Venninna til typen min

[bIackrose]

Hadde det vært annerledes om det var en kamerat han hadde hatt så god kontakt med?

Typen din sier at han elsker deg. Du må stole på at han mener det han sier. Venninnen hans er ingen trussel for deg, så lenge du ikke gjør det til en trussel. Gode vennskap vokser ikke på trær og jeg mener at han må ta vare på vennskapet.

Har du truffet henne? Kan du ikke prøve å like henne da? Prøv å tenk positivt! Kanksje dere kan bli venninner?

Jeg kan forstå han hvis han vil treffe henne på egenhånd, siden du så tydelig har vist hva du mener om henne.

Jeg er heldig som er gift med en som stoler på meg, og som godtar at jeg har guttevenner. Han godtar til og med at jeg fortsatt har kontakt med min ekskjæreste.

Lykke til videre!

Jeg vil ikke si det så sterkt at du trenger psykolog, men du bør jobbe med din sjalusi, og prøve å se det positive i at han har ei god venninne.

...og, ja, det hadde vært annerledes om det var en kamerat! Han har jo guttevenner!

Nei og nei... jeg sliter...

HVIS jeg prøver å godta henne, kommer typen min selfølgeli til å være strålende fornøyd, men jeg kommer sikkert til å begynne å bære nag til han, for da føler jeg vel at jeg ble tvunget til å godta henne hvis jeg ville beholde han.

Og det blir nesten bare verre.

[libra]

...og, ja, det hadde vært annerledes om det var en kamerat! Han har jo guttevenner!

Nei og nei... jeg sliter...

HVIS jeg prøver å godta henne, kommer typen min selfølgeli til å være strålende fornøyd, men jeg kommer sikkert til å begynne å bære nag til han, for da føler jeg vel at jeg ble tvunget til å godta henne hvis jeg ville beholde han.

Og det blir nesten bare verre.

Du forventer at han skal tilpasse seg, mens du ikke skal endre noe?

Kjæresten din gjør noe dumt hvis han gir avkall på venninna si, og du gjør noe enda dummere om du tvinger han.

[Nikki]

...og, ja, det hadde vært annerledes om det var en kamerat! Han har jo guttevenner!

Nei og nei... jeg sliter...

HVIS jeg prøver å godta henne, kommer typen min selfølgeli til å være strålende fornøyd, men jeg kommer sikkert til å begynne å bære nag til han, for da føler jeg vel at jeg ble tvunget til å godta henne hvis jeg ville beholde han.

Og det blir nesten bare verre.

..men han kommer GARANTERT til å bære nag til deg dersom du tvinger ham til å gi opp en god venn. Kan du leve med det??

[SierDuDet]

For å si det rett ut så bør du kontakte psykolog. Jada, det er ikke første gang jeg gir noen det tipset her i dag, men dette er første gang jeg mener det med blodig alvor.

Selv kan jeg ikke fatte hva typen din ser i en sånn eiesyk bitch som deg, men det får bli opp til han.

Vil du beholde han så skjerper du deg ihvertfall, for det er trossalt begrenset hvor lang tid det går før han tar til vett.

[yellow]

Oj...her får du mye "kjeft"....Noe fortjent og noe ufortjent...:-)

For å gå mot strømmen må jeg bare si at jeg skjønner deg oxo.....sånn ganske mye. Hvis du er helt ærlig med deg selv, så bunner det kanskje i bittelitt dårlig selvbilde.....og tillit??

Er sjalu selv, og vet hvor færl den følelsen kan være, og hvor uskikker man blir når tankene begynner å surre... Har vell egentlig ikke noe gått råd, men ville bare si at jeg skjønner deg godt:-)

Og det snakket om å oppsøke psyk ogsånn....overse det..Sjalusi er normalt og "bedrer" seg somregel etterhvert som man gror til:-)

Lykke til:-)

[Gjest Seline]

Hei blackrose -ville bare gi deg litt støtte, jeg. Leste innlegget ditt for timesvis siden, det fikk meg til å tenke litt faktisk.. Jeg er overhodet ikke sjalu selv, likevel skjønner jeg følelsen du prøver å formidle. Jeg har ikke noe råd egentlig, derfor blir dette mest et slags støtte-innlegg fordi mange her synes du er helt syk i hodet.

