Kan noen berolige meg?

[sats]

Heisann!

Jeg er bare så nervøs før UL senere i dag (kl 16.20). Er så redd at hjertet til babyen plutselig ikke er der lenger. Var og sjekket dette på lørdag som var. Er i dag 7+2.

Jeg ble jo hysterisk på lørdag fordi jeg hadde lyse, lysebrun utflod, og den kommer og går fremdeles. Det er IKKE mye, og den er veldig lys. Jeg vet at legen sa at det skyldtes at jeg har sluttet med progestankapslene og at kroppen nå tar over + at han sa at det ikke var tegn til abort. Blir likevel bekymret når jeg går her med menslignende følelser/småkvalm. Har fremdeles ømme bryster/tunge bryster. Sitter nærmest med gråten i halsen. Dette MÅ bare gå bra.

Hilsen

[yogi]

Dette GÅR bra sats. Bare det at du så et bankende hjerte så tidlig er jo kjempebra. Ta inn over deg det legen sa om ingen tegn på abort. Du har også tydelige svangerskapstegn.

Jeg føler med deg sats og jeg vet veldig godt hvor redd du er nå. Angsten kan jeg ikke ta fra deg, men husk nå på at du har aller aller størst sjangs til å få en baby neste år enn at det går galt denne gangen.

Gi lyd om hvordan det har gått da. Jeg venter i spenning.

Klem fra

[laban]

Mensmurringer, "uggenhet" og tunge, ømme bryster er svangerskapssymptomer. Du aner ikke hvor mange det er som er bekymret fordi de ikke kjenner noen verdens ting så tidlig. Om 4-5 uker kommer du til å tro at fosteret er dødt siden du ikke er småkvalm lenger ;-)

Som du vet og som jeg skrev sist, hjerteslag så tidlig er et meget godt tegn. Tenk på at det er UL-undersøkelsen som skal berolige deg, ikke våre antakelser. Det går sikkert bra

tror

[Zantippe]

Jeg kan prøve å snakke fornuft til deg, men jeg tviler på at det tar bort bekymringene dine.

Selv er jeg i nøyaktig samme situasjon: jeg så et levende foster for halvannen uke siden (var da syv uker på vei), men de siste dagene har jeg gått rundt med en angst for at det har gått galt i mellomtiden.

Vi skal på kontroll med ultralyd nå om to små timer og jeg er så nervøs at jeg føler meg helt på siden av meg selv.

Kjæresten har prøvd i over fire uker å snakke fornuft til meg når jeg nærmer meg angsten, men det når sjelden inn, dessverre.

Jeg har forstått det slik at du har det sånn, du også?

Sannsynligheten for at vi begge kommer igjennom disse månedene med synlig godt resultat er jo veldig stor - men vi har vel aldri vært i en slik situasjon hvor vi har mer å miste enn nå?

Vel, dette ble kanskje ikke så beroligende innlegg, snarere et bekreftende et?

Vi tastes i morgen og legger inn hver vår gla'melding!

[Demeter1]

Kjære sats,

Det er veldig, veldig overveiende sannsynlig at det går bra når du har sett hjertet slå så tidlig. Klart nurket er der ennå!

Angsten må du nok belage deg på også framover, tror nok vi prøverørere er mer engstelige enn de som får det til selv på første forsøk. Jeg ble gradvis beroliget etter som tiden gikk, men særlig i begynnelsen var jeg veldig opptatt av symptomer. De kommer og går den første tiden, og humøret mitt svingte i takt med det...

Lykke til med ultralyden i ettermiddag!

Klem fra

[kummin]

Uff, jeg føler virkelig med deg. Men jeg tror i likhet med de andre her at det går bra (og det fortjener du virkelig). Så vi er mange som tenker på deg. Lykke til, og se frem til at de skumleste ukene er over.

klem fra

[Borealis]

Jeg blødde friskt rødt blod, men likevel gikk det bra!

Ønsker deg lykke til på UL`n, og håper du kommer tilbake med en gladmelding i ettermiddag!

Klem....