Venninna til typen min

[bIackrose]

Jeg lurer på om det er noen der ute som kanskje har synspunkter/idèer som kaanskje kan være til hjelp for meg?

Saken er slik at jeg står på randen ved å bryte opp med min kjære forlovede.. Grunnen til det er et problem som vi ALLTID har kranglet om, og som vi ALDRI har blitt enig om-hans venninne.De er venner fra skoletiden, og BARE det.Det vet jeg med sikkerhet.Så nå lurer vel dere på hva problemet er? Jeg rett og slett takler ikke vennskapet de har!

Når jeg først møtte min kjære hadde de daglig tlf.kontakt, noe jeg mente var uhørt.Jeg ville ikke at andre jenter sku ha så god kontakt med min kjærest.Han så jo problemet, og kutta litt av kontakten.Nå snakket de kanskje hver 2.uke ilag. Men det var ikke godt nok for meg...Jeg blei irritert bare jeg hørte navnet hennes(og har vel i mitt eget hode lagt henne for hat).Han jeg er sammen med begynte å bli lei, og sa at det eneste jeg blir fornøyd med er hvis han kutter kontaktn helt.Men det kunne jeg jo ikke be han om,jeg syntes han skulle velge selv å kutte henne ut, siden det plaget meg så mye.Så snakket vi ikke mer om det..og slik har det fortsatte siden da. Vi flyttet nettopp til ny by, og nå viser det seg at HUN også skal fløtte hit!(med type) Det var liksom bare det som manglet..Nå må jeg kanskje nevne det at vi har aldri bodd i samme by før(derfor er det tlf.kontakt de har hatt).Han jeg er sammen med forventet seg at vi kunne begynne å omgås nå som vi skal bo nært hverandre(i og med at vi alle er ny,og kjenner ikke så mange). Men det vil ikke jeg! Jeg vil jo ikke ha henne i livet vårt.Og nå har han begynt å besøke dem alene..og bare gitt f... i hva jeg føler. Og ikke nok med det..hun blir kanskje å begynne å jobbe i samme firma som han!Og da blir det jo nærmest DAGLIG kontakt!

Som dere sikkert skjønner nå så er jeg frustrert. Jeg er såret fordi han vil heller miste meg, istede for å kutte kontakten med henne. Jeg vet jo at han elsker meg veldig mye, men vil ikke miste venner pga meg. Det er jo litt forståelig, men slik er no saken... Jeg VET jeg kanskje er unødvendig sjalu, men jeg takler henne ikke!Derfor håper jeg at noen der ute kan gi meg en pekepinne i denne saken..for jeg elsker han så forferdelig mye!! Men samtidig klarer jeg ikke å godta henne..

[Bassisten]

Du skreiv: "Jeg VET jeg kanskje er unødvendig sjalu"

Ja det er du. Dersom du hadde noko å frykte frå den kanten hadde det vore ein annan sak, men i og med at dei berre er vener så bør du berre godta kontakten dei har. Hadde eg oppdaga at sambo var like sjalu som deg hadde forholdet neppe vart lenge...

(Tips: Bruk dobbel linjeavstand som avsnitt, så blir det enklare å lesa innlegget)

[Zirine]

Det er du som har et problem, ikke han, ergo må du gjøre noe med problemet ditt. Du har ingen rett til å be han kutte ut venner fordi du er sjalu - og det er heller ikke noe du kan forvente selv om han er aldri så mye glad i deg.

Gode venner vokser ikke på trær, la han beholde de han har.

Jeg tror deg når du sier dette er et stort problem, men du må innse at du trenger hjelp. Forsøk samtaleterapi, evt. psykolog og se hvordan det går.

[gyrken]

Du trenger hjelp. Søk psykolog.