Jeg forstår at du blir frustrert av dette vennskaps-forholdet, men tenk over _hvorfor_ du blir frustrert, og hva som frustrerer deg mest med dette her. Er det ikke egentlig frykt det bunner i? Eller er det sånn at hvis du selv hadde hatt en så nær guttevenn så hadde det vært fordi du var litt småinteressert i ham? Prøv i såfall å tenk deg at du hadde en nær venn som var gutt, og at du ikke likte ham på en annen måte enn det. Det er jo det samboeren din forteller deg. Hvis dere skal ha et langvarig forhold må du velge å stole på ham, det er ingen mellomting her. Man må kaste seg ut i det, det er det som er kjærlighet. Du må ikke tviholde på det lille som kan gi deg tvil om dette forholdet. Stoler du ikke helt på det kjæresten din forteller deg, så vil det rakne uansett. Hvis du tar valget å stole på kjæresten din fullt og helt, så vil ikke dette gnage deg mer.

_Du_ må ta et valg, altså. Det er ikke han som må velge her, som andre har sagt.

[bIackrose]

Oj...her får du mye "kjeft"....Noe fortjent og noe ufortjent...:-)

For å gå mot strømmen må jeg bare si at jeg skjønner deg oxo.....sånn ganske mye. Hvis du er helt ærlig med deg selv, så bunner det kanskje i bittelitt dårlig selvbilde.....og tillit??

Er sjalu selv, og vet hvor færl den følelsen kan være, og hvor uskikker man blir når tankene begynner å surre... Har vell egentlig ikke noe gått råd, men ville bare si at jeg skjønner deg godt:-)

Og det snakket om å oppsøke psyk ogsånn....overse det..Sjalusi er normalt og "bedrer" seg somregel etterhvert som man gror til:-)

Lykke til:-)

He-he.. ja, mye kjeft!

Herregud, noen går jo helt over styr her...

Men det er jo jeg som har lagt ut historien min, så jeg får ta imot alle svar

[SierDuDet]

He-he.. ja, mye kjeft!

Herregud, noen går jo helt over styr her...

Men det er jo jeg som har lagt ut historien min, så jeg får ta imot alle svar

Du må huske på at det egentlig er velmennende råd.

F.eks. kan kanskje en psykolog hjelpe deg med din sykelige sjalusi.

Til slutt mister du garantert typen din pga det her, og etter han vil du miste andre.

Altså bør du gjøre noe med det, og det er sikkert mulig å få hjelp for sånt.

[bIackrose]

Hei blackrose -ville bare gi deg litt støtte, jeg. Leste innlegget ditt for timesvis siden, det fikk meg til å tenke litt faktisk.. Jeg er overhodet ikke sjalu selv, likevel skjønner jeg følelsen du prøver å formidle. Jeg har ikke noe råd egentlig, derfor blir dette mest et slags støtte-innlegg fordi mange her synes du er helt syk i hodet.

Jeg forstår at du blir frustrert av dette vennskaps-forholdet, men tenk over _hvorfor_ du blir frustrert, og hva som frustrerer deg mest med dette her. Er det ikke egentlig frykt det bunner i? Eller er det sånn at hvis du selv hadde hatt en så nær guttevenn så hadde det vært fordi du var litt småinteressert i ham? Prøv i såfall å tenk deg at du hadde en nær venn som var gutt, og at du ikke likte ham på en annen måte enn det. Det er jo det samboeren din forteller deg. Hvis dere skal ha et langvarig forhold må du velge å stole på ham, det er ingen mellomting her. Man må kaste seg ut i det, det er det som er kjærlighet. Du må ikke tviholde på det lille som kan gi deg tvil om dette forholdet. Stoler du ikke helt på det kjæresten din forteller deg, så vil det rakne uansett. Hvis du tar valget å stole på kjæresten din fullt og helt, så vil ikke dette gnage deg mer.

_Du_ må ta et valg, altså. Det er ikke han som må velge her, som andre har sagt.

Takker...

Nei, jeg vet ikke.. har aldri vært sjalu før. Bodde for noen år siden med en annen, og han var veeeldig sjalu. Kunne egentlig ikke fatte å begripe hvorfor. Så jeg VET hva det vil si å være sykelig sjalu.Og jeg er jo ikke ellers sjalu - bortsett fra denne jenta da... Har aldri hatt kjærest før som har hatt en god jentevenn.. det bunner vel i at det er uvant, og føles feil osv.. og seeelfølgeli vil jeg ikke dele han med andre jenter!

Har ikke så stor forståelse for de som skriver inn og babler om psykolog...ærlig talt! Ikke rart det er så lange ventetider til psykologer når over 50% av befolkningen er hypokondere!

[Gjest Seline]

Takker...

