slippes ut av heimen (f.eks. i form av cd-utgivelse) og lever sitt eige liv......mange vil kanskje synes det er ein søkt sammenligning, men for meg så duger den.

tja...dermed gav vel uttrykksbehovet seg i denne omgang ;)"

Du er ganske klok du, neuni.

Likevel er jeg omtrent overbevist om at du en dag kommer til å savne det å ha dine egne barn.

[Bassisten]

Pisspreik, neuni.

Jeg har vært sammen med min samboer siden han var 19. Jeg var 20. Vi har to barn sammen og mye skal skje om vi ikke er sammen når en av oss dauer også.

Hans foreldre var 14 og 16 da de kom sammen. Fremdeles godt gift.

De fleste av mine venner var godt under 25 da de traff sine samboere/ektefeller. Tviler på at så fryktelig mange av dem skiller seg.

Men enkelte er jo mer rastløse enn andre.

Eg er samd med neuni i hovudsak. Mine røynsler seier også at forhold som vert inngått i slutten av tenåra/byrjinga av 20-åra ofte er av alvorleg art, men at ein framleis er i såpass stor endring pga. livssistuasjon, studiar, jobb, flytting etc. at det er naturleg at ein veks frå kvarandre.

Då eg var 23 og midt i mitt fyrste lange sambuarskap var det mange par rundt oss. Ingen av dei forholda overlevde 25-årsgrensa. Mitt eige sambuarskap endte få dagar etter 25-årsdagen min, og eg er no inne i mitt fjerde...

Sjølvsagt er det noko anna når det er ungar inne i biletet, og det finst SJØLVSAGT unntak frå regelen, men for normalt aktive folk som flyttar på seg frå heimstaden i løpet av 20-åra, trur eg det er vanskeleg å halda eit forhold gåande gjennom dei endringane ein går gjennom. - Som regel.

[Lionn]

Eg er samd med neuni i hovudsak. Mine røynsler seier også at forhold som vert inngått i slutten av tenåra/byrjinga av 20-åra ofte er av alvorleg art, men at ein framleis er i såpass stor endring pga. livssistuasjon, studiar, jobb, flytting etc. at det er naturleg at ein veks frå kvarandre.

Då eg var 23 og midt i mitt fyrste lange sambuarskap var det mange par rundt oss. Ingen av dei forholda overlevde 25-årsgrensa. Mitt eige sambuarskap endte få dagar etter 25-årsdagen min, og eg er no inne i mitt fjerde...

Sjølvsagt er det noko anna når det er ungar inne i biletet, og det finst SJØLVSAGT unntak frå regelen, men for normalt aktive folk som flyttar på seg frå heimstaden i løpet av 20-åra, trur eg det er vanskeleg å halda eit forhold gåande gjennom dei endringane ein går gjennom. - Som regel.

Meget mulig, basse.

Jeg har ikke den erfaringen. Jeg har bare bodd sammen med en mann og han er også far til mine barn.

Kanskje jeg er for lite rastløs?

[Bassisten]

Meget mulig, basse.

Jeg har ikke den erfaringen. Jeg har bare bodd sammen med en mann og han er også far til mine barn.

Kanskje jeg er for lite rastløs?

Dersom det er slik at du har budd i heimbyen din heile livet har du truleg andre røynsler enn meg.

Eg flytta til Oslo frå heimbyen som 19-åring og har stort sett omgått folk som har kome frå andre stader i landet, og som gjerne har budd både her og der pga. studiar. I slike miljø er det truleg vanskelegare å halda tenåringsforholda gåande enn der ein er fastgrodd på same staden heile tida. - Av gamle vener frå heimbyen som har blitt verande, er det likevel berre eitt par som har heldt det gåande sidan 18-19-årsalderen.

[Lionn]

Dersom det er slik at du har budd i heimbyen din heile livet har du truleg andre røynsler enn meg.

Eg flytta til Oslo frå heimbyen som 19-åring og har stort sett omgått folk som har kome frå andre stader i landet, og som gjerne har budd både her og der pga. studiar. I slike miljø er det truleg vanskelegare å halda tenåringsforholda gåande enn der ein er fastgrodd på same staden heile tida. - Av gamle vener frå heimbyen som har blitt verande, er det likevel berre eitt par som har heldt det gåande sidan 18-19-årsalderen.

Mulig det kan være årsaken da.

[neuni]

Du er ganske klok du, neuni.

Likevel er jeg omtrent overbevist om at du en dag kommer til å savne det å ha dine egne barn.

klok og klok, fru blom, det kan utvilsomt diskuteres. mangt eg ikkje veit og ikkje har opplevd. og det er dessuten - dessverre - forskjell på teori og praksis, ikkje alt eg -gjer- er like klokt.

det er godt mulig eg vil savne det å ha egne barn ein gang. eg håper det enten blir før overgangsalderen, eller når eg er blitt skikkelig hauggammal og berre savner nokon som kunne stått rundt dødsleiet vel, det vil tida vise. enn så lenge trives eg umåtelig godt med å berre være meg, med ein kjæreste og to katter

du får gi barna dine ein ekstra nuss fra meg

[petter smart]

Så det er bare DET man egentlig vil ha? - - - -nei ta en god runk i stedet, sier nå jeg,- så sårer du ingen!

:-)

Har jeg sagt at det er bare DET jeg vil ha? Er mye mer enn det. Men jeg hadde ikke giddet være i et forhold så lenge uten sex. Synes sex hører hjemme i et forhold. Den som vil vente til de blir gift kan gjøre det, men det gidder ikke jeg. Fy og skam. Tenk å like sex.

[Lionn]

klok og klok, fru blom, det kan utvilsomt diskuteres. mangt eg ikkje veit og ikkje har opplevd. og det er dessuten - dessverre - forskjell på teori og praksis, ikkje alt eg -gjer- er like klokt.

det er godt mulig eg vil savne det å ha egne barn ein gang. eg håper det enten blir før overgangsalderen, eller når eg er blitt skikkelig hauggammal og berre savner nokon som kunne stått rundt dødsleiet vel, det vil tida vise. enn så lenge trives eg umåtelig godt med å berre være meg, med ein kjæreste og to katter

du får gi barna dine ein ekstra nuss fra meg

Jeg får gjøre det, enda du sikkert ikke liker dem likevel.

[petter smart]

oki, med den "jeg må ha fitte"-innstillingen kan du nok bare glemme å få deg noe uansett..tror ikke det er henne det er noe galt med, tror heller det er du som er problemet.

Du er sikkert av den typen som tror at berøring av underlivet er som å være nær en knapp som får jenta til å legge seg ned å sprike, men sånn er det ikke..og ihvertfall ikke hvis jenta er jomfru, da vil hun sikkert bare bli skremt av en sånn plutselig berøring på et sted hun ikke har noen erfaring av å bli berørt på av noen andre enn seg selv, og kanskje ikke det engang..

Kos med henne uten berøring av underlivet noen ganger, det finnes mange andre steder på kroppen som det faktisk er deilig å bli tatt på! merk.erogene soner. Da blir kanskje jenta mer vant til seksuell berøring, og føler seg etterhvert tryggere på å fortsette..men sånne ting tar tid, og selv om du er klar behøver ikke det å bety at hun er det,husk det!

Selv om han bruker litt vel direkte språl så burde det være mulig å forstå hva han mener. Han savner kanskje nærheten og intimiteten med sex. Ikke bare pikk i fitte. Men så klarer han ikke å uttrykke det.

Det er vel ikke så rart at han mener 6 mnd er lenge nok å vente? Litt avhengig av alder selvsagt.