Hva er galt med noen JENTER!! ??????

[carma]

Selv om han bruker litt vel direkte språl så burde det være mulig å forstå hva han mener. Han savner kanskje nærheten og intimiteten med sex. Ikke bare pikk i fitte. Men så klarer han ikke å uttrykke det.

Det er vel ikke så rart at han mener 6 mnd er lenge nok å vente? Litt avhengig av alder selvsagt.

"Det er vel ikke så rart at han mener 6 mnd er lenge nok å vente?"

Hvorfor fikk han seg kjæreste da? For å ha noen å ha sex med, eller for at han er glad i henne? Hvordan tror du det før henne til å føle seg? At nå han han i et halvt år bare ventet på at hun skal sprike med bena og gidder snart ikke mer fordi hun ikke er klar?

Ikke rart hun holder igjen, syns jeg. Hvis han er sammen med henne av andre grunner enn bare å få en mulighet til å dyppe'n så har han tålmodighet nok til å vente til hun er klar for sex og kan nyte det hun og.

[petter smart]

"Det er vel ikke så rart at han mener 6 mnd er lenge nok å vente?"

Hvorfor fikk han seg kjæreste da? For å ha noen å ha sex med, eller for at han er glad i henne? Hvordan tror du det før henne til å føle seg? At nå han han i et halvt år bare ventet på at hun skal sprike med bena og gidder snart ikke mer fordi hun ikke er klar?

Ikke rart hun holder igjen, syns jeg. Hvis han er sammen med henne av andre grunner enn bare å få en mulighet til å dyppe'n så har han tålmodighet nok til å vente til hun er klar for sex og kan nyte det hun og.

En av grunnene til at man går inn i et forhold er faktisk sex. Det er mye mer. Mange viktigere ting. Men selv kunne jeg ikke vært i et forhold uten sex. Både fordi det er deilig og fordi det binder en enda tettere sammen.

Mangel på sex eller for lite sex har veltet mange forhold. Forhold som har vart i mange år. Det er ikke bare å akseptere slike ting. Dvs. han må jo enten godta det eller dumpe henne. Men han er glad i henne og vil derfor ikke dumpe henne. Men han synes det er vanskelig å leve uten sex. Er det så rart?

Er det virkelig så rart at han ønsker sex?

Hva om du traff en mann som ikke ville kysse før dere ble gift. Eller holde hender. Osv. Hadde du respektert det? Neppe.

[carma]

En av grunnene til at man går inn i et forhold er faktisk sex. Det er mye mer. Mange viktigere ting. Men selv kunne jeg ikke vært i et forhold uten sex. Både fordi det er deilig og fordi det binder en enda tettere sammen.

Mangel på sex eller for lite sex har veltet mange forhold. Forhold som har vart i mange år. Det er ikke bare å akseptere slike ting. Dvs. han må jo enten godta det eller dumpe henne. Men han er glad i henne og vil derfor ikke dumpe henne. Men han synes det er vanskelig å leve uten sex. Er det så rart?

Er det virkelig så rart at han ønsker sex?

Hva om du traff en mann som ikke ville kysse før dere ble gift. Eller holde hender. Osv. Hadde du respektert det? Neppe.

Selvfølgelig vet jeg at sex er en viktig del av et forhold for de aller fleste! Jeg vet også at mangelen på det kan ødelegge et langvarig forhold.

Men du sier "..han syns det er vanskelig å leve uten sex..."

Fyren er 18 år gammel, og har vært sammen med jenta si i 6 mnd. Det er ikke det jeg vil kalle å "leve uten sex". Hun har vel ikke sagt til han at hun aldri noen gang vil ha sex, vel? Jeg skjønner bare ikke problemet med å vente til hun er klar for det og kanskje hjelpe henne med å komme dit? Jeg vil helst ikke tro at hennes trygghet og nytelse innenfor sex er likegyldig for han. Det må vel være mye bedre for han også om han vet at hun virkelig vil det her!?

Jeg skjønner ikke hvordan sex'en kan være god for han om han vet at hun egentlig ikke er klar for det. Om han slutter å mase og gir henne tid vil det bli mye bedre for dem begge. Og jeg tror ikke han lider noen nød av å være 6 mnd uten sex som 18-åring.

