Gå til innhold

Er jeg hysterisk?


nattfugl

Anbefalte innlegg

Jeg har begynt å lure på om jeg er hysterisk i forhold til min 12 år gamle sønn,og vil gjerne høre andres meninger. Min sønn ble invitert med en familie vi kjenner godt på en 3 ukers bilferie til Spania. Jeg sa nei.Jeg ville ikke sende han med andre på en så lang tur.Tenkte på farten på motorveiene i Tyskland og Frankrike,og ikke minst på alle de badeulykker man har hørt om pga strømninger i vannet og bølger på Costa Brava kysten hvor de skulle være.Jeg mener fortsatt jeg gjorde et riktig valg.Jeg ville ikke hatt en rolig stund hvis jeg hadde sendt han avgårde.Men jeg har fått så mange negative tilbakemeldinger fra andre,at jeg har begynt å lure på om jeg er helt hysterisk.Spesielt en venninne regelrett mobber meg for det, og mener det er direkte skadelig for barnet å bli nektet sånne opplevelser, og at også han vil bli engstelig og pinglete når jeg oppfører meg på den måten.Hun mener dessuten at det er sterk mistillitt i forhold til familien som ba han med. Har noen meninger om dette og kan gi meg gode råd om hva jeg skal gjøre hvis situasjonen oppstår på nytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Egentlig så skulle vel ikke jeg svare på dette innlegget siden jeg er like hysterisk som deg til tider. Men likevel velger jeg å svare. Barna våre er blitt store, både min sønn og din sønn. Jeg har en 11 åring som i sommerferien har vært med sine kompiser på to turer. Begge ved havet og begge har det vært snakk om båtturer og fisking. Hjelp, tenkte jeg havet? Han kan ikke svømme ordentlig o.l ting. Jeg har vært nødt til å ta meg sammen for min sønns skyld. Jeg kunne liksom ikke nekte han disse turene. Ulykker kan skje over alt enten de er sammen med oss eller andre. Jeg har selv vært nødt til å innse at jeg kan ikke bære mine barn på gullstol resten av livet. Jeg kan ikke overvåke hvert skritt de tar eller beskytte dem fra alle farer, Den avgjørelsen har vært tung og ta og jeg er ennå ikke kvitt min trang til å overbeskytte mine barn, men jeg jobber med saken.

For øvrig må jeg bare si at jeg sikkert hadde tatt samme avgjørelse som deg i den aktuelle saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

polly1365380357

Jeg vet om andre som også har sendt barna sine med på slike turer - men jeg ville aldri gjort det selv.

Både med tanke på å kjøre så langt og sjansen for stygge ulykker, landeveisrøvere (finnes på hele strekningen) og det å være sammen med "fremmede" så lenge, som skal ha ansvar for å passe på ved bading osv.

Det er veldig rimelige flybilletter nedover - så jeg hadde heller flydd ned med gutten og blitt en ukes tid. Så kunne han vært sammen med vennen - og du kunne slappet av og solt deg, kanskje gått på museer eller hva du nå ville den uka - og samtidig selv hatt ansvaret om kvelden - og så mye du måtte ønske ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er hysterisk, men jeg har ikke unger uten at det bør ha noe å si iforhold til min mening.

Ulykker kan skje hvor som helst, når som helst og med hvem som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med din venninne og synes han burde få dra, av de samme grunnene som henne.

Hvis du mener at du ikke vil få en rolig stund, så håper jeg du får hjelp for det - det er ikke hyggelig å sitte bekymret hjemme i 3 uker.