[petter smart]

Han vil vel ikke heller miste deg enn henne. Men det er du som stiller ultimatumet til han, og det er det ikke rart han ikke liker. Så lenge de kun er venner og aldri har vært noe annet, og du ikke har noe frykte, synes jeg dette er et forsøk på å kontrollere han. Du har ingen rasjonell grunn til at han bør bryte kontakten. Klart han ikke vil det da. Og når du krever det så stiller han seg på bakbena. Ikke noe rart med det. Hadde gjort det selv.

Prøver du å holde for hardt på han ender du opp med å kvele kjærligheten.

[Altman]

Hvis du ikke takler at de er venner, så er det to ting å gjøre: 1) du må endre deg, eller 2) still ham et ultimatum.

Hadde min kjære vært sammen med en person jeg ikke taklet, hadde jeg helt klart valgt alternativ 2. Hadde jeg derimot _taklet_ denne personen, hadde jeg valgt alternativ 1.

[bIackrose]

Du skreiv: "Jeg VET jeg kanskje er unødvendig sjalu"

Ja det er du. Dersom du hadde noko å frykte frå den kanten hadde det vore ein annan sak, men i og med at dei berre er vener så bør du berre godta kontakten dei har. Hadde eg oppdaga at sambo var like sjalu som deg hadde forholdet neppe vart lenge...

(Tips: Bruk dobbel linjeavstand som avsnitt, så blir det enklare å lesa innlegget)

He-he... ja,jeg ba jo om synspunkter... Synes det er litt rart at det ikke er noen(jenter?) som skjønner meg. Litt iallefall! De jeg har nevnt dette for tidligere, bare sukker og sier de er glad deres kjærest ikke har en nær jentevenn.

Jeg vet bare såpass at det ikke går an å fortsette på denne måten, men hvilken utvei det blir vet jeg ikke.

Svar til dere som synes jeg trenger hjelp : jeg er klar over at jeg er sjalu, men nå er det nå bare dette tilfellet jeg har reagert så sterkt på, så jeg tviler på at jeg kommer til å springe til legen...

[Gjest guttn til blackrose]

He-he... ja,jeg ba jo om synspunkter... Synes det er litt rart at det ikke er noen(jenter?) som skjønner meg. Litt iallefall! De jeg har nevnt dette for tidligere, bare sukker og sier de er glad deres kjærest ikke har en nær jentevenn.

Jeg vet bare såpass at det ikke går an å fortsette på denne måten, men hvilken utvei det blir vet jeg ikke.

Svar til dere som synes jeg trenger hjelp : jeg er klar over at jeg er sjalu, men nå er det nå bare dette tilfellet jeg har reagert så sterkt på, så jeg tviler på at jeg kommer til å springe til legen...

Hei!

Jeg er samboeren til blackrose.

Ville bare legge til en ting.

Du sier dette er det eneste tilfellet? Vel, jeg har jo kuttet all kontakt med andre "jente venner". Noe pga eget ønske og andre etter ditt.

Så nå er det bare den ene her jeg har igjen. Det har vel ingenting med hvem hun er, men HVA hun er. Hun er ei jente og det er der det klikker og du har lagt henne for hat pga det.

Jeg har aldrig gitt deg noen form for ultimatum, men når du gir meg dette ultimatumet at enten kutter jeg ut all kontakt med alle jente venner, eller så gjør du det slutt... da lurer jeg på hvor mye jeg egentlig betyr for deg og den setningen "...ellers gjør jeg det slutt" gjør meg bare frustrert og forbannet. Hadde jeg sagt det samme til deg for å oppnå noe, hadde jeg nok ikke kommet særlig langt med det... kjenner jeg deg rett.Det er et helt urimelig krav fra din side, i og med at jeg og hun aldri har rotet eller noe. Dessuten har hun jo samboer selv som jeg vil bli bedre kjent med.

Nå har denne krangelen pågått lenge, og samme kravet har stått ved lag fra din side siden 2-3 mnder etter vi møttes. Jeg kuttet ned kontakten etter ønske fra deg, men det ble aldri godt nok.

