Skal jeg fortelle om utroskapen?

[momo1365380356]

Var utro mot forloveden min for et års tid siden. sliter veldig med samvittigheten min,det sliter på forholdet at jeg ikke forteller det.Han vet jeg skal fortelle noe som kan ødelegge helle forholdet men han sier jeg må ta den tiden jeg trenger før jeg forteller det"tror han har en aning men han håper vel bare på at det ikke er det"Vet ikke om det er riktig og si det eller om jeg bare skal glemme"tror ikke jeg klarer"Jeg er 21 vi har et barn sammen.Jeg elsker mannen min over alt på jord og jeg angrer hver eneste dag på feiltrinnet jeg gjorde.

Skal jeg fortelle det og har du noen råd til meg på veien???

[Altman]

Du har jo en bedragersk legning, så jeg skjønner ikke at en løgn fra eller til spiller noen rolle.

På den andre siden bør du gi ham sjansen til å flytte fra deg fort som råd er.

[gyrken]

Hvis forholdet deres fungerer bra i dag, synes jeg ikke du skal si noe.. Dårlig samvittighet er din straff, ved å fortelle letter du samvittigheten men påfører ham masse smerte isteden. Jeg er ikke av dem som tror på ærlighet for enhver pris. Det er allerede et helt år siden - forsøk å komme over det og lær av erfaringen.

[momo1365380356]

Du har jo en bedragersk legning, så jeg skjønner ikke at en løgn fra eller til spiller noen rolle.

På den andre siden bør du gi ham sjansen til å flytte fra deg fort som råd er.

Tror ikke han drar fra meg men tror vi kommer til og slitte med tillit i lang lang tid.Ser både dinog gyrken sin side hvis jeg forteller det så får jeg lettet på samvittigheten og forteller jeg det ikke så er jeg falsk som f...så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at det skal bli best for ham.Tror ikke han går i fra meg vist jeg sier det,så hva da?

[Gjest elendig råd]

Du har jo en bedragersk legning, så jeg skjønner ikke at en løgn fra eller til spiller noen rolle.

På den andre siden bør du gi ham sjansen til å flytte fra deg fort som råd er.

For et dårlig råd?? Hun er glad i mannen sin, og de har et barn sammen, og du håper at han skal flytte fra henne?!

Utroskap ER noe dritt, og selvsagt fortjener hun å lide. Men, det kan hende det var omstendigheter som vi ikke kjenner til som drev henne til utroskap.

Det viktigste er vel at hun nå ønsker å gjøre det hun kan for å beholde mannen hun er glad i, og da mener i hvert fall jeg at hun bør fortelle det, og samtidig fortelle hvorfor hun var utro. Hvis hun kjenner godt etter på det og kommer frem til at det var fordi hun ikke var glad i mannen sin, så er det jo best å bryte.

Ville nå uansett fått alt ut, det er ikke mulig å leve i et forhold basert på løgn og bedrageri. Kan hende han overrasker og sier at han vil ha henne likevel, når han ser hvor mye hun angrer?

Jeg mener det er STOR forskjell på det å være utro og ikke føle noe som helst dårlig samvittighet pga. det. DA er det noe veldig galt med forholdet. Men er man utro og da skjønner hva man kan miste og er redd for det, DA kan utroskap være en bra ting - fordi det gjør at man aldri igjen vil ta den andre for gitt.

[Altman]

For et dårlig råd?? Hun er glad i mannen sin, og de har et barn sammen, og du håper at han skal flytte fra henne?!

Utroskap ER noe dritt, og selvsagt fortjener hun å lide. Men, det kan hende det var omstendigheter som vi ikke kjenner til som drev henne til utroskap.

Det viktigste er vel at hun nå ønsker å gjøre det hun kan for å beholde mannen hun er glad i, og da mener i hvert fall jeg at hun bør fortelle det, og samtidig fortelle hvorfor hun var utro. Hvis hun kjenner godt etter på det og kommer frem til at det var fordi hun ikke var glad i mannen sin, så er det jo best å bryte.

Ville nå uansett fått alt ut, det er ikke mulig å leve i et forhold basert på løgn og bedrageri. Kan hende han overrasker og sier at han vil ha henne likevel, når han ser hvor mye hun angrer?

Jeg mener det er STOR forskjell på det å være utro og ikke føle noe som helst dårlig samvittighet pga. det. DA er det noe veldig galt med forholdet. Men er man utro og da skjønner hva man kan miste og er redd for det, DA kan utroskap være en bra ting - fordi det gjør at man aldri igjen vil ta den andre for gitt.

Vi kan alle gjøre feiltrinn. Utroskap kan skje selv den aller helligste av oss. Nå var det ikke dette jeg reagerte på, men løgnen gjennom et helt år. Det er den som er den verste.

Utroskap kan tilgis, men ikke hemmeligholdelse og bedrag.

... og skriv nå for faen under.

[Gjest torsk]

Er noen som helst mulighet for at han kan finne ut om utroskapen gjennom andre? Hvis det er det da bør du fortelle ham det. Hvis ikke bør du la det tære på din egen samvittighet og ikke påføre han smerte.

[SierDuDet]

Jeg er helt enig med Altman her.

Det er holde det skjult så lenge er verre enn det faktum at du var utro.

Du bør fortelle det for å gi han sjansen til å ta stilling til hva han skal gjøre, og akkurat hva som skjer med deg er egentlig ganske uinteressant, da du har satt deg selv i den situasjonen her, mens mannen din ikke har noe han skulle ha sagt i og med at han ikke vet det.

Du bør altså fortelle det så han:

a) Kan tilgi deg.

Forstå at han fortjener bedre enn deg, og pakke sammen tingene sine å stikke.

Du bør i det minste gi han muligheten til å ta dette valget. Det har han fortjent.

[Gjest Kartoffel]

Hvis forholdet deres fungerer bra i dag, synes jeg ikke du skal si noe.. Dårlig samvittighet er din straff, ved å fortelle letter du samvittigheten men påfører ham masse smerte isteden. Jeg er ikke av dem som tror på ærlighet for enhver pris. Det er allerede et helt år siden - forsøk å komme over det og lær av erfaringen.

Dersom det er slik at han vet hun har noe å fortelle som kan ødelegge forholdet, så tror jeg han lider en god del allerede.

[Gjest Mannen]

Tror ikke han drar fra meg men tror vi kommer til og slitte med tillit i lang lang tid.Ser både dinog gyrken sin side hvis jeg forteller det så får jeg lettet på samvittigheten og forteller jeg det ikke så er jeg falsk som f...så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at det skal bli best for ham.Tror ikke han går i fra meg vist jeg sier det,så hva da?

Herregud, så lenge du har sagt at du kommer til å si noe som kan ødelegge forholdet, har du vel ingen valg!

Klart han skjønner det handler om utroskap. Det er jo bare å beundre mannen at han ikke forlengst har forlangt å få vite hva det dreier seg om.

[favn]

Nei, du skal ikke fortelle det. Å berette noe slikt handler om å lette din samvittighet, ikke om å gjøre noe bra for mannen din.

[SierDuDet]

Nei, du skal ikke fortelle det. Å berette noe slikt handler om å lette din samvittighet, ikke om å gjøre noe bra for mannen din.

Men er det ikke bra for mannen hennes å finne ut hvordan hun er?

For min del, dersom jeg var mannen, så ville jeg helt klart visst..

Er det ikke noe som heter "i glede og i sorg"?

Jeg ville visst, og det har ingenting med jentas samvittighet å gjøre, bare det at jeg jeg rett og slett ville visst hva kona mi hadde gjort mot meg, så jeg kunne ta stilling til hva jeg skulle gjøre videre.

Det valget hadde jeg ikke hatt dersom jeg ikke hadde visst og jeg er helt uenig det tullet om at "det man ikke vet har man ikke vondt av".

[naiv]

Hold munn.

[favn]

Men er det ikke bra for mannen hennes å finne ut hvordan hun er?

For min del, dersom jeg var mannen, så ville jeg helt klart visst..

Er det ikke noe som heter "i glede og i sorg"?

Jeg ville visst, og det har ingenting med jentas samvittighet å gjøre, bare det at jeg jeg rett og slett ville visst hva kona mi hadde gjort mot meg, så jeg kunne ta stilling til hva jeg skulle gjøre videre.

Det valget hadde jeg ikke hatt dersom jeg ikke hadde visst og jeg er helt uenig det tullet om at "det man ikke vet har man ikke vondt av".

Vel, hvis hele greia var et ulykksalig engangstilfelle slik jeg forstår det, er det min overbevisning at hun garantert kommer til - på et eller annet plan - å torpedere forholdet. Hvis på-si'-historien får gå stille og rolig over i historien som den tabben det kanskje var, kan dette paret leve lykkelig til sine dagers ende. Det kan de ikke hvis hun på død og liv må skrifte for ham.

Noe annet er selvsagt utroskap over tid, systematisk og 'med vilje'. Det tyder på en person med slett moral, en u-snill og falsk person. Og saken stiller seg straks annerledes med hensyn til om partneren skal få vite.

En venninne av meg bedro samboeren systematisk samboeren gjennom 15 år - og hun holder fortsatt på... Fordi hun var min venninne holdt jeg kjeft. En vakker dag fikk jeg dette mennesket fullstendig i vrangstrupen og brøt vennskapet. Faktisk skjedde det etter en lang og gripende samtale med hennes samboer som jeg da hadde gått rundt og visst ble bedratt på det verste i 15 år. Jeg er ikke stolt av å ha visst om det der bak ryggen hans. Nuvel... en digresjon...

[Anki]

Jeg syns så absolutt du skal fortelle det. Hva om han finner det ut senere på en eller annen måte? Da reagerer han nok sterkere på det enn om han får høre det direkte fra deg.

Jeg ville i hvert fall visst det om mannen min var utro mot meg. Så kunne jeg selv valgt hva jeg ville gjøre med det hele.

[SierDuDet]

Vel, hvis hele greia var et ulykksalig engangstilfelle slik jeg forstår det, er det min overbevisning at hun garantert kommer til - på et eller annet plan - å torpedere forholdet. Hvis på-si'-historien får gå stille og rolig over i historien som den tabben det kanskje var, kan dette paret leve lykkelig til sine dagers ende. Det kan de ikke hvis hun på død og liv må skrifte for ham.

Noe annet er selvsagt utroskap over tid, systematisk og 'med vilje'. Det tyder på en person med slett moral, en u-snill og falsk person. Og saken stiller seg straks annerledes med hensyn til om partneren skal få vite.

En venninne av meg bedro samboeren systematisk samboeren gjennom 15 år - og hun holder fortsatt på... Fordi hun var min venninne holdt jeg kjeft. En vakker dag fikk jeg dette mennesket fullstendig i vrangstrupen og brøt vennskapet. Faktisk skjedde det etter en lang og gripende samtale med hennes samboer som jeg da hadde gått rundt og visst ble bedratt på det verste i 15 år. Jeg er ikke stolt av å ha visst om det der bak ryggen hans. Nuvel... en digresjon...

Oki.. vi er ikke så uenige likevel, da utroskap over tid, og utroskap som ikke er et engangstilfelle som den ene parten angrer stygt på at har skjedd, selvsagt er langt verre og sier mye mer om personen som bedrar.

Jeg er likevel av den oppfattelsen av _jeg_ personlig ville vite det om jeg var den bedratte, rett og slett fordi jeg er av den oppfatelsen av at sånt ikke kan skje, så sant det ikke er noe grunnleggende feil i forholdet og hennes følelser for meg, eventuelt at jeg og hun har oppfatninger om samliv som viker vesentlig fra hverandre, og da ville jeg kvittet meg med henne.

Jeg mener, og det mener jeg veldig bestemt, at utroskap skjer _ikke_ dersom jenta/gutten er i et fungerende forhold, og er det problemer i forholdet som kan brukes som "unnskyldning" for utroskapet, så er den personen som går bort og er utro svært feig som ikke har tatt dette opp med den bedratte part, før hun/han har latt det utvikle seg.

Et sånt menneske ville jeg ikke tilbragt livet sammen med, og jeg ville forventet at hun da fortalte meg det snarest mulig, så jeg ble satt fri til å gå videre, uten henne.

I det minste mener jeg at man bør få dette _valget_ noe man ikke får om den bedratte part aldri får vite.

[Streken]

Forhold og samliv har med tillit å gjøre. Det vil til syvende og sist bli hans evne til tilgivelse som bestemmer utfallet. Tilliten er brutt - kan den noen gang gjenopprettes?

Utroskap skjer likevel. Det som er verst er faktisk at du i dette tilfellet har holdt det skjult så lenge.. holder ham på pinebenken som jeg forstår det. Han vet det er "noe", men du vil ikke si hva. Det vil nok være mer ødeleggende enn selve utroskapen.

Uten å dømme... men hvordan går det an å være utro når man elsker noen "over alt på denne jord"? Er du sikker på at du gjør det - elsker ham så høyt?