I dette tilfelle er det jo som din venninne sier: han er jo i gode hender. Og nå begynner han å bli stor - du må slippe tømmene mer og mer i årene som kommer. Kanskje du skulle begynne å trene deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet, det er da du som bestemmer om din sønn skal få lov eller ikke, det er det da ikke andre som skal bestemme :)

jeg ville nok tatt det samme valget som deg. Bare tanken på tre uker uten å se sønnen min - uæææææ ... har ikke vært borte fra han mer enn 1 1/2 døgn om gangen jeg da.. hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Herlighet, det er da du som bestemmer om din sønn skal få lov eller ikke, det er det da ikke andre som skal bestemme :)

jeg ville nok tatt det samme valget som deg. Bare tanken på tre uker uten å se sønnen min - uæææææ ... har ikke vært borte fra han mer enn 1 1/2 døgn om gangen jeg da.. hehe :)

Hønemødre :)

Jeg vet iallefall en ting - jeg hadde gjort livet til mine foreldre til et helvete om ikke jeg hadde fått dratt. Vel, ikke nå *hehe* men som tolvåring. Tenk den fine ferien da!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at du er hysterisk.Jeg hadde ikke sendt ungen min avgårde på en sånn tur.

Da hadde jeg heller slitt med en trasig og sur unge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste problemet jeg ville hatt med å sende mitt barn på denne turen er som du skriver all bilkjøringen. I stor hastighet med en sjåfør jeg ikke aner hvordan kjører.. det hadde gjort meg kjempenervøs. Men jeg ville nok forsøkt å overvinne angsten og sende ham avgårde..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet

Ja,du er hysterisk.Min sønn på 13år er med kameraten sin og foreldrene hans nå ned til syden og skal være der i fjorten dager.Jeg regner med at foreldrene til kameraten til gutten min passer godt på ham, og jeg vet at han klarer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg synes det er litt hysterisk. eg meiner - lag ei liste over kva som kan gå gæernt med han på tur. så lager du ei liste over kva som kan gå gæernt heime.

er du relativt realistisk og så objektiv som berre ein hønemor kan være (*flire*), så skulle listene bli omtrent like lange.

den eineste forskjellen er at -du- ikkje ville være i umiddelbar nærhet av han, hvis han er på tur. og trur du at familien som inviterte han ikkje ville gjort dei rette tinga dersom noko skulle skje? ville du holdt hodet kaldere? han er gammal nok til at han ikkje trenger å holde mamma i hånda for kvart skrubbsår. på den alderen ville eg vært overlykkelig over ein slik ferie, eg holdt på å drepes av kjedsomhet på tur eller heime med foreldrene mine...

eg har mange ganger lurt på om hormonene som settes igang rundt graviditet og fødsel gjer at man glømmer kordan det var å være barn sjølv. korleis var -du- da du var 12?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 uker synes jeg var i lengste laget, men man kan jo ikke male fanden på veggen heller! Ulykker skjer overalt og oftest i hjemmet. Men jeg hadde nok heller ikke sendt min 12-åring på en 3 ukers bilferie (med mindre jeg kjente den andre familien _meget_ godt!), kanskje en uke eller max. 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

NEI!! Du er ikke hysterisk. Du er en svært ansvarlig person! Jeg har aldri forstått meg på foreldre som sender barna sine på sånne lange, farlige ferier med andre. Det er en misforståelse dette med at barna må få lov til alt mulig for ikke å få varig svekkede sjelsevner. Jeg tror barnet føler seg trygg og vel ivaretatt hos foreldre som er i stand til å sette grenser.Som 12 åring hadde jeg sikkert blitt sint på mine foreldre hvis de hadde nektet meg en sånn tur, men jeg tror jeg hadde følt meg forlatt og lite elsket hvis de hadde latt meg reise. For det er farlig med landeveisrøvere, sexualforbrytere, voldsom fart på motorveiene osv. osv. Gjør det samme dersom situasjonen kommer på nytt er mitt råd! Og hvorfor skal man i det hele tatt ta med sine barn på sånne vanviyyige bilferier. De har mye bedre av et opphold i den norske fjellheimen med dyr og seterliv rundt seg, eller andre trygge og rolige ferier. Barna nå i dag er mer stressa og slitne etter ferien enn de var før den begynte. Og hvorfor din venninne blander seg oppi dette her forstår jeg ikke. Du må selv få ta dine valg når det gjelder ditt barn. Jeg synes hun er både uhøflig og frekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heldiggrisen