Venner vokser ikke på trær... det vet vel du like godt som meg.

Elsker deg jenta mi, det vet du... og jeg vil ikke miste deg, men jeg vil gjerne kunne snakke med gamle venner uten at du blir sinna på meg for det.

[Gjest ikke undertegnet]

He-he... ja,jeg ba jo om synspunkter... Synes det er litt rart at det ikke er noen(jenter?) som skjønner meg. Litt iallefall! De jeg har nevnt dette for tidligere, bare sukker og sier de er glad deres kjærest ikke har en nær jentevenn.

Jeg vet bare såpass at det ikke går an å fortsette på denne måten, men hvilken utvei det blir vet jeg ikke.

Svar til dere som synes jeg trenger hjelp : jeg er klar over at jeg er sjalu, men nå er det nå bare dette tilfellet jeg har reagert så sterkt på, så jeg tviler på at jeg kommer til å springe til legen...

Må bare si at jeg skjønner forferdelig godt hva du går igjennom. Det går ikke an å kreve at han skal kutte kontakt , men på den andre siden så er det unødvendig å snakke sammen så utrolig ofte. Jeg flyttet til hjemmefra i fjor og snakker da ikke med mine beste venniner eller foreldre så ofte en gang. Og jeg har ikke kjæreste heller. Jeg mener ; hva i all verden snakker de om?

Venner man ikke ser ofte er det da også litt vanskelig å finne på noe å snakke om hele tiden.

De må være sjelevenner. Det blir nok dem om et par år. Det er i alle fall min konklusjon.

[Gjest sjalu]

Jeg har mistet min bestevenn pga. av en jente som deg. 5 år har gått og jeg savner han utrolig. Vi har så smått begynt og ta opp kontakten igjen.

Jeg synes du er egoistisk og all sympati går til din kjæreste og hans barndomsvenninne. Hvorfor må noen jenter ha full kontroll over kjærestene sine?

Svar meg den som kan.

Vennlig hilsen en som ikke finnes

[Gjest sjalu]

Jeg har mistet min bestevenn pga. av en jente som deg. 5 år har gått og jeg savner han utrolig. Vi har så smått begynt og ta opp kontakten igjen.

Jeg synes du er egoistisk og all sympati går til din kjæreste og hans barndomsvenninne. Hvorfor må noen jenter ha full kontroll over kjærestene sine?

Svar meg den som kan.

Vennlig hilsen en som ikke finnes

Og jeg mistet forloveden min til barndomsvenninna hans. Jeg var heller ikke sjalu og syntes det var kosleig at de var så gode venner og møttes å ofte. Helt til jeg fikk vite at de hadde hatt sex med hverandre i et halvt år bak min rygg.

[Gjest sjalu]

Og jeg mistet forloveden min til barndomsvenninna hans. Jeg var heller ikke sjalu og syntes det var kosleig at de var så gode venner og møttes å ofte. Helt til jeg fikk vite at de hadde hatt sex med hverandre i et halvt år bak min rygg.

Skal alle taes over en kam nå eller? Tror nok du hadde mistet han uansett. Han var jo tydligvis ikke like glad i deg som du var i han. At det ble ett brudd mellom dere betyr vel ikke at alle er sånn. Jeg ville aldri hatt sex med en som har kjæreste om jeg så var aldri så forelsket.

Finnes ingen unnskyldninger for ultematum uansett.

Vennlig hilsen en som fortsatt ikke er

[Gjest siv berit]

Å stille noen krav til ham mener jeg ikke du skal gjøre. Men det er ditt liv og du som bestemmer om du vil fortsette i dette forholdet. Ingen kan heller nekte deg å gjøre det slutt. Du har fortalt ham at du misliker den kontakten han har med henne og mere trenger ham ikke å vite. Det blir så opp til deg da å finne ut om det blir for mange vonde stunder for deg til sammen i dette forholdet som må avgjøre om du skal satse på ham eller ikke. Det er bare du som kjenner dine egne følelser og om du selv har det bra eller ikke.

