Hvordan skal vi få til å diskutere sammen?

[kaktus9]

Hei,

Kjæresten min og jeg får ikke til å diskutere problemer i forholdet. Det ender alltid med at især han kommer i forsvarsposisjon og ikke vil vedkjenne seg det jeg sier. Jeg begynner av og til å gråte eller jeg kan bli innmari sint. Hans våpen er at han gir inntrykk av at han "gir opp" ved å si ting som at: " javel er det slik du ser det så er det vel ikke mye vits i dette forholdet." Det frustrerer meg noen utrolig for det gir meg signaler om at han ikke er villig til å finne løsninger. Etter å ha sagt det går han gjerne og da vil han hverken se eller snakke med meg. Og denne muren av taushet kan holde på i dagevis. (Vi bor ikke sammen). Jeg holder på å gå på veggen av frustrasjon for dette synes jeg er innamri barnslig oppførsel men jeg kan jo ikke gjøre noe. Tropper jeg opp til han eller ringer han er han avvisende og det kan hende det gjør ting vondt verre. Et annet stort problem for meg er at jeg hater å krangle (er redd for avvisning) og at jeg nok derfor har en gang for mye krøpet tilbake, gitt selvaktelsen på båten bare for å bli venner slik at jeg slipper smerten. Jeg innser nå at det MÅ jeg slutte med for min egen del, for de tingene jeg tar opp kjenner jeg jo at plager meg såpass at jeg ikke kan se forbi dem. Vi har nå hatt en ny krangel hvor jeg pirket borti sider ved han som jeg ikke setter pris på. Han gikk igjen rett i selvforsvar og nå snakker han ikke med meg. Jeg er dypt frustrert og aner ikke hva jeg kan eller skal gjøre. Det blir vel til at jeg lar tiden gå for å gi utspillet til han selv om det gjør kjempevondt.Men jeg har blitt betenkt på om jeg kan fortsette i et forhold som dette. Jeg tror ikke jeg takler en mann som "løser" problemer ved å gå og deretter forholde seg taus i dagevis. Om forholdet fortsetter har noen tips om hvordan vi kan unngå å havne i dette mønsteret, og hvordan skal jeg klare å opprettholde styrken slik at ikke følelsene tar over for fornuften om/når han ringer. Jeg kan ikke gå tilbake på det jeg sa fordi det er så essensielt for meg. Jeg har nok en gang for mye ikke sagt skikkelig i fra om hvordan jeg føler det helt innerst inne i redsel for å bli avvist. Men jeg er villig til å gå videre om han viser litt mer ydmykhet og vilje til samarbeid for det er jo gode sider her også.

Noen tips?

[Mr Pooh]

Tror ikke at det er særlig vits i at dere fortsetter. Finn ut hva et forhold skal inneholde og du kommer til å le deg skakk over denne typen.

[kjerra1]

Hei!

Ikke noen enkel situasjon det der nei....

Uten at jeg kjenner personen det er snakk om her så må jeg jo få si at han viser NULL respekt for deg!!

Kan godt være at han "forsvarer" seg selv ved å "stenge" deg ute..men det er jo KUN for å slippe å face problemene. Og at han da ikke er villig til å sette seg ned og høre på hva du har å si vitner om at han ikke har noen respekt for deg i det hele tatt.

Har selv vært i et slikt forhold og har kun et råd å komme med : Kom deg bort!! Dette er ikke sunt for deg i lengden og du vil kun slite deg ut på å forsøke å få mannen til å endre seg..DET GÅR NEMLIG IKKE!!

Finn deg en mann som respekterer deg som menneske og som du kan snakke godt med...:-)

Det er jo det som styrker et forhold....

Lykke til!

[Gjest Innocens]

>Vi har nå hatt en ny krangel hvor jeg pirket borti >sider ved han som jeg ikke setter pris på. Han >gikk igjen rett i selvforsvar

Ehh, og det synes du/dere andre som har svart er rart? Hvis en kjæreste "pirket" borti sider hos meg hadde jeg blitt rimelig bitter.

