Brev fra en mor (c;

[tieto]

Kjære Sønn!

Jeg skriver dette brevet sakte, da jeg vet du ikke kan lese så fort.

Vi bor ikke lenger der vi bodde da du reiste. Din far hørte nemlig at de fleste ulykker skjer i hjemmet,- så derfor flyttet vi til et annet sted.

Jeg kan ikke gi deg den nye adressen, for de som bodde her før tok med seg veiskiltet og husnummeret da de flyttet,slik at de skulle slippe å endre på adressen sin.

Den nye leiligheten har vaskemaskin. Den første dagen puttet jeg fire skjorter i den, og dro i snoren, men jeg har ikke sett dem siden. Senere har vi funnet ut at det ikke er vaskemaskin, men et

fotbadeapparat. Du putter den ene foten oppi, drar i snoren og det kommer friskt vann til den andre foten.

Det var to lokk på den, men dem har vi ikke bruk for på badet der maskinen står. så det ene bruker vi til brødfjøl. Den andre var

det et stort hull i, så den bruker vi som ramme rundt bildet av bestefar.

Din far har fått ny jobb. Han har kommet høyt på strå, og har over åtte hundre mennesker under seg. Han klipper gresset på gravlunden.

Der ligger blandt annet de udødelige Mozart og Beethoven.

Din søster fikk barn nettopp, men jeg har ikke hørt om det ble gutt eller jente, så jeg vet ikke om du er blitt onkel eller tante.

Vi har fått et nytt brev fra begravelsesbyrået. De skriver at hvis vi ikke nå betaler det siste avdraget på bestemors begravelse, så bærer det rett opp med henne.

Du husker den jakken du ba meg sende deg..?

Din tante mente at den ville bli alt for tung å sende i posten med de store knappene på, så vi har klippet dem av, og lagt de i lommene.

Din onkel John, som jobbet i destilleriet falt i en tønne whisky.

Noen kolleger prøvde å dra han opp, men han greide å kjempe seg fri,så han druknet. Vi har fått han kremert. Han brandt i 3 dager.

Tre av vennene dine kjørte utenfor en bru og ut i elven. En kjørte og to satt ute på lasteplanet. Sjåføren greide å sveive ned vinduet,kom seg ut og svømte til lands, men de to andre fikk ikke ned lemmet

på lasteplanet, så de druknet.

Når jeg dør, håper jeg at jeg sovner stille inn, sånn som bestefar, og ikke med skrik og hyl, sånn som passasjerene i bussen hans.

Da det ikke skjer så mye her, så er det ikke så mye å skrive om.

PS: Jeg skulle ha lagt noen penger i konvolutten, men da hadde jeg allerede limt den igjen.

Hilsen din mor.

[Siw´en]

*ler* Den var en av de bedre!!

Får håpe at vi blir flinkere enn som så? ;-)