Nei, jeg vet ikke.. har aldri vært sjalu før. Bodde for noen år siden med en annen, og han var veeeldig sjalu. Kunne egentlig ikke fatte å begripe hvorfor. Så jeg VET hva det vil si å være sykelig sjalu.Og jeg er jo ikke ellers sjalu - bortsett fra denne jenta da... Har aldri hatt kjærest før som har hatt en god jentevenn.. det bunner vel i at det er uvant, og føles feil osv.. og seeelfølgeli vil jeg ikke dele han med andre jenter!

Har ikke så stor forståelse for de som skriver inn og babler om psykolog...ærlig talt! Ikke rart det er så lange ventetider til psykologer når over 50% av befolkningen er hypokondere!

Tror ikke du har så mye hos en psykolog å gjøre hvis dette er ditt alvorligste problem, nei..

Som sagt, tror du må ta et valg å enten stole fullt og helt på kjæresten din eller la være. Du kommer ingen vei med at dette gnager.. Og med fornuften skjønner du jo at du ikke kan nekte ham å se venninnen, heller.

Men hvorfor tenker du så mye på henne egentlig, noe med henne må jo "trigge" dette her siden du ikke har vært sjalu før? Er det kun det at han gir henne oppmerksomhet, eller er jenta kjempepen og sjarmerende osv i tillegg?

[MsSophie]

Takker...

Nei, jeg vet ikke.. har aldri vært sjalu før. Bodde for noen år siden med en annen, og han var veeeldig sjalu. Kunne egentlig ikke fatte å begripe hvorfor. Så jeg VET hva det vil si å være sykelig sjalu.Og jeg er jo ikke ellers sjalu - bortsett fra denne jenta da... Har aldri hatt kjærest før som har hatt en god jentevenn.. det bunner vel i at det er uvant, og føles feil osv.. og seeelfølgeli vil jeg ikke dele han med andre jenter!

Har ikke så stor forståelse for de som skriver inn og babler om psykolog...ærlig talt! Ikke rart det er så lange ventetider til psykologer når over 50% av befolkningen er hypokondere!

...det skal litt til å innrømme at man har feil, du har tydeligvis ikke dette "lille". Men det er hevet over enhver tvil at du faktisk er syklig sjalu....og da snakker vi ikke om hypokoderi mer.....gjør vi vel?

Søk hjelp du, det er du som har et problem. Men det er klart...fortsetter du i samme sporet så er det store muligheter for at det løser seg av seg selv. Det er nemmelig ikke mange mennesker som holder ut den kotrolleringen du legger for dagen....ikke sånn i lengden hvertfall.

[bIackrose]

..men han kommer GARANTERT til å bære nag til deg dersom du tvinger ham til å gi opp en god venn. Kan du leve med det??

Nei, ikke sant? det er jo derfor dette er et PROBLEM.

Ser ikke for meg at han kutter kontakten med henne, for da bærer han nag til meg, som du sa. Men kutter han ikke kontakten fortsetter vi vel bare å diskutere det her..

Bare så det er sagt, så har det ikke vært så ille det siste året ang henne, men nå blei det plutselig så mye , da han dro på besøk til henne og typen(noe han skjulte for meg, så jeg så det tilfeldivis på mobilen hans).Og det at hun kanskje begynner å jobbe samme plass...

[bIackrose]

Tror ikke du har så mye hos en psykolog å gjøre hvis dette er ditt alvorligste problem, nei..

Som sagt, tror du må ta et valg å enten stole fullt og helt på kjæresten din eller la være. Du kommer ingen vei med at dette gnager.. Og med fornuften skjønner du jo at du ikke kan nekte ham å se venninnen, heller.

Men hvorfor tenker du så mye på henne egentlig, noe med henne må jo "trigge" dette her siden du ikke har vært sjalu før? Er det kun det at han gir henne oppmerksomhet, eller er jenta kjempepen og sjarmerende osv i tillegg?

Ja, jeg er jo fullt klar over at Hvis han hadde kuttet kontakten med henne, hadde jo likevel alt vært ødelagt mellom oss.Han hadde vel ikke likt meg så godt med årene..

Men, huff... jeg vet ikke. Hun er jo søt, men ikke sånn "WOW", hvis du skjønner:)

For å si det slik... hvis han heeelt i begynnelsen hadde gitt inntrykk av at hun var ei han kunne klare seg uten, hadde jeg sikkert roa ned, og ikke tenkt så mye på det. Men han var liksom med en gang i forsvar om at de HAR kontakt, og slik blir det. ?? det er vanskelig å forklare.