Har du behov for en slik pirking bør du enten legge det av deg, eller finne en mann du ikke har behov for å pirke på. Ingen menn takler det spesielt bra når kjæresten prøver å forandre en.

[kjerra1]

>Vi har nå hatt en ny krangel hvor jeg pirket borti >sider ved han som jeg ikke setter pris på. Han >gikk igjen rett i selvforsvar

Ehh, og det synes du/dere andre som har svart er rart? Hvis en kjæreste "pirket" borti sider hos meg hadde jeg blitt rimelig bitter.

Har du behov for en slik pirking bør du enten legge det av deg, eller finne en mann du ikke har behov for å pirke på. Ingen menn takler det spesielt bra når kjæresten prøver å forandre en.

Å "pirke borti" sider ved en person er da noe vi alle gjør er det ikke?

Man må jo tåle at den man elsker har synspunkter på hvordan man er og hvordan man oppfører seg uten at det skal føre til at man blir bitter??

Antar at du er mann siden du skrev det du skrev?

Vi har alle godt av å "gå litt i oss selv" til tider og jeg tror at i et forhold så MÅ man det.....

[flisa]

Mulig han MENER at dere ikke har noen sjanse om det er store ting ved han som du "pirker borti"? Snu på "flisa" og tenk etter om det var ting ved deg selv som du ikke taklet at han sa at du måtte legge fra deg - eller forandre.

Vi jenter er så "gode" til å forandre og forme omgivelsene våre - kanskje det ER feil mann, rett og slett, selv om du er gald i han!. Det skal ikke være nødvendig å forandre på et annet menneske. Ofte var det AKKURAT DET man falt for i første omgang, som siden begynner å irritere, Og det at dere ikke er på samme "diskusjonsplanet" sier jo litt det også?!?!

jeg vet ikke, - jeg bare VET av egen erfaring at jeg ikke taklet den stadige ulikheten. At motsetninger tiltrekker hverandre er ikke så lett.....det er likhetene som holder sammen.

Lykke til, tenk over det du, om dere virkelig passer sammen, det er ikke alt som kan jobbes med eller forandres. Og man MÅ ikke være sammen med en, selv om han ikke er slem :-)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Dette høres ikke lett ut, godt dere ikke bor sammen enda, ellers hadde dere kanskje ikke fått noe pusterom. Alle par møter spørsmål og situasjoner som må diskuteres og avklares. Jeg forstår at du vil diskutere når dere er uenige, men at han vegrer seg. Samtidig sier du at du også hater krangling og er redd for å bli avvist. Dette trenger å ryddes opp i. For hvis enhver diskusjon f.eks. om rengjøring, pålegg på brødet, pengeforbruk osv utløser krangling, er det ikke rart dere avskyr det. Men ingen av dere liker det som følger med, taushet og sur atmosfære. Det går an å lære seg å krangle mer positivt, eller rettere sagt, dere kan lære å kommunisere bedre med hverandre.

Det handler om å forstå at dere har ulike behov, derfor må dere lære å lytte bedre til den andre. Det finnes råd i flere bøker. En bok som går grundig til verks heter:

Samlivsboken, utgitt av Modum Bads Samlivssenter. Den gir konkrete råd og øvelser. Lykke til!

[Gjest werwe]

Det er mange potensielt gode forhold som har blitt pratet i filler.

[petter smart]

Ser du har fått masse støtte. Derfor prøver jeg å være litt kritisk. Det er sjelden at kun en av personene i et forhold er skyld i at det går dårlig. Kanskje er det ting med deg han ikke liker heller?

For det første så er noe av det verste menn vet kvinner som gråter når de diskuterer/krangler. Da føler han kanskje at han ikke kan si noe. Han vil ikke at du skal gråte.

