Jeg er så lei meg

[Gjest lengter]

Det hangler mellom meg og mannen min. Eller han sier at alt er bare bra, men jeg forstår at alt slettes ikke er bra.

Det har ikke vært bra på over 1 år. Ikke vet jeg hva som har skjedd, eller grunnen til disse problemene. Mannen min vil ikke si noen ting.

Problemet er at vi ikke lenger har verken hudkontakt, nærhet, eller sex. Det sluttet så brått, plutselig var han ferdig med alt sånt. Hvordan kan et menneske leve uten i det minste hudkontakt? Jeg føler jeg snart er i ferd med å sprenges, jeg lengter så utrolig mye etter litt nærhet med mannen min.

Jeg har spurt han om det har skjedd noe på jobben, om han har truffet ei annen, men han sier at jeg ikke skal bekymre meg, og at alt er bare bra!!! Jeg må legge til at jeg slettes ikke har mast på han om dette. Jeg har latt han få tid på seg, i håp om at han skal si/gjøre noe selv. Men nå har det gått så lang tid at det for meg kjenners ut som om alt er i ferd med å sprekke.

I kveld forsøkte jeg igjen å nærme meg han, men han bare snur seg vekk og sier godnatt! Det er så sårende. Kunne han enda fortalt meg hva det er som plager han, hvorfor han ikke orker å holde rundt meg lenger, hvorfor han ikke orker å ha sex med meg lenger.

Jeg er så glad i denne mannen, og jeg vil helst ikke at alt skal skjære seg totalt, men akkurat nå føles det som om det går den veien. Jeg orker ikke leve sammen med en mann som ikke er noe glad i meg heller.

Hva skal jeg gjøre egentlig?

[Chloe]

Du trenger å prate ut. Og å få en skikkelig respons!

Skriv et brev, gjerne det du nettopp har skrevet her. Han kan da umulig la være å reagere på din kjærlighetssorg?

Du fortjener et svar.

Mvh

[Eteti]

Mange menn er deprimerte uten å vite om det selv...Det første som svikter er lysten på sex og nærhet.

Er alt greit på jobben hans?

Spør du ham om livet hans, interessene hans osv. og viser interesse for ham på andre måter enn rent seksuelt? Jeg mener ikke at det er din feil om han er deprimert, jeg mener bare at dersom han ER deprimert, så trenger han ekstra støtte, ikke krav, (eller det som kan føles som krav). Vanskelig og vondt det der....håper det løser seg for deg!

[Tonette]

Jeg syns du skal vise han det du hat skrevet her, sånn at han forstår hvor venskelig dette er for deg.

Håper du greier å nå inn til han, for sånn som dette greier du ikke å ha det i lengden.

Føler med deg.

[Gjest lengter]

Mange menn er deprimerte uten å vite om det selv...Det første som svikter er lysten på sex og nærhet.

Er alt greit på jobben hans?

Spør du ham om livet hans, interessene hans osv. og viser interesse for ham på andre måter enn rent seksuelt? Jeg mener ikke at det er din feil om han er deprimert, jeg mener bare at dersom han ER deprimert, så trenger han ekstra støtte, ikke krav, (eller det som kan føles som krav). Vanskelig og vondt det der....håper det løser seg for deg!

Ja jeg deler mange av hans interesser, og jeg er oppriktig interessert i hvordan det går med han i jobben osv. Han sier at alt er bare bra, og han er en veldig glad, positiv og snill mann. Virker ikke som om han har noen slags problemer forutenom dette med nærhet og sex. Vi prater mye sammen om alt mulig annet. Så fort det blir snakk om følelser og hvordan vi har det med sexlivet finner han alltid en unnskyldning for å ikke snakke om det.

Jeg har grublet og tenkt på hva som kan være feil, men klarer ikke å finne ut av det på egen hånd. Jeg har til og med gransket meg selv i speilet, for å se om jeg har forandret meg noe kroppslig, men jeg er slik jeg alltid har vært, både utenpå og innenfor.

Jeg har som sagt før heller ikke mast på han om dette med sex og nærhet, for jeg ønsker ikke å presse han til noe. Men et sted går grensen for meg og jeg klarer ikke dette lenger, jeg føler ikke at han er noe glad i meg lenger når han ikke orker å ta i meg engang! Jeg kjenner at min selvtillitt er i ferd med å svekkes for hver dag som går.

Ser de andre her har rådet meg til å vise han det jeg har skrevet, og det er kanskje ikke så dumt. Han må vel skjønne til slutt at han er nødt til å fortelle meg hva som foregår! Et eller annet er det jo.

[Eteti]

Ja jeg deler mange av hans interesser, og jeg er oppriktig interessert i hvordan det går med han i jobben osv. Han sier at alt er bare bra, og han er en veldig glad, positiv og snill mann. Virker ikke som om han har noen slags problemer forutenom dette med nærhet og sex. Vi prater mye sammen om alt mulig annet. Så fort det blir snakk om følelser og hvordan vi har det med sexlivet finner han alltid en unnskyldning for å ikke snakke om det.

Jeg har grublet og tenkt på hva som kan være feil, men klarer ikke å finne ut av det på egen hånd. Jeg har til og med gransket meg selv i speilet, for å se om jeg har forandret meg noe kroppslig, men jeg er slik jeg alltid har vært, både utenpå og innenfor.

Jeg har som sagt før heller ikke mast på han om dette med sex og nærhet, for jeg ønsker ikke å presse han til noe. Men et sted går grensen for meg og jeg klarer ikke dette lenger, jeg føler ikke at han er noe glad i meg lenger når han ikke orker å ta i meg engang! Jeg kjenner at min selvtillitt er i ferd med å svekkes for hver dag som går.

Ser de andre her har rådet meg til å vise han det jeg har skrevet, og det er kanskje ikke så dumt. Han må vel skjønne til slutt at han er nødt til å fortelle meg hva som foregår! Et eller annet er det jo.

Da er det nok ikke snakk om noen depresjon, nei.

Uansett må du ikke tenke at det er deg det er noe med. Han har åpenbart problemer av noe slag. Og hvis han har ett fnugg av evne til å sette seg inn i andre menneskers sted, må han da skjønne at dette sliter på deg! For å være ærlig så synes jeg at han høres respektløs ut. Du høres derimot ut som drømmepartneren til mange menn...omsorgsfull, lojal og sensuell. Du trenger ikke å ta til ta til takke med dette! En ting er at du savner nærhet og sex- noe ganske annet er at du ikke får vite HVORFOR du blir nektet dette. Denne mannen bør skjerpe seg!