Hvordan fortelle om ufruktbarhet?

[nordlandskvinne]

Er ei jente på 28 år som nettopp har truffet en utrolig kjekk mann og vi har begynnt å date hverandre. Jeg kan dessverre ikke bære frem egne barn. Hvordan og når bør en fortelle slikt til en potensiell kjæreste? Synes det er vanskelig å "buse ut" med det i en tidlig fase før en vet om det er noe seriøst. Samtidig mener jeg han bør få vite det tidlig så han kan velge om han vil gå videre eller ikke basert på at han vet om dette. Synes det er utrolig tungt å pålegge han en slik "byrde" som heller ikke har rukket å få egne barn selv. Noen som har liknende erfaringer? Venter i spenning på svar. Klarer ikke nyte en gryende forelskelse fullt ut når denne mørke skyen hviler over meg.

[vin]

Det er ikke helt lett det nei!

Men både for din egen følelse og for hans skyld synes jeg at slike ting bør komme frem før det blir alvor ut et forhold.

Jeg var ikke helt i den samme situasjonen som deg da jeg traff han jeg nå er gift med , men det var alvorlig nok til at jeg måtte fortelle han min situasjon før det ble alvor.

Jeg visste tidlig at han ønsket seg barn , og at jeg var bærer av en alvorlig sykdom som mine barn kan få.

Jeg fortalte det tidlig , ca ett par uker etter vi traff hverandre.

Det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd.

Det er tross alt DEG han vil ha ev..

Lykke til

[Luska]

Jeg har ingen lignende erfaringer, men skjønner godt at dette er vanskelig.

Det lurerste mener jeg vil være å legge alle kort på bordet så tidlig som mulig i forholdet. En såpass vesentlig ting som ufruktbarhet bør ikke holdes tilbake for den andre parten.

Lykke til uansett!

[laban]

I forbindelse med at temaet prevensjon kommer opp første gang, kanskje...?

[Gjest Zarka]

Jeg var i nøyaktig samme situasjon når jeg traff han som nå er min mann.

Jeg fortalte det veldig tidlig, både for min og hans skyld, noe han ga positive tilbakemeldinger på. Om det ikke skulle bli noe mere mellom dere, neivel, men det blir absolutt ikke lettere å fortelle det senere. Jeg vil tror du senser om han bare er ute etter eventyr, da er det selvfølgelig ikke noe å skravle om, men er det et mere seriøst forhold bør han få vite det med snarest mulig.

Og forresten, det finnes måter å bli foreldre på allikevel, vi er i dag mamma og pappa til verdens skjønneste jente fra Kina. Det at min mann tidlig fikk vite om min ufruktbarhet gjorde det letterer å bestemme seg for adopsjon når vi først var blitt et par. Men det er selvfølgelig langt frem i din hverdag, men konklusjonen er allikevel, fortell ham det du - lykke til.

[petter smart]

"Synes det er vanskelig å "buse ut" med det i en tidlig fase før en vet om det er noe seriøst."

Han fortjener vel å vite det før det blir alvor nettopp for å bestemme seg for om han vil det skal bli seriøst eller ikke. Tar du opp det for sent vil han føle seg fanget og det kan føre til mye rart.

[Mamta]

Har selv opplevd barnløshet og vet hvor vondt _det_ er. Men dette ble ikke oppdaget før vi forsøkte å få egenfødte barn.

Jeg syns din potensielle kjæreste bør få vite om dette så tidlig som overhodet mulig. Hvis han er forelsket i deg, vil han vel elske deg slik du er - også uten mulighet til å bære frem "hans" biologiske barn?

*trøsteklem* fra ei anna nordlandsjente

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg forstår at du tenker mye på at du ikke kan bære frem egne barn. Når dette er så sterkt fremme i tankene og følelsene dine i forhold til din nye venn, vil jeg nesten foreslå at du forteller om dette med en gang. Du kan jo si at du er redd for at det skal ødelegge for forholdet. Ærlighet varer lengst også her. Dersom han reagerer negativt og avviser mer kontakt med deg pga av dette med graviditet, tror jeg det er bedre for deg å bli skuffet nå enn når forholdet har fått utviklet seg.