Til alle.....

[cemi]

Har dere fortalt noen i familien deres om IVF og ufrivillig barnløshet? Ingen i min familie vet noe,føler ikke for å fortelle noe om det.Godt å ha det privat syntes jeg.Bare håpe jeg klarer å skjule det når jeg skal på medisinene osv.

[afrowoman]

Hei!

Jeg har vært åpen både mot min familie og svigerfamilie. Dette fordi vi har et nært og godt forhold.

Etterhvert som jeg har tatt forsøkene så har jeg også begynt og fortelle det til venner. Og jobben...... Jeg som bestemte meg i begynnelsen for at færrest mulig skulle vite om det.

Men etter samtaler med min mann så fant vi ut at dette var så naturlig for oss å fortelle det til venner.

Dette er jo selvsagt ene og alene den grunn at jeg synes det er greit at folk vet om det da det har gått galt, da har jeg kunne snakke med venner om det. Men vi folk er jo så forskjellige, ikke aller er som jeg - som helst vil prate om det. Har venner som holder veldig tett om at de har vært igjennom dette og det respekterer jeg fullt ut. Det er deres avgjørelse.

Lykke til!!

Og vil man holde det skjult så tror jeg at man klarer det godt. Folk så jo ikke på meg hva jeg holdt på meg. Sjefen min sa at han aldri hadde merket at jeg var full av hormoner hvis jeg ikke hadde fortalt det!

klem

[Trollmor]

Hei cemi!

Vi har valgt å være åpne om vår situasjon. Vi har prøvd å få barn i årevis, og vi ble så lei av alle som spurte om vi ikke skulle ha barn snart! Så for oss var det en lettelse å "komme ut av skapet" ;o) Alt blir mye enkelere, synes jeg. Slipper å finne på hvite løgner til venner, familie og til jobben! Nå har jeg bare fortalt det til sjef og avd. leder på jobb. Er ikke alltid like bra at "alle" vet når du er i gang med selve forsøket. Akkurat det kan det være godt å ha for seg selv (eller bare de nærmeste vennene/familien)

Dette er vår erfaring. Alle er jo forskjellige, så hver og en må gjøre det de føler er mest riktig for seg selv:o) Det er det viktigste!

Lykke til!

Klem fra

[yogi]

Stort sett alle, både venner, kollegaer og familie kjenner til at vi har ei prøverørsjente og at vi har hatt to søskenforsøk som har endt med abort. Vi kom ut av skapet rett før vi hadde vårt første forsøk og har aldri angret på det.

Det at en forteller de rundt en om at en er UFB betyr ikke det samme at en trenger å fortelle at en er i gang med et forsøk. Det har vi stort sett holdt for oss selv og de aller nærmeste.

Hvis dere ikke ønsker å fortelle at dere er UFB, så er det det som passer for dere. Bare vit at når en begynner å prate om det, er det antakelig mange andre som forteller om egne problemer eller at de kjenner til andre som strever. Dere vil også antakelig få veldig mye forståelse og støtte. Hvis dere ønsker å være åpne om det da. Det er ingenting å skjemmes over. )

Hilsen

[Gjest Katheinka]

Hei,

noen av venninnene mine vet at vi har hatt IVF, men vi har ikke sagt det til familiene våre. Ikke fordi det er flaut eller noe sånt, men jeg føler at det å prøve å lage baby er en privat ting. Går det til hekkan, vil jeg ikke at "alle" skal vite det, liksom. Er var for forventninger og "mas"...

For meg har det til nå vært nok å kunne snakke med venninner og dere på doktoronline om problemet, har ikke hatt behov for å dele det med andre, rett og slett.

Tror ikke det finnes noe fasitsvar på dette, kjenn på hva som føles riktig for dere!

Hilsen

[kummin]

Dette har ikke vært helt enkelt for oss. Jeg har mye lettere for å være åpen om disse tingene enn mannen min. Så min familie vet om at vi skal prøve ICSI, mens hans vet det ikke.Heller ikke våre felles venner. Og det fungerer greit nå som vi har kommet såpass langt i prosessen. Jeg lar det være opp til ham å fortelle det når han føler for det.

[Gjest Dipsey]

Hei!

I begynnelsen ble vi enige om at vi skulle kun fortelle det til de som stod oss nærmest og la det være en hysj hysj ting. Men etterhvert fant vi ut at shit au, hvorfor ikke si det til de som har betydning i vårt liv. Så nå vet venner og familie det. Vi har gitt dem beskjed om at hvis det er noen som skal vite det, så klarer vi fint å gi beskjed videre. På den måten blir det ikke til at jungeltelegrafen har tatt helt av.