Og hvilke sider ved han er det du ikke liker? Er det småtteri som å legge ned dolokket er det ikke rart han blir sint. Og er dette noe som har kommet etter at dere ble sammen? Kvinner har en egen evne til å finne småting ved mannen sin som de vil endre på etterhvert. Ikke så rart om han ikke liker det.

Det er mulig han resignerer og går fordi han ikke kommer gjennom hos deg. Du hører ikke det han sier. Skjønner ikk hva han mener. Og da gir han opp. Kanskje du kan bli bedre på å lytte? Ikke bare til ordene, men følelsene hans og hva han egentlig mener.

Og dersom du ikke sier klart ifra om hva du mener (uten å være anklagende, noe som garantert fører til at han går i selvforsvar) så er det ikke rart om han ikke vet/skjønner hva du mener. Kvinner går ofte rundt grøten og hinter. Dessverre skjønner menn ofte ikke dette. Er det noe så si det rett ut. I klarttekst.

[midtimellom]

Hei!

Dette er nok like vansklig for han som for deg...

trolig har han enten en fobi for å sette ord på følelsene sine eller så er han rett og slett for stolt.

Her er mine tips:

Uansett synes jeg du skal vise han det du har skrevet her, det er dine innerste følelser...

kan nemlig hende at han tror saken egentlig er verre enn den virkelig er, og derfor redd for å prate om det.

I inlegget skriver du inndirekte at denne typen er du kjempe glad i, men uten gjensidig forståelse som er kjempe viktig for deg, er det vansklig å hele tiden gå på kompromi med deg selv.

Jeg tror da at han forstår at du VIL fortsette med han, men er villig til å tenke omigjen hvis han ikke er interessert i å prate.

Råder deg også til hvis dere får praten igang, å ikke krangle, men snakke rolig om det... spør også han om det er ting ved deg han kunne klare seg uten.

Jeg har nettopp vært igjennom nesten det samme, min kjære i snart 6 år har hatt elendig drikke kultur og i tilegg dålig respekt for meg, har vært mye HAN hele tiden, hans familie, hans interesser osv.

Jeg har vært for dålig til å si fra av samme grunn som deg, redd for at han bare skulle gå.

Det som tilslutt hendte var at jeg ikke lenger var redd for at han skulle gå, slutten var pluttselig veldig nære, og da... DA ble han kjempe redd og tenkte grundig og lenge... og forstår nå hva som var problemet. Han likte ikke selv den rollen han hadde kommet i og trenkte en oppvekker.

Vi har det i dag bedre enn noen sinne! Jeg tror at mange menn ofte kommer i "onde sirkler" og lett kan ta folk for gitt, det er faktisk like mye ditt ansvar å si i fra på en ORDENTLIG måte som det er at han tar det til seg... og omvendt selvfølgelig!

Uansett lykketil!

Si ; Det er ingen ting jeg har mer lyst til enn å være sammen med deg, men jeg kan ikke gjøre det på bekostning av meg...

[Gjest Innocens]

Å "pirke borti" sider ved en person er da noe vi alle gjør er det ikke?

Man må jo tåle at den man elsker har synspunkter på hvordan man er og hvordan man oppfører seg uten at det skal føre til at man blir bitter??

Antar at du er mann siden du skrev det du skrev?

Vi har alle godt av å "gå litt i oss selv" til tider og jeg tror at i et forhold så MÅ man det.....

Hvis man skal gi tilbakemeldinger til en person (negative) bør det gjøres på en fornuftig måte og mottaker må være åpen for at det nå kommer en tilbakemelding, som er kritisk men konstruktiv. Slik ordvalget var i dette innelegget valgte jeg å lese det slik at dette var "nagging" og det er lite konstruktivt.

Men selvfølgelig mener jeg at utvikling av en selv gjennom både internalisering og eksternalisering er positivt - stagnerende forhold og personer er kjedelig og unødvendig.

Og jeg er en mann ja.