[petter smart]

Selvfølgelig vet jeg at sex er en viktig del av et forhold for de aller fleste! Jeg vet også at mangelen på det kan ødelegge et langvarig forhold.

Men du sier "..han syns det er vanskelig å leve uten sex..."

Fyren er 18 år gammel, og har vært sammen med jenta si i 6 mnd. Det er ikke det jeg vil kalle å "leve uten sex". Hun har vel ikke sagt til han at hun aldri noen gang vil ha sex, vel? Jeg skjønner bare ikke problemet med å vente til hun er klar for det og kanskje hjelpe henne med å komme dit? Jeg vil helst ikke tro at hennes trygghet og nytelse innenfor sex er likegyldig for han. Det må vel være mye bedre for han også om han vet at hun virkelig vil det her!?

Jeg skjønner ikke hvordan sex'en kan være god for han om han vet at hun egentlig ikke er klar for det. Om han slutter å mase og gir henne tid vil det bli mye bedre for dem begge. Og jeg tror ikke han lider noen nød av å være 6 mnd uten sex som 18-åring.

Han prøver jo å gjøre henne klar (tenker ikke på fingrene utenpå trusa da). Han ber om hjelp. Ikke om fordømmelse. Hadde det vært en jente som spurte om det samme så hadde hun nok fått som svar at han enten ikke var interessert i henne eller at forholdet var på feil til h...

Og hvor lenge skal han vente da? Ikke så lett å vente på ubestemt tid.

[carma]

Han prøver jo å gjøre henne klar (tenker ikke på fingrene utenpå trusa da). Han ber om hjelp. Ikke om fordømmelse. Hadde det vært en jente som spurte om det samme så hadde hun nok fått som svar at han enten ikke var interessert i henne eller at forholdet var på feil til h...

Og hvor lenge skal han vente da? Ikke så lett å vente på ubestemt tid.

Innlegget hans gjenspeiler jo han tanker om og forhold til det å ha sex med kjæresten sin, enten det er slik han legger det frem for henne eller ikke.

Jeg kjenner jo ikke han, og kan bare forholde meg til det han faktisk skriver.

Hadde det vært ei jente som skrev det samme, hadde jeg også svart på samme måte som her.

Hvor lenge skal han vente? Til hun er klar!

[Zirine]

hehe...dette har eg svart på SÅ mange ganger før, at eg har tatt vare på svaret mitt, sånn at eg berre kan lime det inn. så da gjer eg det:

"Hvorfor velger noen å IKKE få barn?

eg ønsker meg ikkje barn, og har aldri gjort det. eg ser ikkje vekk fra at eg kan ombestemme meg ein dag, men slik eg ser det no skal eg ikkje ha nokon.

årsakene til dette er fleire.

eg er ikkje spesielt glad i barn, unger har aldri vært nokon "greie" for meg. men som lion påpeker nedi her - det er jo alltid annerledes med egne unger.

eg vil ikkje ha det ansvaret - med tanke på oppdragelse. korleis få eit nytt, lite menneske til å vokse opp til å bli eit åkei menneske? huff..

som foreldre kan ein være så "flinke" ein berre vil, ein vil uansett påføre ungene traumer - eller problemer, om du foretrekker eit litt mindre dramatisk ordvalg.

dei eg kjenner (f.eks. søsknene mine) som har fått barn, har forandra seg til det ugjenkjennelige, i form av å endre interesser, væremåte....søstra mi er liksom voksnere enn mora mi...eg vil nødig inn i den ekstreme "etablertheten" som eg synest mange foreldrepar har. dette er såklart veldig individuelt.....

eg er stygt redd eg ville blitt ei skrekkelig streng mor! og det har eg ikkje lyst til å bli.