Vil vel ikke at en annen jente ska bety så mye for han... ja, der har vi jo sjalusien

[BettyBlue]

Hvis han vil dumpe deg, er det ikke pga han ikke elsker deg, men fordi du ikke kan stole på han og vil ødelegge et viktig vennskap i livet hans.

Jeg syns virkelig at du overreagerer, og det skjønner du selv. Du må gi henne en sjanse, nå flytter hun med kjæresten sin til deres by, hvorfor kan dere ikke være sammen alle 4?

Kan du ikke snakke med _henne_, og forklare at du er sjalu på henne pga den fine kontakten hun har med din kjæreste. Bli kjent med henne, så ser du at hun ikke er noen trussel for deres forhold. Hun har jo forlengst forstått at du ikke liker henne, og hun vil virkelig respektere deg om du tar kontakt med henne og forsøker å forklare dette, komme over dette - nettopp fordi du vil. Men du må ville.

Når de har kjent hverandre så lenge, og er så gode venner, så blir det litt feil om en ny kjæreste skal ødelegge det forholdet, når det ikke har vært noe romantikk.

Kom deg ut av den onde, sorte sjalusisirkelen. Risiker ikke å miste kjæresten din pga urimeligheter....

Du greier det!

[bIackrose]

Hvis han vil dumpe deg, er det ikke pga han ikke elsker deg, men fordi du ikke kan stole på han og vil ødelegge et viktig vennskap i livet hans.

Jeg syns virkelig at du overreagerer, og det skjønner du selv. Du må gi henne en sjanse, nå flytter hun med kjæresten sin til deres by, hvorfor kan dere ikke være sammen alle 4?

Kan du ikke snakke med _henne_, og forklare at du er sjalu på henne pga den fine kontakten hun har med din kjæreste. Bli kjent med henne, så ser du at hun ikke er noen trussel for deres forhold. Hun har jo forlengst forstått at du ikke liker henne, og hun vil virkelig respektere deg om du tar kontakt med henne og forsøker å forklare dette, komme over dette - nettopp fordi du vil. Men du må ville.

Når de har kjent hverandre så lenge, og er så gode venner, så blir det litt feil om en ny kjæreste skal ødelegge det forholdet, når det ikke har vært noe romantikk.

Kom deg ut av den onde, sorte sjalusisirkelen. Risiker ikke å miste kjæresten din pga urimeligheter....

Du greier det!

Ja, jeg overreagerer endel.. det har liksom bare blåst seg opp til et KJEMPE-problem uten at jeg vet helt hvorfor...

Er vel en slags "maktkamp" på gang...en ond sirkel som noen kaller det.

(han er jo storfornøyd med de svarene jeg har fått her

hø...

Det ender vel til slutt med at vi begge er mektig lei hverandre... ..........

[BettyBlue]

Ja, jeg overreagerer endel.. det har liksom bare blåst seg opp til et KJEMPE-problem uten at jeg vet helt hvorfor...

Er vel en slags "maktkamp" på gang...en ond sirkel som noen kaller det.

(han er jo storfornøyd med de svarene jeg har fått her

hø...

Det ender vel til slutt med at vi begge er mektig lei hverandre... ..........

Forsøk nå, over litt tid, å bygge deg opp en stor ironisk holdning til hele situasjonen, og la den sprekke i en eneste stor latterboble.

Det er jo litt tragikomisk!

Tenk det!!!

Slutt å ergre deg over din sjalusi, le heller av deg selv, og tenk at hun er *nesten* like heldig som deg, som har han som god venn. Men det er du som har vunnet hele hjertet hans! Vær bare stolt av han!

Få henne til å like deg. Eller i det minste kjæresten hennes. Vær sympatisk.

Det går jo an å spille litt, og så ser du hvor artig det blir. Se reaksjonene deres, f.eks. Til slutt kan dere le av det alle fire. Det er fullt mulig, husk det.....

[Tonette]

Kjære Blackrose!

Jeg vil si at jeg forstår deg egentlig, selv om det kanskje ikke kom fram av innlegget mitt lenger nede.

Leste et sted om sjalusi, at menn og damer er sjalu på forskjellige måter. Menn er sjalu, for at de er redde for at dama skal finne en annen. Mens damene er sjalu på tiden typen bruker på andre ting.