[Gjest guttn til blackrose]

Må bare si at jeg skjønner forferdelig godt hva du går igjennom. Det går ikke an å kreve at han skal kutte kontakt , men på den andre siden så er det unødvendig å snakke sammen så utrolig ofte. Jeg flyttet til hjemmefra i fjor og snakker da ikke med mine beste venniner eller foreldre så ofte en gang. Og jeg har ikke kjæreste heller. Jeg mener ; hva i all verden snakker de om?

Venner man ikke ser ofte er det da også litt vanskelig å finne på noe å snakke om hele tiden.

De må være sjelevenner. Det blir nok dem om et par år. Det er i alle fall min konklusjon.

Vi snakket mye før jeg traff "blackrose". Så å si hver ukedag... men skjeldent i helgene. Mest "tørrprat" fordi vi kjeda oss på jobb. I skrivende stund er det snakk om 1-2 ganger i måneden, og slik har det vært det sist året. Ved flere tilfeller har det vært 4-5 uker siden vi hadde hatt kontakt, og selv om samtalen da har vart i ca 15min, har det vært nok til at min kjære var sur i 2 dager og brukte "taushet" som straff fordi jeg hadde ringt henne. Hun har type og jeg har uansett ingen følelser for henne og har aldrig hatt det. Vi bor i en ny by og kjenner ingen her. Hadde jo ikke gjort noe å omgås et annet par man kunne funne på ting sammen med istedet for å sitte alene med hverandre hver eneste dag og helg.

[bIackrose]

Må bare si at jeg skjønner forferdelig godt hva du går igjennom. Det går ikke an å kreve at han skal kutte kontakt , men på den andre siden så er det unødvendig å snakke sammen så utrolig ofte. Jeg flyttet til hjemmefra i fjor og snakker da ikke med mine beste venniner eller foreldre så ofte en gang. Og jeg har ikke kjæreste heller. Jeg mener ; hva i all verden snakker de om?

Venner man ikke ser ofte er det da også litt vanskelig å finne på noe å snakke om hele tiden.

De må være sjelevenner. Det blir nok dem om et par år. Det er i alle fall min konklusjon.

Det ble visst innblanding fra mange kanter her..

Det er 1 som skjønner meg her, og det føltes godt!Jeg tenker også at hva i alle dager har de å snakke om? de liksom bare MÅ snakke ilag! Men jeg er jo enig med mange andre også..

Vet jeg ikke kan "true" han..må vel bare bestemme meg for noe..men det er vanskelig i og med at jeg elsker han.

Og, de er ikke barndomsvenner..

[bIackrose]

Ville bare legge til at dette blei litt ødelagt siden samboern min blandet seg her...

Vi krangler om dette, ja, og jeg sier sikkert mye dumt, men det gjør da han også! Så dette skulle nå egentlig være MIN versjon, og hva JEG føler ang. dette. Ikke hans synspunkter(de hører jeg jo ofte nok!)

Det er liksom slik at han har alt sitt "på det rene", og jeg er bare ei utrulig sjalu jente, og da er det vanskelig å få dere til å skjønne mitt problem. Alt er tillatt i krig og kjærlighet, heter det jo, og da er det synd noen er så "normal" at de foreslår psykolog for den minste ting..

ALLE krangler i et forhold, og sku alt man har sagt komme ut, trur jeg neppe jeg er den eneste som hadde blitt stemplet "gal" i deres øyne.

[Angela1365380318]

Eg og typen hadde det akkurat på samme måte, han likte ikke at eg har så mangen gutte venner og så god kontakt med de. det har aldri vært noe seksuellt mellom noen av oss, bare en klem nå og da likso, men hen ble litt sjalu.

Dette problemet så vi allerede før vi ble sammen og han sa at om vi ble sammen så kunne ikke eg være alene med en kamerat hjemme hos de feks.