så var det det med meininga med livet....eg trur ikkje på at reproduksjon er meininga med livet. for meg ligg meininga eitt eller anna sted rundt det å faktisk _leve_.....med dei erfaringene og lærdommene eg får med meg på veien...dei menneskene eg møter, kva som skjer med meg og dei i desse møtene...korleis eg tar med meg ting videre til andre møter.........eg er ikkje heilt sikker på kva det egentlig er eg trur på, men tankene rundt reinkarnasjon dukker iblant opp i meg, og er med på å gi meining til denne oppsamlinga av livslærdom.

og ein annan viktig ting i livet mitt har med uttrykksbehovet å gjere.....eg er musiker, kunstner, whatever...noko sånt...og for meg trur eg dette uttrykksbehovet er sterkere enn behovet for å få barn. mine musikalske produkter blir på ein måte barna mine....dei unnfanges, fødes, vokser, slippes ut av heimen (f.eks. i form av cd-utgivelse) og lever sitt eige liv......mange vil kanskje synes det er ein søkt sammenligning, men for meg så duger den.

tja...dermed gav vel uttrykksbehovet seg i denne omgang ;)"

Å ikke ønske seg barn er en fair sak, men ...

Vi har mange eksempler på kvinner som blir mødre og som istedenfor å blir mindre kreativ og skapende heller går motsatt vei. Når jeg sier at en ny verden ofte åpner seg, så snakker jeg ikke nødvendigvis om det å ha barn og barnet i seg selv. Det jeg tenker på er forandringen i oss, den som skjer når vi møter alle disse nye følelsene, all denne kjærligheten og ikke minst når man møter seg selv i døren. Jeg føler personlig at jeg har hatt den største personlige utviklingen etter jeg fikk barn, men det handler ikke om bleier, det handler om hvordan jeg betrakter verden og hvordan jeg møter verden. Jeg oppdaget at jeg plutselig klarte å sette ord på ALT.

Jeg tror ikke at det nødvendigvis er et barn som må sette i gang noe slikt, men det KAN være et barn. Det som er helt sikkert er at det må skje noe i livet, noe som rokker så sterkt ved en og noe som i perioder flytter fokus - for at man skal kunne utvikle kreativiteten og skapergleden.

Det har ved flere anledninger sagt at du er for egoistisk til å ha barn og at du ikke vil et barn så vondt. Bullshit Jeg respekterer det selvfølgelig, men jeg tror du tar feil. Jeg tror barna dine ville fått så utrolig mye av deg - men kanskje ikke hjemmebakt brød Det er så mange ting i livet som gjør oss lykkelig. Gleden over å skape er en av dem. Du har så utrolig mye å gi på den fronten og du er åpen nok til å ta imot impulser både fra voksne og barn. Bake kan dem lære på skolekjøkkenet.

Jeg tror du hadde blitt en flott mor - ikke en gjennomsnittsmor, men hvem faen vil være det Ikke jeg iallefall.

[petter smart]

Innlegget hans gjenspeiler jo han tanker om og forhold til det å ha sex med kjæresten sin, enten det er slik han legger det frem for henne eller ikke.

Jeg kjenner jo ikke han, og kan bare forholde meg til det han faktisk skriver.

Hadde det vært ei jente som skrev det samme, hadde jeg også svart på samme måte som her.

Hvor lenge skal han vente? Til hun er klar!

Men det er jo noe ubestemt. Den verste ventingen er når en ikke vet hvor lenge den vil vare. Og kanskje han ikke er rede til å vente så lenge (kan jo ta mange år før hun er klar). Er det ikke da bedre at han enten gjør henne klar eller dumper henne? Og hvorfor kan du ikke heller komme med råd om hvordan hun skal bli klar enn bare å kritisere?

[Gjest ikke undertegnet]

Hvis du vil være en ordentlig grei kjæreste,så har du tålmodighet til å vente til hun er klar for å ha sex selv om det tar tid.Det er å respektere kjæresten sin i et forhold.Selv ventet jeg til gutten min var klar.Han hadde ikke gjort det før,mens jeg hadde hatt sex noen ganger før.

Hvis du er så sprengt at du må ha fitte synes jeg at du ikke fortjener henne og at hun kan finne seg en annen gutt som respekterer henne mer enn det virker som du gjør.

