hvor er de som er blitt friske ?

[Gjest nullet]

Har brukt antidepperesive medisiner i flere år,prøvd forskjellige typer av dem.Nå spiser jeg normalt ( får jeg høre ), men nå er jeg plaget av andre symptomer som jeg ikke kan huske jeg hadde til å begynne med.Har fått masse tvanghandlinger som sliter meg ut.Og så leser jeg i en brosjyre om spise-forstyrrelser at 75 prosent blir friske, 20 prosent blir bedere, og 5 prosent forblir syke/dør. Jeg begynner å se på meg selv som en kroniker, og jeg kjenner mange andre som også har gått på medisiner like lenge som meg.Jeg tror ikke på statistikken om hvor mange som blir friske, lenger.Rart hvis jeg skulle bare kjenne spiseforstyrra som havner i den håpløse gruppa på statistikken !Det er noen myter som tydeligvis ikke stemmer når det gjelder hvordan det går med oss !

[Gjest Cath i IKS]

Jeg vet ikke hvilken brosjyre du har lest i, men Finn Skårderud sier på nettstedet http://www.lommelegen.no/spiseforstyrrelser at:

Forløp

Hvordan går det?

Vi regner at om lag 60 % blir helt friske. De øvrige fordeler seg på to grupper:

Bedret, men kan ha restsymptomer eller andre psykiske plager.

Om lag 20 % har et dårlig sykdomsforløp med kronifisering: vedvarende symptomer, komplikasjoner og forringet livskvalitet.

En del blir friske av seg selv – spontanhelbredelse – men man bør ikke stole på at å vente på dette er den rette tilnærmingen. Absolutt ikke!

Jeg tror dessverre dette er mer riktige tall enn de du har sett i brosjyren.

Men likevel - hvor blir de 60% av? Jeg har et par tanker omkring dette:

1. Det kan være mange flere du kjenner som har/har hatt SF enn de du vet om - det kan hende de som blir friske er blant de.

2. Disse studiene som sier hvor mange som blir friske er gjerne i laaaange perspektiver, f.eks 10 år eller lengre. Derfor kan det enda ta tid før de du kjenner befinner seg på rett sted i statistikken.

3. Det kan være at det er skjevfordeling - at du kjenner mange som ikke er blitt friske, men at noen andre kjenner desto flere. Det er jo gjerne sånn at for at statistikk skal være riktig, må det være et stort utvalg. I små utvalg blir det ofte skjevfordeling den ene eller andre veien.

Selv vet jeg om mange som er blitt friske, så jeg vet det går an!

Mist ikke motet!

Vennlig hilsen

http://www.doktoronline.no/homepage/cath/

[Gjest nullet]

Jeg vet ikke hvilken brosjyre du har lest i, men Finn Skårderud sier på nettstedet http://www.lommelegen.no/spiseforstyrrelser at:

Forløp

Hvordan går det?

Vi regner at om lag 60 % blir helt friske. De øvrige fordeler seg på to grupper:

Bedret, men kan ha restsymptomer eller andre psykiske plager.

Om lag 20 % har et dårlig sykdomsforløp med kronifisering: vedvarende symptomer, komplikasjoner og forringet livskvalitet.

En del blir friske av seg selv – spontanhelbredelse – men man bør ikke stole på at å vente på dette er den rette tilnærmingen. Absolutt ikke!

Jeg tror dessverre dette er mer riktige tall enn de du har sett i brosjyren.

Men likevel - hvor blir de 60% av? Jeg har et par tanker omkring dette:

1. Det kan være mange flere du kjenner som har/har hatt SF enn de du vet om - det kan hende de som blir friske er blant de.

2. Disse studiene som sier hvor mange som blir friske er gjerne i laaaange perspektiver, f.eks 10 år eller lengre. Derfor kan det enda ta tid før de du kjenner befinner seg på rett sted i statistikken.

3. Det kan være at det er skjevfordeling - at du kjenner mange som ikke er blitt friske, men at noen andre kjenner desto flere. Det er jo gjerne sånn at for at statistikk skal være riktig, må det være et stort utvalg. I små utvalg blir det ofte skjevfordeling den ene eller andre veien.

Selv vet jeg om mange som er blitt friske, så jeg vet det går an!

Mist ikke motet!

Vennlig hilsen

http://www.doktoronline.no/homepage/cath/

Skal man tro på statestikk ? I alle fall bør man vite hva som blir lagt til grunn. Hvordan kan det ha seg at spise-forstyrra blir fortalt at de er friske/bedret bare fordi spise-mønsteret er normalt,(og blir regnet med i statistikken som friske/bedret ? ) når man samtidig blir anbefalt å søke om uføre-trygd ? Har leger/psykologer en annen oppfating av å være frisk enn folk flest ?? Er man frisk når en ikke kan forsørge seg selv ?Hvordan går det an å være frisk/uføre-trygded på en gang ??

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Skal man tro på statestikk ? I alle fall bør man vite hva som blir lagt til grunn. Hvordan kan det ha seg at spise-forstyrra blir fortalt at de er friske/bedret bare fordi spise-mønsteret er normalt,(og blir regnet med i statistikken som friske/bedret ? ) når man samtidig blir anbefalt å søke om uføre-trygd ? Har leger/psykologer en annen oppfating av å være frisk enn folk flest ?? Er man frisk når en ikke kan forsørge seg selv ?Hvordan går det an å være frisk/uføre-trygded på en gang ??

Kjære nullet. Det er ikke riktig at spiseforstyrrede er friske/bedre selv om spisemønsteret er normalt. For noen stemmer dette, men de fleste sliter med andre psykiske plager som ofte er "skjulte" og derfor svært vanskelig å beskrive syk eller frisk. Hvem som bestemmer om du er frisk er til syvende og sist deg selv. Frisk er et vanskelig begrep. I streng medisinsk forstand er du ikk frisk- som kvinne- fra en spiseforstyrrelse før vekt og ernæring bidrar til normalisering av hormonverdiene; som i praktisk betyr regelmessig menstrasjon. Dette går mer som du ser på det kroppslige, men en spiseforstyrrelse er definert under psykiske lidelser som har andre symptomer/kriterier. Det er mange som uføretrygdes pga psykiske lidelser som betyr at en er syk, men ofte har omverden vanskelig for å forstå at en person er syk i slike tilfeller.Forøvrig er det slik at vi ofte hører om når noen er syke og mindre når ting går bra, slik er det også med alle de med sf som er blitt friske.

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege