Hvordan fortelle om ufruktbarhet?

[nordlandskvinne]

Er ei jente på 28 år som nettopp har truffet en utrolig kjekk mann og vi har begynnt å date hverandre. Jeg kan dessverre ikke bære frem egne barn. Hvordan og når bør en fortelle slikt til en potensiell kjæreste? Synes det er vanskelig å "buse ut" med det i en tidlig fase før en vet om det er noe seriøst. Samtidig mener jeg han bør få vite det tidlig så han kan velge om han vil gå videre eller ikke basert på at han vet om dette. Synes det er utrolig tungt å pålegge han en slik "byrde" som heller ikke har rukket å få egne barn selv. Noen som har liknende erfaringer? Venter i spenning på svar. Klarer ikke nyte en gryende forelskelse fullt ut når denne mørke skyen hviler over meg.

-

[tieto]

Hei!

Oj det var litt av et dilemma.Jeg tror nok jeg ville fortalt det så snart som mulig.

Kan jeg spørre om grunnen til at du ikke kan få egenfødte barn?

[Gjest Også nordlandskvinne]

Jeg synes du skal poste innlegget ditt på forumet for Adopsjon. Der vil du sikkert kunne få råd fra andre kvinner som har vært i samme situasjon......

[Gjest anonym29]

Hei!

Vet ikke helt når en forteller sånne ting, men kjæresten min fortalte det etter 1-2 år at han trodde han ikke kunne få barn. Følte meg på ingen måte lurt av den grunn. Han tok da sædprøve med en gang for å få det bekreftet og vi forsto forholdsvis fort at vi ikke kunne få barn på natur metoden.

Vi hadde gått for adopsjon hvis ikke det hadde gått bra med prøverør. Jeg ville aldri forlatt kjæresten min for han ikke kunne få barn, det er jeg alt for glad i ham for.

Dette sa jo ikke så mye om når du bør fortelle det, men poenget mitt er at jeg tror ikke han vil gå fra deg pga. av at du ikke kan bære frem et barn.

Lykke til.

[Gjest åshill]

Hei!

Vet ikke helt når en forteller sånne ting, men kjæresten min fortalte det etter 1-2 år at han trodde han ikke kunne få barn. Følte meg på ingen måte lurt av den grunn. Han tok da sædprøve med en gang for å få det bekreftet og vi forsto forholdsvis fort at vi ikke kunne få barn på natur metoden.

Vi hadde gått for adopsjon hvis ikke det hadde gått bra med prøverør. Jeg ville aldri forlatt kjæresten min for han ikke kunne få barn, det er jeg alt for glad i ham for.

Dette sa jo ikke så mye om når du bør fortelle det, men poenget mitt er at jeg tror ikke han vil gå fra deg pga. av at du ikke kan bære frem et barn.

Lykke til.

Jeg hadde følt meg veldig lurt hvis jeg hadde brukt prevensjon (med risiko for potensielle bivirkninger) istedetfor at mannen hadde tatt en test og fortalt meg det når vi startet å ha et sexliv.

Jeg synes det er et naturlig tidspunkt å ta det opp på, når man bestemer seg for hva slags prevensjon en skal bruke eller når man begynner å ha sex.

[nordlandskvinne]

Hei!

Oj det var litt av et dilemma.Jeg tror nok jeg ville fortalt det så snart som mulig.

Kan jeg spørre om grunnen til at du ikke kan få egenfødte barn?

Hei og takk for svar! Godt å få innspill fra dere der ute. Årsaken til at jeg ikke kan bære frem barn er at livmoren min ikke har utviklet seg normalt. Et sted underveis har prosessen stoppet opp. Det gjør infertiliteten ganske definitiv. Ikke noe å lure på liksom. Adopsjon er eneste alternativ til å bli mamma - eventuelt surrogatmorløsninger. Men er sterkt i tvil om jeg ville klart å gjennomføre noe slikt. Å risikere en annen kvinnes liv for at jeg skal få ta del i et nytt. Men det hender jo en leker med tanken.

[tillajo]

Jeg ville nok la forelskelsen utvikle seg fritt en stund før jeg begynte å snakke om det. Når et parforhold utvikler seg, tar det litt tid før man begynner å tenke på en mulig fremtid sammen. Man trenger å bli kjent med hverandre først. Den dagen man begynner å lufte evt. videre fremtid sammen, synes jeg er rette tidspunkt for å fortelle om situasjonen.

Hvis du velger å fortelle om situasjonen med en gang dere blir kjent, risikerer du at det blir mange mer eller mindre aktuelle kandidater som vet hvordan situasjonen din er, og det er jo ikke sikkert du alltid vil ønske at så mange vet om det.

Lykke til !

[monabh]

Hei, hei !

Er kanskje litt sent ute, men ville bare si at min mann fortalte om sin dårlige sædkvalitet en uke etter at vi ble kjent. Er meget glad for at han fortalte det så fort. Dette ga meg også tid til å fordøye og forbrede meg på hva som stod i vente. Fortell det du, så vet han. Og du behøver ikke tenke mer på det. Stikker han, så ville han sikkert ha gjort det senere.

Klem