[carma]

Men det er jo noe ubestemt. Den verste ventingen er når en ikke vet hvor lenge den vil vare. Og kanskje han ikke er rede til å vente så lenge (kan jo ta mange år før hun er klar). Er det ikke da bedre at han enten gjør henne klar eller dumper henne? Og hvorfor kan du ikke heller komme med råd om hvordan hun skal bli klar enn bare å kritisere?

Hehe... Selvfølgelig er det ubestemt tid. Hun kan vel ikke sette en dato for å bli klar? Og han kan heller ikke "gjøre henne klar". Det må hun gjøre selv, men han kan hjelpe til ved å gjøre henne trygg og legge forholdene til rette for at de kan ble kjent med hverandres sexualitet innen en trygg ramme uten press.

Om han vil dumpe henne så er vel det opp til han, jeg har ikke nektet han i å gjøre det, jeg, og jeg har heller ikke sagt at det ville være galt av han å gjøre det.

Jeg syns bare han hadde et dårlig motiv.

[petter smart]

Hehe... Selvfølgelig er det ubestemt tid. Hun kan vel ikke sette en dato for å bli klar? Og han kan heller ikke "gjøre henne klar". Det må hun gjøre selv, men han kan hjelpe til ved å gjøre henne trygg og legge forholdene til rette for at de kan ble kjent med hverandres sexualitet innen en trygg ramme uten press.

Om han vil dumpe henne så er vel det opp til han, jeg har ikke nektet han i å gjøre det, jeg, og jeg har heller ikke sagt at det ville være galt av han å gjøre det.

Jeg syns bare han hadde et dårlig motiv.

Du motsier deg selv litt nå. Først sier du at han ikke kan gjøre henne klar og så at han må legge forholdene til rette... Er ikke det det samme?

Da gjør han jo henne klar.

Men du også må være enig i at det ikke er noe særlig å vente når en ikke vet hvor lenge en må vente. Det er enklere å vente på bussen når en vet når den kommer enn når en ikke aner det (litt på siden, men likevel).

Er det et dårlig motiv å slå opp pga dette? Javel. Så han skal respektere hennes ønske om å vente, mens hans ønske om å gjøre det nå er bare tull? Dersom han ikke er villig til å vente så er det beste at de bryter. Hans ønsker er like viktige og riktige som hennes.

[carma]

Du motsier deg selv litt nå. Først sier du at han ikke kan gjøre henne klar og så at han må legge forholdene til rette... Er ikke det det samme?

Da gjør han jo henne klar.

Men du også må være enig i at det ikke er noe særlig å vente når en ikke vet hvor lenge en må vente. Det er enklere å vente på bussen når en vet når den kommer enn når en ikke aner det (litt på siden, men likevel).

Er det et dårlig motiv å slå opp pga dette? Javel. Så han skal respektere hennes ønske om å vente, mens hans ønske om å gjøre det nå er bare tull? Dersom han ikke er villig til å vente så er det beste at de bryter. Hans ønsker er like viktige og riktige som hennes.

Jeg har ikke motsagt meg selv. Jeg har hele tiden sagt at han kan _hjelpe_ henne i å bli klar. Og da mener jeg ikke fysisk, men mentalt. Men når hun er klar er noe hun må finne ut av på egen hånd.

Jeg sa heller ikke at det var et dårlig motiv å gjøre det slutt for. Jeg sa jo at det var opp til han! Det jeg sa om dårlige motiver var hvorfor han ikke ville vente. (Leste du innlegget mitt i det hele tatt?)

Hans følelser om at han er klar og villig nå bagatelliseres ikke, men selv du må vel skjønne at det ikke er riktig for henne å gjøre noe hun ikke har lyst til? Eller mener du at hun skal gjennomføre samleie med han selvom hun egentlig ikke vil det?

Sexuell trygghet og sikkerhet kan dessverre ikke settes opp som en rutetabell. Sånn er livet.

[neuni]

Å ikke ønske seg barn er en fair sak, men ...

