Gjest glimmer Skrevet 1. august 2002 Del Skrevet 1. august 2002 En venninne er inne i en dårlig periode. Det er ikke noe veldig spesifikt, hun føler bare at ting er litt håpløst. Vi snakker mye om det, da det virker som det hjelper henne og selv om hun ikke helt kan peke på hva som gjør vondt, så tar jeg det selvfølgelig veldig seriøst. Om hun er deprimert for tiden, så er hun det. Kan ikke argumentere bort følelsene hennes. Men i går sa hun plutselig: "Oi, du må tro ille om meg, du som virkelig har noe å klage over, men ikke gjør det". Hva slags kommentar var da dette? Hva man har opplevd har da ingenting med saken å gjør, det er da mer relevant hvordan man føler det? Ville gjerne ha andres synspunkter. Gir dere mennesker støtte og sympati ut i fra hvordan de takler en situasjon eller ut i fra hva situasjonen er? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Luska Skrevet 2. august 2002 Del Skrevet 2. august 2002 Venninna di var er nok redd for å virke sytete, derfor den kommentaren. Har selv hatt en rimelig lang drittperiode for en tid tilbake, og jeg snakket minimalt om det til andre, i frykt for å være irriterende. Men jeg er jo enig med deg. Man kan ikke si at en person er mer "berettiget" til å være deprimert enn andre. Man takler tanker og problemer på forskjellig måte. En ting som plager eller bekymrer en person, er kanskje noe som en annen ikke tenker over i det hele tatt. Da jeg var langt nede, "skammet" jeg meg på en måte over at jeg var deppa. Jeg hadde i utgangspunktet ikke noe å deppe over. Tungsinnet bare raste på uten noen åpenbar grunn. Når jeg da så venninner som jeg visste f. eks. hadde det dritt i forholdet sitt eller slet med spiseforstyrrelser, uten å klage, og som tilsynelatende virket som var ved godt mot, lurte jeg på hva søren som feilte meg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
sjakktrekk Skrevet 2. august 2002 Del Skrevet 2. august 2002 Jeg likte svaret til Ally McBeal da hun ble spurt om hvorfor hennes problemer var så viktige bestandig. "Fordi de er mine" sa hun. Alt her i livet er relativt, fordi alle mennesker har forskjellig referasepunkt. Og da blir jo også smerte relativt. Jeg sier aldri til ei venninne at hennes problemer ikke betyr noe - ikke gir jeg intrykk av noe slikt heller. Fordi hennes problemer er problemer for henne, selv om de kanskje ser lite problematiske ut for meg. På samme måte liker jeg ikke hvis noen blåser av mine problemer eller prøver å bagatellisere dem. De er viktige for meg, og da kan ikke andre mennesker si at jeg ikke skal bry meg om dem. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.