Sant det som blir nevnt at med en gang du er "ute av skapet" så dukker det maaange UFB opp her og der. Noen som kjenner noen, og plutselig er man ikke alene lenger.

Nå har vi vært veldig heldige ved at vi er nære venner med det paret som det var skrevet om i VG, og fått masse råd og tips om hvordan takle alt styret. Angrer ikke et sekund på at vi er åpne.

Nå som jeg går på spray, møter jeg masse støtte og forståelse fra venner og familie, og hvilken deilig følelse det er...

Men, hver og en gjør som de selv vil, og det som passer seg best i den enkelte situasjonen...

Stor kos fra

[Gjest xxxEureka]

Hei. Vi har nå hatt 5 ivf-forsøk og jeg merker at behovet for å være privat blir større og større for hvert forsøk.

Det er ganske godt å slippe å måtte forholde seg til/trøste familie og venner etter negativ test, spontanabort eller xu mens man har veldig nok med seg selv. Dessuten må det jo være greit at ikke ALLE vet om en evt graviditet fra dag 1 (bokstavelig talt)

De aller fleste vet hvor landet ligger, men detaljene i vår baby-prøving, de er en veldig privat del av vårt forhold. (Dvs, jeg har hatt en liten lufteventil i form at et par gode venninner. Godt for min kjære å slippe litt unna av og til ))

Lykke til!!!!!!!!!!!

[Gjest anekari]

Vi har ikke fortalt det til NOEN. Vi har tvillinger på 3 år som ble til ved IVF, men dette er vår lille hemmelighet. For oss var det riktigst.

[synarella]

Hei!

Vi har vært helt åpne om dette til alle hele tiden - personlig synes jeg det ville vært en ekstrabelastning å skulle "holde det hemmelig". Har derimot ikke fortalt det på arbeidsplassen min, da jeg var ganske nyansatt da jeg startet opp med forsøk.

Nå gikk jo det første forsøket over all forventning - og svangerskapspermisjonen min starter snart!

Synes det er positivt at så mange som mulig er åpne om dette for å øke kunnskapen om assistert befruktning og at det skjer med helt "normale" mennesker, vise omverdenen at det ikke er "skummelt" eller uvanlig. Når trollet kommer ut av skapet pleier det jo å "sprekke"...

Men det er selvfølgelig opp til den enkelte hva man velger!

[cemi]

Hei,

noen av venninnene mine vet at vi har hatt IVF, men vi har ikke sagt det til familiene våre. Ikke fordi det er flaut eller noe sånt, men jeg føler at det å prøve å lage baby er en privat ting. Går det til hekkan, vil jeg ikke at "alle" skal vite det, liksom. Er var for forventninger og "mas"...

For meg har det til nå vært nok å kunne snakke med venninner og dere på doktoronline om problemet, har ikke hatt behov for å dele det med andre, rett og slett.

Tror ikke det finnes noe fasitsvar på dette, kjenn på hva som føles riktig for dere!

Hilsen

For lenge siden fortalte jeg det til ei veninne men hun måtte jo fortelle det videre og familien hans vet det.Moren hans sa til han at det gikk et rykte om at jeg kunne være gravid og da fortalte han det.Joda,hun hadde bare sagt det for å få hvite noe,men da mener jeg at hun kunne bare sagt det da hadde hun heller ikke fått vite noe.Derfor har vi bestemt at vi sier ikke noe til noen noe mer.Så nå vet de ikke hvor langt vi er kommet.

Ingen i min familie vet noen ting,orker ikke å si det for det blir bare mas og slik av det tror jeg.Vil holde det for meg selv nå.

[Margreth]

Hei cemi.

Jeg har fortalt det til min familie og alle vennene mine.Mannen min har ikke fortalt det til sin familie.

Nå er jeg i den "heldige" (uheldige) situasjonen at jeg har en venninne som har vært ufb i mange mange år. De kom ikke så langt som til ivf, men har vært i gjennom litt av hvert av andre "metoder" og endte opp med å få det til selv etter ca 10 år.

Jeg har imidlertid ikke fortalt det på jobben, men det er litt "styrete" å holde det skult...Mange legetimer uten forklaring...Dersom vi skulle hatt flere forsøk hadde jeg nok sakt det til sjefen min - hun har jo åpent fortalt at hun har vært ufb-er selv!

Dere må gjøre det dere føler for selv...som yogi skriver trenger jo ikke alle å vite om selve forsøket der og da...

Lykke til videre!

Klem fra