Eg ble veldig sjokert når han sa det, eg kunne jo ikke bryte med kameratene mine.

Men så fikk eg tenkt meg om, hva om han hadde en veninne (noe eg takker gud for at han ikke har) og gjor det samme?

Eg hadde nok blitt MYE mer sjalu en det han var nå..

Vi ble sammen, og har det helt fint i lag.

Han lar meg treffe en venn alene om vi går rundt i byn eller andre "offentlige steder" og skal en av de han en fest så kan vi gå sammen.

Noen av kameratene mine liker han veldig godt, noen ganger har de det morsommere sammen en hva eg har med de.

Mitt råd er at du setter deg i hans sitvasjon, og tenker hvordan det må føles for han. visst begge to er opptatt på sin side så er de jo ikke ute etter hværandre, hva er du så redd for?

Eg og mine kamerater har et veldig nært forhold der vi kan snakke ut om alt, men sefølgelig holder eg informasjon tilbake om typen min, eg er da heller ingen sladrekjerring!

Men noen ganger kan det være utrolig deilig å få en gutt`s synspungt på ting, det hjelper meg faktisk til å være en bedre kjæreste.

Prøv å sett deg i din kjærests sitvajson, tenk hvor grusomt dette må være for han.

Lyke til!

[HelgeM]

Demp sjalusien din, ellers mister du typen din. Det er ikke sikkert han kommer til å gå fra deg, men hvis du tvinger ham til å kutte vil det sikkert gi ham en alvorlig knekk.

[Tonette]

Hadde det vært annerledes om det var en kamerat han hadde hatt så god kontakt med?

Typen din sier at han elsker deg. Du må stole på at han mener det han sier. Venninnen hans er ingen trussel for deg, så lenge du ikke gjør det til en trussel. Gode vennskap vokser ikke på trær og jeg mener at han må ta vare på vennskapet.

Har du truffet henne? Kan du ikke prøve å like henne da? Prøv å tenk positivt! Kanksje dere kan bli venninner?

Jeg kan forstå han hvis han vil treffe henne på egenhånd, siden du så tydelig har vist hva du mener om henne.

Jeg er heldig som er gift med en som stoler på meg, og som godtar at jeg har guttevenner. Han godtar til og med at jeg fortsatt har kontakt med min ekskjæreste.

Lykke til videre!

Jeg vil ikke si det så sterkt at du trenger psykolog, men du bør jobbe med din sjalusi, og prøve å se det positive i at han har ei god venninne.

[bIackrose]

Hadde det vært annerledes om det var en kamerat han hadde hatt så god kontakt med?

Typen din sier at han elsker deg. Du må stole på at han mener det han sier. Venninnen hans er ingen trussel for deg, så lenge du ikke gjør det til en trussel. Gode vennskap vokser ikke på trær og jeg mener at han må ta vare på vennskapet.

Har du truffet henne? Kan du ikke prøve å like henne da? Prøv å tenk positivt! Kanksje dere kan bli venninner?

Jeg kan forstå han hvis han vil treffe henne på egenhånd, siden du så tydelig har vist hva du mener om henne.

Jeg er heldig som er gift med en som stoler på meg, og som godtar at jeg har guttevenner. Han godtar til og med at jeg fortsatt har kontakt med min ekskjæreste.

Lykke til videre!

Jeg vil ikke si det så sterkt at du trenger psykolog, men du bør jobbe med din sjalusi, og prøve å se det positive i at han har ei god venninne.

Jeg har møtt henne.. og det ble en heller dårlig opplevelse. Følte meg totalt usynlig i lang tid. Hverken hun eller typen min var særlig snakkesalig med meg, de snakket heller om jobb de har til felles. Jeg prøvde å være positiv, men det gikk ikke.

Det gjorde heller ikke saken bedre at hun satt mot han med halve magen bar

Så jeg er ikke så positiv til tanken på å møte henne igjen..