vil ikke bo her!men er jo gravid..

[jipp]

jeg er opprinnelig fra krsand. har gått på skole i oslo, og bodd her nå i fem år...

trdje typen jeg er sammen med fra denne kanten av landet, har jeg nå blitt gravid med. vi er kjempeglade i hverandre og gleder oss, så lykken stopper ikke der.

det er bare det at jeg lenge har lyst til å reise "hjem". her har jeg dårlig kontaktnett, og synes det er fem timer for langt unna familien min, småsøsken, mamma og pappa.

nå er jeg 25. burde liksom ha løsrivet meg for lenge siden(?) men føler sterkt behov for å bo nærmere familien. i krsand har jeg også flere venninner etc.

dette vet jeg kan komme til å ende med en konflikt. samboeren min er ikke interessert å snakke om det engang, i hvert fall ikke flytte. (selvfølgelig med tanke på jobber. det er her markedet er for det han jobber med akkurat nå.)

før dette ble en sak har han sagt at for ham spiller det ikke størst rolle for ham hvor han bor. bare han jobber med noe han trives med...

jeg føler at jeg blir så lett irritert og sån på ham nå. klandrer liksom ham for at jeg må bo her. hadde vi visst hvordan det var, hadde vi kanskje ikke blitt sammen? det er litt trist å tenke på.

men nå må vi jo liksom da. pga bebien som kommer.

orker ikke mer her! opplevd så mye dritt i oslo at jeg ikke er lysten på å tilbringe livet mitt her!

en gang da jeg kom tilbake fra en tur i krsand, sa han at det var jo mulig for at vi kunne liksom bo begge steder! (han pendle) men hallo. tror ikke akkurat vår økonomiske situasjon tillater det. dessuten vil vi jo ha hverandre i hverdagen...

jeg blir så lei meg av å tenke på dette. gruer meg også til den "isloerte" tilværelsen når permisjonen kommer, og jeg går alene å triller på grønland.

har noen vært i samme situasjon? jeg trenger så sårt noen råd...

[Livia]

5 timer til familien, så heldig du er. Jeg og mannen min er fra hvert vårt land... Nå bor vi på nøytral grunn, i et 3. land. Siden kommer vi til å bo litt i Norge og litt i hans hjemland. Jobb får man alltids... eller så får man omskolere seg til noe man kan få. Hverandres språk må vi også lære oss.

Elsker man høyt nok, er kompromisset lett. Men savnet etter familie og venner, det må man leve med.

Men trives du ikke i selve Oslo, så kan man jo også flytte litt utenfor byen. Ellers er jo Grønnland et topp sted å bo, der bodde jeg før.. mimre, mimre !

Hilsen Nomadefamilien.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei jipp!

Jeg ble berørt av brevet ditt. Jeg forstår at du savner familie og venner fra hjemstedet ditt. Men jeg lurer på om du savner like mye å bli forstått av partneren din? Tenk på hvordan du kan oppnå det.

Vennlig hilsen

[Gjest maja_29]

5 timer til familien, så heldig du er. Jeg og mannen min er fra hvert vårt land... Nå bor vi på nøytral grunn, i et 3. land. Siden kommer vi til å bo litt i Norge og litt i hans hjemland. Jobb får man alltids... eller så får man omskolere seg til noe man kan få. Hverandres språk må vi også lære oss.

Elsker man høyt nok, er kompromisset lett. Men savnet etter familie og venner, det må man leve med.

Men trives du ikke i selve Oslo, så kan man jo også flytte litt utenfor byen. Ellers er jo Grønnland et topp sted å bo, der bodde jeg før.. mimre, mimre !

Hilsen Nomadefamilien.

Synes du er heldig som bare bor 5 timer unna familien din, du kan jo reise hjem i helgene. Kanskje ikke hver eneste helg, men du har iallfall muligheten.

Jeg bor i et annet land sammen med min kjære og er bare hjemme i Norge et par ganger i året.

Selvfølgelig har jeg valgt det selv, men det hender det er tungt. Likevel; jeg elsker min mann over alt og det er sammen med ham jeg skal skape en fremtid.

Lykke til! Du kommer nok til å trives etterhvert hvis du tillater deg det Dere trenger jo ikke bli i Oslo forever and ever heller..

[midtimellom]

Hei

Jeg skjønner deg godt, søsteren min er i mamma permisjon nå, og man kan bli ganske så isolert hvis man ikke har noen å være sammen med.