Vi har mange eksempler på kvinner som blir mødre og som istedenfor å blir mindre kreativ og skapende heller går motsatt vei. Når jeg sier at en ny verden ofte åpner seg, så snakker jeg ikke nødvendigvis om det å ha barn og barnet i seg selv. Det jeg tenker på er forandringen i oss, den som skjer når vi møter alle disse nye følelsene, all denne kjærligheten og ikke minst når man møter seg selv i døren. Jeg føler personlig at jeg har hatt den største personlige utviklingen etter jeg fikk barn, men det handler ikke om bleier, det handler om hvordan jeg betrakter verden og hvordan jeg møter verden. Jeg oppdaget at jeg plutselig klarte å sette ord på ALT.

Jeg tror ikke at det nødvendigvis er et barn som må sette i gang noe slikt, men det KAN være et barn. Det som er helt sikkert er at det må skje noe i livet, noe som rokker så sterkt ved en og noe som i perioder flytter fokus - for at man skal kunne utvikle kreativiteten og skapergleden.

Det har ved flere anledninger sagt at du er for egoistisk til å ha barn og at du ikke vil et barn så vondt. Bullshit Jeg respekterer det selvfølgelig, men jeg tror du tar feil. Jeg tror barna dine ville fått så utrolig mye av deg - men kanskje ikke hjemmebakt brød Det er så mange ting i livet som gjør oss lykkelig. Gleden over å skape er en av dem. Du har så utrolig mye å gi på den fronten og du er åpen nok til å ta imot impulser både fra voksne og barn. Bake kan dem lære på skolekjøkkenet.

Jeg tror du hadde blitt en flott mor - ikke en gjennomsnittsmor, men hvem faen vil være det Ikke jeg iallefall.

kom på eit innlegg til som eg har skrive her ein gang angående det å ikkje ville få barn. og det er vel egentlig ikkje mynta så veldig på det du seier til meg, zirine, men heller på eit generelt grunnlag.

"for ei tid tilbake skreiv eg eit svar på eit innlegg her med min begrunnelse på koffor eg ikkje ønsker meg barn. eg fikk tilbakemelding på at det virka svært reflektert. det som undrer meg, er at man må ha ein reflektert begrunnelse for å kunne sei at man ikkje vil ha barn, men for å få barn, trenger man ikkje å ha reflektert noko som helst.

og _der_ kom eg på enda ein grunn til å ikkje få barn - eg vil ikkje ha unger som skal vokse opp sammen med andre unger som er barn av så ureflekterte foreldre at dei berre setter igang og FÅR unger sånn uten videre."

[Zirine]

kom på eit innlegg til som eg har skrive her ein gang angående det å ikkje ville få barn. og det er vel egentlig ikkje mynta så veldig på det du seier til meg, zirine, men heller på eit generelt grunnlag.

"for ei tid tilbake skreiv eg eit svar på eit innlegg her med min begrunnelse på koffor eg ikkje ønsker meg barn. eg fikk tilbakemelding på at det virka svært reflektert. det som undrer meg, er at man må ha ein reflektert begrunnelse for å kunne sei at man ikkje vil ha barn, men for å få barn, trenger man ikkje å ha reflektert noko som helst.

og _der_ kom eg på enda ein grunn til å ikkje få barn - eg vil ikkje ha unger som skal vokse opp sammen med andre unger som er barn av så ureflekterte foreldre at dei berre setter igang og FÅR unger sånn uten videre."

At du ikke_vil_ bli mor er en helt fair sak, og ikke noe du skal behøve å forsvare i hytt og pine. Men når du engang begrunner hvorfor, så må jeg få lov til å legge inn en liten protest. Og det er hva jeg gjør.

Hvis du har hatt like mye tro på deg selv, dine evner, din omsorg og din fremtid, som det jeg har (på deg) - så hadde du satt i gang reproduksjonen med en gang

[neuni]

At du ikke_vil_ bli mor er en helt fair sak, og ikke noe du skal behøve å forsvare i hytt og pine. Men når du engang begrunner hvorfor, så må jeg få lov til å legge inn en liten protest. Og det er hva jeg gjør.