Du er sjalu fordi denne venninnen betyr så mye for han, at du kanskje føler deg litt uviktig selv. Jeg hadde antagelig reagert på samme måte selv. Men samtidig vet jeg at vennskap ER viktig. Og hvis typen min hadde oppført seg slik at jeg følte at jeg betydde veldig mye, så hadde sjalusien bleknet.

Jeg var sjalu da jeg var sammen med eksen, og da var det nettopp fordi jeg følte at jeg ikke var viktigst i livet hans, og det værste var at jeg hadde rett. Og det ble slutt fordi han fant ei annen jente. (jeg er i dag lykkelig gift, og vet at jeg er den viktigste i livet til min mann. Jeg stoler 100% på han, og finnes ikke sjalu)

Til guttn til blackrose!

Vis blackrose at hun betyr mest for deg! Du sier at du elsker henne, så da må du la henne føle at hun er den viktigste i livet ditt.

Lykke til begge to!

Klem fra

[bIackrose]

Kjære Blackrose!

Jeg vil si at jeg forstår deg egentlig, selv om det kanskje ikke kom fram av innlegget mitt lenger nede.

Leste et sted om sjalusi, at menn og damer er sjalu på forskjellige måter. Menn er sjalu, for at de er redde for at dama skal finne en annen. Mens damene er sjalu på tiden typen bruker på andre ting.

Du er sjalu fordi denne venninnen betyr så mye for han, at du kanskje føler deg litt uviktig selv. Jeg hadde antagelig reagert på samme måte selv. Men samtidig vet jeg at vennskap ER viktig. Og hvis typen min hadde oppført seg slik at jeg følte at jeg betydde veldig mye, så hadde sjalusien bleknet.

Jeg var sjalu da jeg var sammen med eksen, og da var det nettopp fordi jeg følte at jeg ikke var viktigst i livet hans, og det værste var at jeg hadde rett. Og det ble slutt fordi han fant ei annen jente. (jeg er i dag lykkelig gift, og vet at jeg er den viktigste i livet til min mann. Jeg stoler 100% på han, og finnes ikke sjalu)

Til guttn til blackrose!

Vis blackrose at hun betyr mest for deg! Du sier at du elsker henne, så da må du la henne føle at hun er den viktigste i livet ditt.

Lykke til begge to!

Klem fra

takk for et seriøst og bra svar!

[Alpt]

Nei, ikke sant? det er jo derfor dette er et PROBLEM.

Ser ikke for meg at han kutter kontakten med henne, for da bærer han nag til meg, som du sa. Men kutter han ikke kontakten fortsetter vi vel bare å diskutere det her..

Bare så det er sagt, så har det ikke vært så ille det siste året ang henne, men nå blei det plutselig så mye , da han dro på besøk til henne og typen(noe han skjulte for meg, så jeg så det tilfeldivis på mobilen hans).Og det at hun kanskje begynner å jobbe samme plass...

Man ser ikke _tilfeldigvis_ noe på mobilen il samboeren...

[Gjest var i samme båt]

For et par år siden opplevde jeg noe lignende.

Jeg og kjæresten bodde ikke sammen, vi bodde faktisk i hver vår by og han hadde ei god venninne som han hadde daglig kontakt med som bodde i samme by som han.

Jeg husker jeg følte det helt forferdelig når plutselig mobilen hans ringte mens vi snakket i andre telefonen, og det var HUN som ringte... og han skulle ringe opp igjen bare han var ferdig med meg... lissom... følte jeg...

Jeg syns det var forferdelig sårt, og jeg gråt for meg selv både titt og ofte, samtidig som jeg visste at de to absolutt ikke hadde noe forhold slik som jeg og kjæresten hadde. En del av meg ville bare ikke innse at det var slik.

Jeg flyttet etterhvert til samme by og jeg bestemte meg for en ting; jeg måtte møte den "dama". Jeg møtte henne første gang ganske skeptisk og kritisk, men lot vær å vise det verken for kjæresten eller henne. Men vet du, jeg greide bare ikke la vær å like henne! Hun er og var helt enestående, og jeg skjønner godt hvorfor kjæresten min vil beholde vennskapet med henne.

Jeg blir nesten flau når jeg tenker tilbake på hva jeg tenkte om henne.....

Jeg skriver ikke dette for å formane deg om å ta kontakt med henne, for det må bli opp til deg hva du velger å gjøre, men kanskje du må for at livet skal gå videre uten at du skal gå å ha det vondt med deg selv også i fortsettelsen. Jeg kjenner godt den følelsen, og det er kjempevondt!

Uansett hva du velger å gjøre, lykke til.