Kan du ikke gjøre litt research i krsand, skjekke hvordan jobb mulighetene for kjæresten din er der eller i området rundt, se litt på internette etter hus som selges osv. så når du legger frem planen din, så har du alerede svar på alle spørsmålene hans. Hvis det er jobben som det kommer ann på, så er jo avgjørelsen lettere hvis du allerede vet hva slags muligheter han har der.

Men hvis ikke dere flytter så bli med i en barsel gruppe der du bor, da får du kontakt med andre mammar i området, dette settes i stand av helestajonen og du burde si ja takk, søstern min har veldig god erfaring med dette også har hun fått flere nye venner. Noe som har fått henne til å ville bo på et "fremmed" sted, som hun i svanger skapet tvilte på...

Lykketil!

[jipp]

Hei

Jeg skjønner deg godt, søsteren min er i mamma permisjon nå, og man kan bli ganske så isolert hvis man ikke har noen å være sammen med.

Kan du ikke gjøre litt research i krsand, skjekke hvordan jobb mulighetene for kjæresten din er der eller i området rundt, se litt på internette etter hus som selges osv. så når du legger frem planen din, så har du alerede svar på alle spørsmålene hans. Hvis det er jobben som det kommer ann på, så er jo avgjørelsen lettere hvis du allerede vet hva slags muligheter han har der.

Men hvis ikke dere flytter så bli med i en barsel gruppe der du bor, da får du kontakt med andre mammar i området, dette settes i stand av helestajonen og du burde si ja takk, søstern min har veldig god erfaring med dette også har hun fått flere nye venner. Noe som har fått henne til å ville bo på et "fremmed" sted, som hun i svanger skapet tvilte på...

Lykketil!

tusen takk for godt råd...jeg skal drivve litt research...

[jipp]

Hei jipp!

Jeg ble berørt av brevet ditt. Jeg forstår at du savner familie og venner fra hjemstedet ditt. Men jeg lurer på om du savner like mye å bli forstått av partneren din? Tenk på hvordan du kan oppnå det.

Vennlig hilsen

men hvorfor må jeg bo der han bor? hvorfor kan ikke han bo der jeg vil bo?

[wolfie]

Synes du er heldig som bare bor 5 timer unna familien din, du kan jo reise hjem i helgene. Kanskje ikke hver eneste helg, men du har iallfall muligheten.

Jeg bor i et annet land sammen med min kjære og er bare hjemme i Norge et par ganger i året.

Selvfølgelig har jeg valgt det selv, men det hender det er tungt. Likevel; jeg elsker min mann over alt og det er sammen med ham jeg skal skape en fremtid.

Lykke til! Du kommer nok til å trives etterhvert hvis du tillater deg det Dere trenger jo ikke bli i Oslo forever and ever heller..

forstår deg godt jeg!!!!Det er når en får barn en virkelig føler at en trenger familien i nærheten,å ha muligheten til åringe til noen(mor) som kan komme og være til hjelp og støtte under svangerskap og barseltid!Du er i "redebygger-fasen" som vi pleier å kalle det,og vil ha en trygg plass for deg og barnet ditt.Håper dere får til en løsning som begge kan leve med*S*

[shandy]

Reis hjem til Kristiansand, han kommer etter. Det er der du vil være, det er der du hører hjemme. Det at du ikke trives i Oslo forstår jeg meget godt, jeg bor i Tønsberg og orker ikke engang tanken på å reise på handletur til Oslo.

Greit at han har jobben sin i Oslo, men hvis den er så betydningsfull som han mener, burde det ikke være noe problem for han å få en jobb et annet sted---for din skyld.

Det er ikke bare han det dreier seg om, det er også deg.

Lykke til !

[jipp]

Reis hjem til Kristiansand, han kommer etter. Det er der du vil være, det er der du hører hjemme. Det at du ikke trives i Oslo forstår jeg meget godt, jeg bor i Tønsberg og orker ikke engang tanken på å reise på handletur til Oslo.

Greit at han har jobben sin i Oslo, men hvis den er så betydningsfull som han mener, burde det ikke være noe problem for han å få en jobb et annet sted---for din skyld.

Det er ikke bare han det dreier seg om, det er også deg.

Lykke til !

...det var godt med litt forståelse....

tusen takk