Hvis du har hatt like mye tro på deg selv, dine evner, din omsorg og din fremtid, som det jeg har (på deg) - så hadde du satt i gang reproduksjonen med en gang

hehehe...du meiner eg har bra gener, altså? *vifte litt på både det eine og det andre*

vel, familiens gener er no allerede videreførte, såh...

nei altså.. eg skjønner alt du seier (tru det eller ei *s*), og svaret mitt er: det vil no vise seg.

[Zirine]

hehehe...du meiner eg har bra gener, altså? *vifte litt på både det eine og det andre*

vel, familiens gener er no allerede videreførte, såh...

nei altså.. eg skjønner alt du seier (tru det eller ei *s*), og svaret mitt er: det vil no vise seg.

Om du får barn eller ei er da MEG revnende likegyldig. Jeg forsøker å gi deg kompliment, jenta mi. Gud ass, du skulle hatt bank for å være så vanskelig

[petter smart]

Jeg har ikke motsagt meg selv. Jeg har hele tiden sagt at han kan _hjelpe_ henne i å bli klar. Og da mener jeg ikke fysisk, men mentalt. Men når hun er klar er noe hun må finne ut av på egen hånd.

Jeg sa heller ikke at det var et dårlig motiv å gjøre det slutt for. Jeg sa jo at det var opp til han! Det jeg sa om dårlige motiver var hvorfor han ikke ville vente. (Leste du innlegget mitt i det hele tatt?)

Hans følelser om at han er klar og villig nå bagatelliseres ikke, men selv du må vel skjønne at det ikke er riktig for henne å gjøre noe hun ikke har lyst til? Eller mener du at hun skal gjennomføre samleie med han selvom hun egentlig ikke vil det?

Sexuell trygghet og sikkerhet kan dessverre ikke settes opp som en rutetabell. Sånn er livet.

Du skrev

"Om han vil dumpe henne så er vel det opp til han, jeg har ikke nektet han i å gjøre det, jeg, og jeg har heller ikke sagt at det ville være galt av han å gjøre det.

Jeg syns bare han hadde et dårlig motiv.

"

Skal ikke det tolkes som om han har dårlig motiv for å dumpe henne? Hvis ikke må du ikke skrive at motivene er dårlig rett etter at du skriver om at han dumper henne.

Jeg har da aldri sagt at hun skal gjøre noe hun ikke vil eller er klar for. Les mine innlegg før du ber meg lese dine. Men hen ba om hjelp til å gjøre henne klar. Og det gjelder selvfølgelig både fysisk og psykisk. Men bare ro du, går bra det.

Når folk ber om hjelp så kan en enten prøve å hjelpe dem eller holde kjeft. Og ikke komme med fordømmelser og moralprekener.

[carma]

Du skrev

"Om han vil dumpe henne så er vel det opp til han, jeg har ikke nektet han i å gjøre det, jeg, og jeg har heller ikke sagt at det ville være galt av han å gjøre det.

Jeg syns bare han hadde et dårlig motiv.

"

Skal ikke det tolkes som om han har dårlig motiv for å dumpe henne? Hvis ikke må du ikke skrive at motivene er dårlig rett etter at du skriver om at han dumper henne.

Jeg har da aldri sagt at hun skal gjøre noe hun ikke vil eller er klar for. Les mine innlegg før du ber meg lese dine. Men hen ba om hjelp til å gjøre henne klar. Og det gjelder selvfølgelig både fysisk og psykisk. Men bare ro du, går bra det.

Når folk ber om hjelp så kan en enten prøve å hjelpe dem eller holde kjeft. Og ikke komme med fordømmelser og moralprekener.

Jeg har sagt det jeg mener, og står for det - du har sagt det du mener, og står sikkert for det.

Da ser jeg ikke grunn til å fortsette den diskusjonen her, i alle fall ikke på et så idiotisk plan som det her. Om du hadde lest de andre innleggene mine uteom diskusjonen du og jeg har hatt (noe jeg antar du har gjort i og med du begynte å diskutere med meg) så ville du forstått hvor jeg mente motivet var galt, og når jeg i tillegg for andre gang påpeker det og forklarer hva jeg mente og du drar det opp _igjen_ for å pirke på min setiningsrekkefølge så blir det hele for dumt.

Ha en god dag )