Når skal egentlig foreldre og barn som tilhører samme familie være sammen? De fleste foreldre jobber jo både tidlig og sent.Så vær i hvertfall sammen med egne barn i ferien. Det tror jeg barna vil sette pris på, selvom ferien kanskje ikke blir like spennende som er ferie til Spania.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lidd samme valgets kvaler selv.Gjorde som deg men er fortsatt i tvil om det var en riktig avgjørelse.Min datter ble veldig sur og sint,men det gikk fort over.Og vi har hatt en veldig fin ferie på campingvogna vår i Sverige uten noen sure miner eller mer snakk om den andre turen.Tror egentlig hun ville fått hjemlengsel.Og det er utvilsomt best å ha mor eller far der hvis noe skulle skje.Er det ingen fagfolk her inne som kan si hva de mener ut fra en faglig synsvinkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lidd samme valgets kvaler selv.Gjorde som deg men er fortsatt i tvil om det var en riktig avgjørelse.Min datter ble veldig sur og sint,men det gikk fort over.Og vi har hatt en veldig fin ferie på campingvogna vår i Sverige uten noen sure miner eller mer snakk om den andre turen.Tror egentlig hun ville fått hjemlengsel.Og det er utvilsomt best å ha mor eller far der hvis noe skulle skje.Er det ingen fagfolk her inne som kan si hva de mener ut fra en faglig synsvinkel.

Hysterisk?

Når er avkommet gammelt nok da? 15 år? 14 år og 3 måneder? 16 år 4 måneder og 8 dager? Eller foregår den store forandringa i det øyeblikket barnet blir 18? Gjett hva 18åringen kommer til å gjøre MYE av hvis du har kjørt kontrollbehovet helt ut gjennom hele puberteten....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg synes det er litt hysterisk. eg meiner - lag ei liste over kva som kan gå gæernt med han på tur. så lager du ei liste over kva som kan gå gæernt heime.

er du relativt realistisk og så objektiv som berre ein hønemor kan være (*flire*), så skulle listene bli omtrent like lange.

den eineste forskjellen er at -du- ikkje ville være i umiddelbar nærhet av han, hvis han er på tur. og trur du at familien som inviterte han ikkje ville gjort dei rette tinga dersom noko skulle skje? ville du holdt hodet kaldere? han er gammal nok til at han ikkje trenger å holde mamma i hånda for kvart skrubbsår. på den alderen ville eg vært overlykkelig over ein slik ferie, eg holdt på å drepes av kjedsomhet på tur eller heime med foreldrene mine...

eg har mange ganger lurt på om hormonene som settes igang rundt graviditet og fødsel gjer at man glømmer kordan det var å være barn sjølv. korleis var -du- da du var 12?

Man glemmer ikke. Det er nettopp det at vi husker så godt som gjør oss nervøse! :-)

gyrken 12 år var et monster...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hysterisk?

Når er avkommet gammelt nok da? 15 år? 14 år og 3 måneder? 16 år 4 måneder og 8 dager? Eller foregår den store forandringa i det øyeblikket barnet blir 18? Gjett hva 18åringen kommer til å gjøre MYE av hvis du har kjørt kontrollbehovet helt ut gjennom hele puberteten....

En tolvåring har fortsatt behov for mors og/eller fars trygghet! Når mener du barnet bør forlate hjemmet for flere uker da? 1 år, 18 mnd,3 år 5 år eller??? Noen foreldre mener jo barna er en klamp om foten og sender dem gladelig på ferie med andre fra de er bitte små. Kanskje man burde tenkt seg om flere ganger før man satte barn til verden? Jeg synes ungdommen bør være minst 15-16 år før de blir med andre på lange ferier.Da er de fleste også modne nok til å ta et reelt valg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...