hvor ofte gjør dere det?

[Gjest lengtende]

Jeg og mannen min har vært gift i to år, sammen i åtte. Vi har sex ekstremt sjelden. Kanskje fire ganger i året. Jeg savner fryktelig det å være nær et annet menneske. Han kan heller ikke klemme meg eller si at han er glad i meg. Nå vet jeg ikke om jeg orker å leve slik lenger. P.g.a. dårlig selvtillit er det vanskelig for meg å bryte ut. Også tenker jeg at kanskje det ikke blir noe bedre heller - om jeg velger å leve alene. Jeg vet at sex ikke er alt, men det er vel en del av samlivet det også? Jeg spurte ham i dag om hvorfor han aldri vil ligge med meg. Om han ikke er glad i meg lenger. Han svarte at det har blitt så kjedelig.....Han er jo ikke interessert i at det skal bli bedre heller synes jeg....Sitter oppe etter at jeg har lagt meg og ser på porno på TV. Slik har vi hatt det nå i mange år. Vi har et lite barn sammen, han er under et år.

[Gjest Valnøtt]

Det varierer! Men et tips: kan ikke du prøve å fornye dere litt da? Skriver du, for noen må liksom ta initiativet. Gjør noe uventet, lev ut en fantasi han har eller noe sånt. Vart ham skikkelig opp, stell pent med ham og la ham føle at han virkelig er MANN med en varm kvinne ved sin side.

Lykke til!

[Bård]

Går det an å spørre hva slags utdannelse du har, om du kan klare deg på egenhånd osv? Dette høres jo temmelig "vilt" ut, spør du meg...

[Gjest Monne]

Det varierer! Men et tips: kan ikke du prøve å fornye dere litt da? Skriver du, for noen må liksom ta initiativet. Gjør noe uventet, lev ut en fantasi han har eller noe sånt. Vart ham skikkelig opp, stell pent med ham og la ham føle at han virkelig er MANN med en varm kvinne ved sin side.

Lykke til!

Du lever bare én gang.

Gå fra ham!

[Spenning]

Kom deg ut av forholdet fortest mulig eller skaff dere en sexolog, familieterapaut, ja hva som helst, dette du har pr.år er jo lite pr. uke.

Enten må gubben mangle totalt selvtillit eller så må han ha en på si.

Dette grenser opp til psykisk terror, er min menig da.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære lengtende!

Jeg tror du vil få mye støtte på din lengsel etter nærhet og trygghet etter brevet ditt.

Det høres ut som dere har kommet på et sidespor i parforholdet, for å bruke det bildet. Er du klar for å gjøre noe med forholdet selv? I så fall vil jeg oppfordre deg til å be om hjelp til å komme i gang med samtale om deres familieliv og samliv. For dette høres ikke godt ut.

Dersom mannen din avviser et slikt tiltak om hjelp utenfra, håper jeg du likvel vil ta kontakt for din egen del.

Informasjon via Inter

nett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

[Gjest søndagsgutten]

Det varierer! Men et tips: kan ikke du prøve å fornye dere litt da? Skriver du, for noen må liksom ta initiativet. Gjør noe uventet, lev ut en fantasi han har eller noe sånt. Vart ham skikkelig opp, stell pent med ham og la ham føle at han virkelig er MANN med en varm kvinne ved sin side.

Lykke til!

Du skriver jammen mye rart her inne!

Forsøk på variasjoner i et dårlig sexliv resulterer bare i en utsettelse av bruddet, det bør du merke deg, hvis du ikke visste det!

[Gjest lengtende]

Du skriver jammen mye rart her inne!

Forsøk på variasjoner i et dårlig sexliv resulterer bare i en utsettelse av bruddet, det bør du merke deg, hvis du ikke visste det!

Jeg har ikke problemer med å klare meg selv økonomisk. Er utdannet sykepleier + flere fag fra universitetet. Har også flere gode venninder. Problemet er at jeg faktisk har rukket å bli glad i denne mannen. Jeg har holdt meg til den gamle klisjeen: "Han vil vel forandre seg etterhvert." At jeg kunne være så dum. Alltid sa jeg til moren min at du kan ikke forandre et annet menneske. Hva du ser, er hva du får. Liker du det ikke, så forlat ham. Også har jeg prestert å gjøre det selv. Tror det er mannen min som har gitt meg dårlig selvtillit ved å aldri vise at han bryr seg. Nå som vi har barn sammen er jo situasjonen enda verre. Hva velger jeg? Trygghet eller uvisshet? Man vet jo hva man har, men ikke hva man får. Det hører også med til historien at han ikke vil bli med til noen terapeut.

[nano]

Jeg har ikke problemer med å klare meg selv økonomisk. Er utdannet sykepleier + flere fag fra universitetet. Har også flere gode venninder. Problemet er at jeg faktisk har rukket å bli glad i denne mannen. Jeg har holdt meg til den gamle klisjeen: "Han vil vel forandre seg etterhvert." At jeg kunne være så dum. Alltid sa jeg til moren min at du kan ikke forandre et annet menneske. Hva du ser, er hva du får. Liker du det ikke, så forlat ham. Også har jeg prestert å gjøre det selv. Tror det er mannen min som har gitt meg dårlig selvtillit ved å aldri vise at han bryr seg. Nå som vi har barn sammen er jo situasjonen enda verre. Hva velger jeg? Trygghet eller uvisshet? Man vet jo hva man har, men ikke hva man får. Det hører også med til historien at han ikke vil bli med til noen terapeut.

Har vært i samme situasjon som deg, men omvendt ifht kjønn. Bare du kan bestemme, men årevis i en følelsesmessig ørken fortjener du ikke. Når han ikke ser problemet og unngår løsninger, har han fått sin sjanse - han er et håpløst tilfelle. Si "adios" - et liv alene er fullt levbart og mye bedre enn et dårlig parforhold.

[Gjest Valnøtt]

Du skriver jammen mye rart her inne!

Forsøk på variasjoner i et dårlig sexliv resulterer bare i en utsettelse av bruddet, det bør du merke deg, hvis du ikke visste det!

Vet du, nå ble jeg skikkelig lei meg! Jeg mente bare å være hyggelig jeg, synes ikke det var noen grunn til at du skulle svare meg så ekkelt!

Kan du ikke heller være konstruktiv selv, og ikke bare kritisere?

[Gjest søndagsgutten]

Vet du, nå ble jeg skikkelig lei meg! Jeg mente bare å være hyggelig jeg, synes ikke det var noen grunn til at du skulle svare meg så ekkelt!

Kan du ikke heller være konstruktiv selv, og ikke bare kritisere?

Mulig jeg var litt krass, beklager det, men jeg syns heller ikke at man skal skape falske forhåpninger til at sexvariasjon skal redde et forhold som likevel ikke ser ut til å ha livets rett!

[Gjest Valnøtt]

Mulig jeg var litt krass, beklager det, men jeg syns heller ikke at man skal skape falske forhåpninger til at sexvariasjon skal redde et forhold som likevel ikke ser ut til å ha livets rett!

Alt i orden. Jeg trengte vel ikke være fullt så sår jeg heller. Grunnen til at jeg ga det rådet jeg gjorde, er at jeg ser at de har småbarn. Og i den perioden da man har bebis i huset, kan det være så som så med sexlivet uten at forholdet er dødsdømt likevel. Dessuten er det jo ikke så lett å gå hvert til sitt når man har barn heller.